Tromsdalen - Jerv 0-1

Søndag morgen var det igjen ut på tur, og etter en noe shaky flytur landet jeg på Langnes, og ble plukket opp av Jon-Vidar som tok meg med inn til fastlandet. Mens han lette etter parkeringsplass stormet jeg inn på arenaen hvor det skulle spilles kvalikplass mellom andreplassene i de to avdelingene i andredivisjon, Tromsdalen og Jerv.

Det var ikke spilt mer enn 10 sekunder da jeg inntok tribuna, og etter å ha tatt panoramabildet dere ser over tok jeg plass sammen med Henrik som også ville se om dalingene var i stand til å utnytte bedre opprykkssjansen de ikke fikk brukt mot Lyn i fjor. Innledningsvis så det slett ikke så verst ut for blåtrøyene på den stadig mer snødekte kunstgressmatta, og etter et drøyt kvarter endte ballen i mål etter et frispark nesten fra hjørneflagget.

Dessverre for hjemmefansen annullerte dommeren scoringen for en hendelse i feltet, og like etter sendte han i tillegg spillerne i garderoben mens brøytemannskapene måtte trå til og fjerne snø fra banen. Det ble over ti minutter stopp i spillet, men heldigvis sluttet det også å snø nå, så det var håp om bedre forhold framover.

Jerv-trener Bohinen måtte ha brukt stoppet i spillet godt, for da spillerne var tilbake på banen igjen tok sørlendingene mer over. Kanskje de var motivert av NTF-sjef Jens Haugland som også hadde dukket opp, iført en caps som om man myste litt hadde Jervs farger? Det sto likevel fortsatt 0-0 da dommeren etter hele 13 overtidsminutter blåste av første omgang.

Det hadde begynt å snø litt igjen mot slutten av omgangen, noe som gjorde det enda mer fristende å skaffe seg en vaffel i pausen. At denne attpåtil var litt varm så man fikk gjenopplivet fingertuppene litt var ekstra herlig, så det var med nye krefter jeg etter å ha sagt takk for sist til Jerv-boss Jon Ole igjen stablet meg opp på den snødekte tribuna for å se andre omgang.

Fem minutter inn i omgangen sto jeg akkurat og avla rapport til 4-4-2 Radiosporten da det plutselig ble en totalkollaps i TUIL-forsvaret. Jervs spillere og de få supporterne som var på stadion kunne juble for å ha tatt ledelsen 0-1, til stor fortvilelse for hjemmesupporterne.

Jerv hadde nå en svært god periode, og mens vaktene på tribuna hadde sin fulle hyre med å kjefte på unger som kastet snøballer mot banen, og den gamle TIL-keeperen Gudmund Kongshavn holdt på å påføre seg store skader da han skled i trappa, så hadde TUILs spillere sin fulle hyre med å unngå flere baklengsmål. De så likevel ut til å være i ferd med å ri av stormen da dommeren med under ti minutter igjen av ordinær tid ga gultrøyene et straffespark. Straffen ble reddet, og da returen ble hamret i mål hadde dommeren blåst, sannsynligvis fordi han som satte den inn hadde vært for tidlig inne i feltet.

I sluttminuttene kom Tromsdalen til noen helt ville sjanser, men da fem lange overtidsminutter var slutt sto det fortsatt 0-1, og Jerv kan bruke den neste uka til å forberede seg til returoppgjøret med ett måls forsprang.

Jeg tok nå med meg Henrik og hans Brøndby-supporterkompis Absalon og fant igjen Jon-Vidar, som effektivt ekspederte oss i retning Alfheim stadion hvor vi skulle se kampen som var grunn til at jeg hadde tatt turen nordover denne novembersøndagen.

Jerv - Start 0-1

Etter å ha forlatt Vigeland forløp kjøreturen østover rimelig hendelsesfritt, og jeg kom fram til Grimstad. Her var det klart for kamp på en bane jeg har besøkt et par ganger før, men denne gangen var det verken det lille derbyet jeg så første gang, eller TIL-kamp som da jeg var her sist, men derimot det STORE sørlandsderbyet, Jerv mot Start i OBOS-ligaen som sto for tur.

Etter å ha deponert bilen et lite stykke unna stadion plukket jeg med meg kameraene mine og trasket avgårde for å finne ut hvor jeg skulle få tak i fotovest. Etter å ha blitt sendt i feil retning to-tre ganger ble jeg endelig henvist til presserommet, hvor hun som hadde ansvaret selvsagt ikke var å se noe sted. Hun dukket heldigvis snart opp, og jeg fikk utdelt en selvlysende vest med Jerv-logo, og et adgangskort som lot meg ferdes stort sett hvor jeg måtte ønsker.

Jeg tuslet rundt banen, og kom fram til borteinngangen akkurat i tide til å få se bortesupporternes corteo komme over bakketoppen og valse ned mot inngangen, hvor vaktene hadde sin fulle hyre med å grave fram bortgjemte ølbokser og pyrotekniske effekter.

Blant de innkommende gulsvarte supporterne møtte jeg opptil flere kjente, som uten unntak var i et fremragende humør. Det var tydelig at alle spor til nervøsitet var blitt forsøkt drukket ihjel, noe som nok hadde fungert greit for de fleste.

Mens jeg tuslet rundt og fotograferte ble jeg plutselig oppsøkt av en annen fyr med fotovest, som viste seg å snakke litt gebrokkent engelsk. Dette viste seg å være den tyske banehopperen Andreas, som var på en drøy ukes norgesturné, og som hadde blitt tipset av den oslobaserte tyskeren Jan om at jeg også var på kampen. Jeg opplevde altså at tyskeren kom og hilste på meg, og ikke motsatt. Jeg er spent på om dette godkjennes som å ha hilst på tyskeren.

Sammen med Andreas fikk jeg se kampen bli satt i gang, og før det var spilt to minutter satte gjestene fra Sørlandets hovedstad ballen i mål etter et hjørnespark.

Gledeseksplosjon på et allerede imponerende bortefelt!

Har ikke tenkt å si så mye mer om resten av kampen. Dere får nøye dere med noen highlights fra tribunene.

Tross noen gode perioder i andre omgang, flere mål fikk vi ikke denne lørdagskvelden, og da dommeren en god del minutter på overtid blåste av sto det fortsatt 0-1, og Start-supporterne kunne sammen med spillerne feire tre poeng og fortsatte «bragging rights» i sør, mens Jerv går en svært skummel serieinnspurt i møte.

Jeg møtte igjen Stian og Lars Martin da jeg forlot stadion, men da jeg svingte til venstre for å finne igjen bilen satte de kursen ned mot Grimstad sentrum i jakt på et skjenkested som ville ta imot glade Start-supportere. Selv satte jeg kursen hjemover, og kom etter noen timer fram med tre nye baner under beltet, og et riktig så morsomt derby som bonuskamp.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Jerv - Tromsø 1-1

Etter de to siste dagenes breddefotball var det søndag endelig duket for litt toppfotball. Jeg sjekket ut av hotellet, fant tre andre Forza Tromsø-karer, og satte turen østover fra Kristiansand. Etter en fin liten kjøretur kom vi til Grimstad, og jeg slapp de andre av i sentrum mens jeg dro opp til stadion hvor eliteseriekampen Jerv - Tromsø skulle spilles senere på dagen.

Jeg hadde fått avtalt med Jervs daglige leder Jon Ole som jeg kjenner litt til fra hans tid i Grorud at jeg skulle få plugge min elektriske kjølebag inn på klubbhuset der til etter kampen, så vi skulle ha kald drikke tilgjengelig på veien hjemover. Det gikk veldig greit å få levert denne, og deretter fant jeg en parkeringsplass i grei avstand fra stadion, og tuslet derfra ned til sentrum og fant igjen de andre.

Etter hvert kom det også en rutebuss fra hovedstaden med fler TIL-supportere, og vi inntok det lokale vannhullet vi hadde avtalt å tilbringe dagen på. Hit kom det etter hvert også enda flere rødhvite, og det viste seg også at dette var Svaberget, Jerv-supporterklubben, sin samlingsplass, så vi fikk sunget litt om kapp og hilst på gamle kjente, samt inntatt litt næring.

Kampstart nærmet seg, og vi spaserte opp bakkene fra sentrum og inntok bortefeltet, hvor det samlet seg fler og fler folk. Vi hadde på forhånd tenkt at vi neppe ble så mange fler enn kanskje tjue, men da kampen ble blåst i gang hadde vi passert 70, og enda kom det sigende noen sent ankomne, så på det meste må vi ha vært nærmere 90 bortesupportere.

Jeg startet kampen med å være litt muggen på vertskapet, som insisterte på at om vi skulle stå måtte vi stå bakerst på nederste nivå på tribuna, og ikke foran ved gjerdet der jeg vanligvis står, men jeg lot heldigvis ikke dette ødelegge dagen for meg. Det som derimot lenge så ut til å skulle ødelegge dagen var da Jerv like før halvtimen var spilt fikk et hjørnespark som endte med å bli hamret i mål til 1-0.

Heldigvis tok det ikke mange minuttene etter dette før jeg fikk grunn til å røske opp storflagget og veive som en gal. Moses hadde delt Rødehavet og satte inn 1-1, noe jeg i all beskjedenhet må si var en fortjent utligning, da TIL hadde vært meget sterke fram til dette.

Resten av omgangen forløp målløst, så det sto fortsatt 1-1 da lagene gikk i garderoben, og jeg etterhvert trakk mot kiosken hvor det var en voldsom kø.

Jeg kjøpte den noe ukonvensjonelle kombinasjonen av en saftis og en solbærtoddy, og oppdaget at det å bite av en bit is, og så drikke varm toddy mens jeg hadde den i munnen var en helt suveren måte å få dette i seg på!

Andre omgang fortsatte Tromsø å være førende, men dessverre lot ikke de gulblå sørlendingene seg overliste, og det så lenge ut til at dette skulle være et langt gjesp, sett bort fra ganske bra innsats fra tribuneplass, hvor både gammel og ung bidro for fullt i synginga.

Ca halvveis ut i omgangen startet så dagens lille dramatikk. Medsupporter Margret gjorde meg oppmerksom på en fyr som sto litt i overkant nært det lave gjerdet som skilte bortefeltet fra resten av hovedtribuna, så jeg flyttet meg litt nærmere flagget i fall dette skulle vise seg å være en som var ute etter å «komme på besøk» til oss for å ta med seg en suvenir. Jeg oppdaget raskt at dette nok var smart, da det kom til munnhuggeri mellom ham og en vakt som faktisk måtte dytte ham tilbake over gjerdet, og da han i tillegg fikk forsterkninger fra to andre forventet jeg at nå kunne det bli hett her.

Ute på banen kom begge lag til noen mer eller mindre kvalifiserte sjanser, mens på tribuna ble de tre «tøffingene» bortvist fra området ved gjerdet etter å ha slengt noen langfingre og ufine gloser i retning enten oss eller vaktene. Ikke lenge etter så jeg så at de samme tre på ny hadde inntatt enden av tribuna, men nå helt øverst, hvor det viste seg å ikke være så enkelt å komme seg over til bortefeltet som de nok først hadde håpet. Vaktene ble snart oppmerksomme på at de på ny prøvde seg, og de ble igjen sendt lenger bort på tribuna.

Jeg så like etter dette at de tre forsvant i retning inngangspartiet i motsatt ende av banen fra der vi sto, og gjorde en av vaktene oppmerksom på dette, og antydet at det ikke ville overraske meg så veldig om de nå kom og prøvde å komme seg inn gjennom borteinngangen. Han jeg snakka med repliserte med «Da må de jo være helt dumme», noe jeg ikke kunne gjøre annet enn å si «Det er vel ikke så mye de har gjort i kveld som tyder på noe annet…» til. Det viste seg raskt at jeg hadde rett i mine antakelser. Det ble snart litt oppstyr bak bortetribuna, og da kampen nærmet seg slutten og de tre musketerer fortsatt befant seg i området vi snart skulle passere for å komme seg ut fant vaktene det best å tilkalle politipatruljen som befant seg på stadion i anledning kampen. Da politiet endelig kom var kampen over, og folk hadde begynt å gå, så det som skjedde var at noen ble frastjålet et TIL-skjerf, og så løp de tre avgårde for å unngå å bli tatt av politiet.

Kampen var som sagt over, det hadde ikke kommet flere mål, så hvert av lagene fikk ett poeng. Dette var nok hjemmelaget mest fornøyd med, men sånn er fotballen: Man må score fler enn motstanderen for å vinne kampen. For sikkerhets skyld ble vi mest aktive supporterne bedt om å vente noen minutter før vi forlot stadion, men da vi endelig fikk gå møtte vi ingen problemer, og jeg kunne hente kjølebagen igjen og sammen med Arne, Ruben og Margret sette kursen tilbake mot hovedstaden med god tilgang på kald drikke (Og et forferdelig høyt behov for pissepauser blant enkelte av de involverte!)

Alt i alt en fin opplevelse på Levermyr (Hvor jeg hadde vært en gang før, men da ikke som supporter), og vaktene og politiet fortjener ros for sin håndtering av situasjonen som oppsto, og i tillegg fortjener Jerv-sjef Jon Ole masse skryt for at jeg fikk låne litt strøm av ham!

Sandnes Ulf - Jerv 3-1

Drøye to uker etter min forrige kamp, opprykksfesten på Raufoss, var det igjen duket for utflukt, og denne gang var det endelig tid for litt vaskeekte banehopping igjen. Jeg hadde jo opprinnelig tenkt å ta turen til Sandnes for å se åpningskampen i årets OBOS-liga, Sandnes Ulf - Tromsø, i helga som innledet påsken, men ikke bare ble det umulig å reise dit da, kampen ble også avlyst. Etter en begivenhetsløs flytur hoppet jeg som på sist besøk på Jæren på buss 42, men denne gang tok jeg ikke toget videre. Etter å ha soset rundt litt i sentrum, og spist et halvt horn med ost og skinke (men uten piffi og ikke varmet, til sjokk for lokalbefolkningen), tuslet jeg opp mot stadionområdet. På veien dit fikk jeg tatt en haug med bilder til #stadionhjerte, da området rundt gamle Sandnes stadion er smekkfullt av fotballbaner av ulike slag. Til slutt fant jeg dagens åsted, ØsterHus arena, og skjønte at jeg var så tidlig ute at her fikk jeg tid å inspisere anlegget grundig på utsiden før jeg kunne gå inn. Med en knapp time igjen til avspark kunne jeg så endelig entre landets ferskeste toppfotballarena og la meg imponere av hva de har fått til.

Etter et Juventus-inspirert lysshow (Som nok hadde vært veldig mye mer imponerende om kampen ikke gikk klokka 1300) nærmet avspark seg, men ikke alt gikk så smooth som arrangøren nok hadde håpet. Speaker måtte ta presentasjon av hjemmelaget uten hjelp fra storskjermen, og han som hadde ansvaret for banen slet voldsomt med å få kontakt med de som skulle løpe ut og rydde vekk sponsorseilet fra midtsirkelen. Til slutt var uansett alt klart, og kampen kunne begynne.

Hjemmesupporterne «Gaukereiret» slet selvsagt noe med oppmøtet i forbindelse med kamptidspunktet, men var 10-12 personer som holdt et etter forholdene greit trøkk i sørenden av banen. I nordenden var elevene fra toppidrettsskolen som holder til på stadion innkalt som publikum, og her var det derimot et voldsomt liv gjennom hele kampen. Dersom ingen av setene på den kortsiden ble skadet i løpet av de nitti minuttene som ble spilt er det nesten mirakuløst.

Jerv fikk en ganske tung start på kampen, da de alt etter syv minutter måtte bytte ut en spiller, og akkurat i det jeg var begynt å tenke at nå hadde hjemmelaget styrt så mye at om de ikke scorer nå, så får de nok et baklengs imot, så blåste dommeren og pekte på straffemerket. Den tidligere Sander, FuVo og Elverum-spissen Kent Håvard Eriksen gjorde ingen feil, og det sto 1-0.

5-6 minutter senere kom så en situasjon hvor ballen aldri ble klarert, og til slutt endte ballen nok en gang i nettet bak Jerv-keeperen. Hvem målscoreren var? Kent Håvard Eriksen.

Etter dette jevnet spillet seg noe ut, men ingen av lagene kom til noe særlig med store sjanser. Litt før pause kom et redningshelikopter i lav høyde rett over stadion, og om det var dette som inspirerte gjestene vet jeg ikke, men like etter satt reduseringen i mål etter et hjørnespark.

I pausen ble den lokale bankens ildsjelpris delt ut til en av Sandnes Ulfs bautaer, Pål Thornes, og så kunne kampen starte igjen. Tross at det etter reduseringen før pause bare var ett måls ledelse kunne det nå virke som om hjemmelagets førsteprioritet var å hindre flere baklengs, og ikke å score flere selv. Jerv fikk nå styre mye mer av det som skjedde på banen enn de hadde gjort før hvilen, uten at det genererte de helt store mulighetene.

Jeg satt med en følelse av at det nok kunne komme flere scoringer i kampen, men hvilken vei de skulle komme ville jeg ikke prøvd å spå, og i det vi entret overtid begynte jeg å undres på om dette ikke kom til å skje. Den gamle TIL-helten Christian Landu-Landu hadde blitt byttet inn på tampen, og alt rukket å sparke ned en av gjestenes spillere, da han selv plutselig ble utsatt for det samme. Å sparke ned en forsvarsspiller er for en spiller i angrep ganske ufarlig, mens for en forsvarsspiller å sparke ned noen er risikoen veldig mye høyere. Dette fikk Jerv erfare da de fikk et nytt straffespark mot seg, og de lyseblå virkelig fikk mulighet til å punktere kampen. Mens Landu-Landu lå ute bak mål og fikk behandling gjorde Kent Håvard Eriksen seg igjen klar til å skyte, men tremålsscorer ble han ikke i dag. Keeper reddet straffen, men en av lagkameratene til Eriksen stormet fram, nådde returen og hamret den i mål, så 3-1 sto det uansett.

3-1 sto seg til kampen var over tross at hjemmelaget måtte fullføre med ti mann pga skaden til Landu-Landu, så etter at «Gaukereiret» forgjeves hadde stått i mange minutter etter kamp og sunget at de ville se trener Landro danse tuslet jeg igjen ned til sentrum, konsumerte en meget god hamburger og tok bussen tilbake ut til flyplassen. Ved ankomst her så jeg at jeg kanskje kunne rukket flyet før det jeg hadde billett med, men dessverre gadd jeg ikke stresse gjennom sikkerhetskontrollen for å prøve å grine meg til å få være med dette.

Jeg sier dessverre, fordi da avgangstiden for mitt fly nærmet seg tikket det inn melding om at avgangen ville bli utsatt, og det kom melding på høytalerne om at man hadde et teknisk problem som måtte løses. Etter flere nye meldinger om "ny info om et kvarter" endte det etter en time med at vi fikk tildelt et nytt fly, og jeg kom meg dermed hjem bare halvanna time forsinka, samtidig som jeg opprettholdt tradisjonen med at fotballturer i desember ikke skal være helt problemfri. (2017, 2018, 2019).

Jerv - Arendal 2-3

Jobben sendte meg til Arendal for å delta på Arendalsuka, så da benytta jeg noen fritimer til å stikke til Grimstad for å se lokaloppgjøret mellom Jerv og Arendal, og dermed få kryssa ut Levermyr Stadion som stadion nummer 90 i appen! Brukte facebook til å få instrukser fra Arendals-supporterne om hvilken buss jeg skulle ta hvor og når, og fulgte disse til punkt og prikke.

Ankom ganske tidlig, og mens jeg venta på at portene skulle åpne (strekkodeleserne i porten virka visstnok ikke før én time før kamp), fikk jeg både tatt en selfie med hjemmelagets jervemaskot, og kjøpt to gule lodd. Y 62 og Y 63!

Da lagene starta oppvarminga ble Rage Against The Machine spilt på høyttaleranlegget, definitivt plusspoeng til de gulblå fra Grimstad (Selv om noe av musikken som kom etterpå trakk litt ned). Da borte-ultrasene ankom ble det fyrt opp litt uautorisert pyro, mens da lagene marsjerte inn på banen var det tid for autorisert pyro.

Hjemmelaget startet kampen best, men da Arendal-keeper Anders Gundersen pådro seg et SVÆRT stygt beinbrudd alt etter fire minutter, og det ble et langt opphold i spillet mistet de litt initiativet.

Går hardt for seg i lokaloppgjøret mellom Jerv og Arendal. Sistnevntes keeper ut med beinbrudd i førsteomgang... #OBOSLigaen pic.twitter.com/9UEPBPQm3C

— Thomas Salvesen (@salvis205) August 16, 2017

Etter dette oppholdet i spillet var gjestene langt mer med, og da kampens første scoring kom etter en halvtimes spill var det de hvitkledde gjestene som kunne juble! Det så dog ut som om dette fikk Grimstadværingene til å våkne, og det skulle bare ta to minutter før de hadde kvittert (og jeg nok en gang kunne twitre om viktigheten av å klarere).

Resten av omgangen hadde nok hjemmelaget et lite overtak, men det var aldri snakk om noen overkjøring. Nesnas store sønn Ulrik Reinaldo Berglann spilte for øvrig etter min mening en svært god første omgang, men ble mer anonym etter pause. Som en naturlig følge av keeperskaden og det lange avbruddet ble det lagt til godt med tid (over sju minutter) i første omgang, og dette klarte arendalittene å utnytte! Jerv var rystet, og lagene gikk til pause med 1-2 på scoringstavla.

Etter pause virka det som om hjemmelaget hadde sovna igjen, og etter bare ett minutt var stillingen blitt 1-3! Forza Arendal og de øvrige på bortefeltet (som forresten var tidenes merkeligste bortefelt. Det viste seg at de 7 borteste setene på hver rad i det ordinære feltet også var solgt til bortesupportere, selv om det var på samme side av skillegjerdet som hjemmesupporterne og oss nøytrale) jublet som gale i den enorme megafonen sin!

Da knapt en time var spilt fikk Jervs Gomes stjernetreff og reduserte til 2-3, men flere mål enn dette ble det ikke, og den største dramatikken i resten av kampen kom kanskje da en Arendal-forsvarer fikk seg en smell og gikk i bakken og ble liggende, keeper kastet ballen ut, og Jerv brukte innkastet etterpå til å starte et angrep. Gjestene østfra ble mildt sagt lite imponerte over fair play-ånden i dette.

En fartsfylt og spennende kamp, et fint stadion, og en fæl skade som jeg håper Gundersen kommer tilbake fra! God bedring!

PS: Da resultatet av loddtrekningen ble lest opp viste det seg at sjuendepremie gikk til Y 63, og jeg kunne hente en fin sekk full av reklamestæsj fra en av sponsorene. I tillegg rakk jeg akkurat en buss tilbake til Arendal (etter å ha løpt over en ganske tett trafikkert gate, beklager hvis jeg skremte noen sjåfører), så alt var bare fryd og gammen!