søndag 31. juli 2022

Arvika - Västanvik 3-3

Etter å ha forlatt Karlstad hadde jeg et ganske stramt tidsskjema for å rekke neste kamp, men den lille timen på veien forløp helt smertefritt, og jeg svingte inn foran stadionområdet i Arvika et godt kvarter før avspark. Etter å ha funnet riktig bane (Hvem kunne vite at ikke Viksvallen og Solviksvallen er det samme, og at det ligger to stadioner helt inntil hverandre?) betalte jeg meg inn og var klar for å se division 4-kampen mellom Arvika og Västanvik.

Solviksvallen, hvor kampen skulle gå, er et helt nydelig anlegg, med en overbygd tribune på den ene siden, og en åpen betongtribune på motsatt langside. Bak det ene målet lå garderobebygget, og i enden av dette så jeg de forjettete bokstavene «Kiosk».

Spillerne inntok gressmatta, dommeren tok myntkast, og vi var i gang. I den sterke varmen var det gjestene fra utkanten av Torsby som kom best i gang, men da de etter bare et par minutter kom til en enorm målsjanse var det et nesten-selvmål som holdt på å komme. Det viste seg uansett at om ballen hadde gått i mål ville de blitt reddet av en offside i trekket før, men de skjønte kjapt at sånn kunne de ikke holde på.
    
Et kvarter senere var de gulsvarte meget nær scoring i riktig mål. Ballen smalt i tverrliggeren, men ingen klarte å få ekspedert returen i mål. Selv trakk jeg nå mot den tidligere nevnte kiosken, og kjøpte en deilig kjølende is for å prøve å få ned kroppstemperaturen litt. Isen virket dobbelt kjølende, for straks jeg hadde kjøpt den kom en tykk sky og la seg foran sola. Skyen trodde kanskje den var slem, men der og da var det bare deilig.

Jeg hadde så smått begynt å forberede meg på at omgangen ville ende målløst, da ting plutselig løsnet for hjemmelaget, som egentlig hadde slitt litt i over førti minutter. Både i det 42. og det 43. minutt kunne rødtrøyene juble for scoring, og da dommeren blåste for pause sto det dermed 2-0.

Var ikke dette ille nok, så tok det etter pausen bare FEMTEN sekunder før 3-0 kom. Hadde Västanvik tatt helg i pausen?

Å ligge tre mål under var tydeligvis det sparket bortelaget trengte bak for å komme i gang, og drøye tre minutter etter forrige mål var opphentingen begynt, da et hjørnespark ble ekspedert i mål.

    
Et lite kvarter ut i omgangen var det tydelig at varmen hadde begynt å kreve sitt. Selv om det nå og da seilte opp en sky som dempet den varste solsteiken, så var det veldig varmt, og når skyene forsvant var det helt grusomt. Det virket ikke som om det var planlagt drikkepauser, men da 3-4 spillere lå nede med kramper samtidig oppsto det iallfall et stopp i spillet som var så langt at de fleste sørget for å få i seg mer væske før spillet ble gjenopptatt.

Rett før det var spilt tjue minutter fikk Västanvik et frispark som ble slått inn i feltet. Det må være lov å si at Arvikas målvakt kanskje ikke opptrådte helt optimalt her, og ballen ble banket inn til 3-2, skulle opphentingen fullføres?

Joda, det tok bare noen få minutter før vi hadde fått balanse i regnskapet, og det sto 3-3. Hjemmepublikummet så på det som skjedde med sjokk og vantro! Da andre omgang var 15 sekunder gammel så jo alt så bra ut?

Foran omlag åtti tilskuere fikk vi så en avslutning på kampen som svingte fram og tilbake. Arvika hadde et skudd som så så farlig ut at dommeren måtte bort og dobbeltsjekke at det ikke var noe hull i målnettet, mens Västanvik for meg virket å ha et ørlite overtak, uten at de klarte å frambringe flere sjanser.

Flere minutter på overtid kom så Arvika til nok en enorm sjanse, men også denne ble misbrukt, og dermed endte kampen uavgjort 3-3. Begge lag var nok litt misfornøyde, men jeg mistenker at hjemmelaget var grusomt irriterte over å ha kastet bort det som så ut som en klink sikker seier da de ledet 3-0. Som en klok mann en gang sa: Det endte 3-3, men kunne like gjerne blitt motsatt resultat!

Jeg satte kursen hjemover gjennom Värmlands dype skoger, men så ikke flere hvite elger. (Derimot så jeg tilsammen fem brune elger etter jeg hadde kommet meg over til Norge igjen). Vel hjemme ble en deilig middag stelt i stand, og jeg kunne samle krefter for en ny utflukt neste dag.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar