Noe av det første jeg la merke til da jeg kom var at en grill ble trillet fram og fyrt opp, så jeg angret nesten at jeg hadde spist lunsj. Mens jeg satt og ventet på kampen ble jeg avslørt som norsktalende av to smågutter, noe de tilsynelatende syntes var utrolig festlig.
I dagens forrige kamp etablerte hjemmelaget kjapt et grep om det som skjedde på banen. Noe slikt grep følte jeg ikke at noen av lagene her tok, og det første kvarteret virket det helt åpent hva som skulle skje videre. Helt åpent hva som skulle skje var det dog ikke da en av de svarthvites forsvarsspillere handset i eget felt. Straffespark, og 1-0.
Knapt ti minutter etter målet fikk vi så litt dramatikk i motsatt ende av banen. Klässbol-keeperen foretok en redning der han tydeligvis landet på en uheldig måte, så han ble liggende og vri seg i smerter mens han fortsatt holdt rundt ballen. Etter en sjekk fra treneren var det klart at han måtte ut, og det virket ikke som om man hadde noen dedikert reservekeeper på plass, så den skadde måtte vrenge av seg trøya og hanskene, så han som overtok kunne kle dem på seg.
Hjemmelaget ble etter å ha tatt ledelsen kanskje hakket mer førende enn de hadde vært innledningsvis, og bare en god redning fra Åmotfors' keeper i overtiden gjorde at det fortsatt sto 1-0 da det ble pause, og jeg kunne gå og teste de nygrilla hamburgerne. Absolutt godkjent breddesnadder, dette!
Ut fra start i andre omgang fortsatte hjemmelaget å dominere kampen, men det varte fortsatt en stund før de noenogtjue frammøtte (samt de enorme mengdene knott som svermet rundt hodet mitt) fikk se flere mål.
Et lite kvarter før slutt endte ballen riktig nok i mål igjen, men denne gangen ble det avvinket for offside, noe jeg fra min relativt dårlige posisjon bak kortlinja mistenker at var riktig. Det tok dog bare et minutt eller to før ballen nok en gang var i nettet, og denne gangen kunne ingen ta fra hjemmelaget scoringen. 2-0.
Tross flere forsøk fra begge lag ble det ikke flere scoringer, og karene fra jern-, papir- og ammunisjons-småbyen Åmotfors måtte slukøret innse at de nok hadde tapt denne kampen. (I motsetning til sist jeg så dem, da de vant stort)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar