I Norge betaler man sjelden eller aldri inngang på så lavt nivå som dette, men i Sverige later det til å være helt vanlig, og når sant skal sies betaler jeg med glede 40 kroner for å komme inn på et stadion hvor det faktisk er tilrettelagt for publikum.
Forsvallen viste seg å være en finfin gressbane ikke langt fra elva (Kanskje ikke så overraskende, navnet tatt i betraktning). Ved samme langside som innbytterbenkene sto et svalganghus hvor de fleste i publikum hadde samlet seg da det var litt utrygt for regn, mens på motsatt side hvor man både kom nærmere banen og noe høyere opp var det satt ut flere benker, hvor undertegnede og to svensker fant plass.
Som i norsk fotball på de laveste nivåene var det bare satt opp en hoveddommer til kampen, mens hvert av lagene stilte med en «linjevakt» som bare hadde som oppgave å markere hvis ballen passerte ut over sidelinja.
Etter 13 minutter fikk vi kampens første scoring, og til flesteparten av de frammøttes skuffelse var det gjestene som åpnet showet. Et hjørnespark ble perfekt plassert på panna til en spiller som enkelt fikk skalle ballen i mål, og det sto 0-1.
Like før det var spilt en halvtime kom det så en utligning, og denne var av det billige slaget. En av kampens store spillere, Robin Gustavsson, lempet avgårde noe som i utgangspunktet så ut til å være en ganske dårlig avslutning. Jeg var overbevist om at keeper kom til å redde, men så så det ut som om han skled i det sleipe gresset, og plutselig sto det 1-1.
Fem minutter før pause kom så samme mann seg gjennom gjestenes forsvar, og mens forsvarsspillerne var mest opptatte av å rope etter en offside de aldri fikk, stormet han videre og satte inn 2-1, et resultat som sto seg til pause.
Pausen ble brukt til å teste pølsene som ble solgt i kiosken på stadion. Disse var fabelaktig gode, og som det ble påpekt på twitter: Det eneste som stoppet dem fra absolutt høyeste karakter var at de ikke hadde lomper, kun brød.
Usaklig gode pølser her! Noe av det beste #breddesnadder jeg har fått i år! pic.twitter.com/BawdExH9vl— Marius Helgå (@MariusHelgaa) September 29, 2018
Begge lag hadde første del av andre omgang hatt flere sjanser, men gode keepere i begge mål hadde avverget scoringer. Etter drøyt halvspilt omgang holdt det dog ikke lenger. 3-1, og nå mistenkte jeg at Mangskog kom til å få det tøft.
Bare to minutter senere fullførte Gustavsson sitt hat-trick med en tredje scoring. Scoringen var attpåtil av det frekke slaget, da han alene med keeper valgte å sette ballen mellom bena på målmannen og rett i mål.
Sju minutter før slutt kom så 5-1, og dette var Gustavssons fjerde scoring! Meget imponerende.
Et par minutter tidligere var vi nok mange som trodde at en annen av Åmotfors' angrepsspillere var ferdigspilt for dagen. I et forsøk på å rekke et innlegg foran mål skled han ut i spagat, og tok seg umiddelbart til lysken mens han hylte litt. Han kom seg overraskende nok på beina igjen for egen maskin, og småhaltende fortsatte han å spille. Dette viste seg å være verdt det, da han to minutter før full tid fikk æren av å fastsette sluttresultatet til 6-1 med en herlig lobb fra omlag 25 meter.
Ballen rakk en tur til inn i målet bak Mangskogs keeper, men denne gangen ble det dømt frispark motsatt vei. Må innrømme etter å ha sett videoen at jeg ikke helt skjønner hvorfor.
Da klokka passerte 90 minutter begynte det å småregne, og dommeren så absolutt ingen grunn til å legge til noe tid. Vi som hadde sett kampen kunne dermed ile til bilene våre og komme oss hjemover uten nevneverdige fuktskader.
Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar