Jerv - Tromsø 1-1

Etter de to siste dagenes breddefotball var det søndag endelig duket for litt toppfotball. Jeg sjekket ut av hotellet, fant tre andre Forza Tromsø-karer, og satte turen østover fra Kristiansand. Etter en fin liten kjøretur kom vi til Grimstad, og jeg slapp de andre av i sentrum mens jeg dro opp til stadion hvor eliteseriekampen Jerv - Tromsø skulle spilles senere på dagen.

Jeg hadde fått avtalt med Jervs daglige leder Jon Ole som jeg kjenner litt til fra hans tid i Grorud at jeg skulle få plugge min elektriske kjølebag inn på klubbhuset der til etter kampen, så vi skulle ha kald drikke tilgjengelig på veien hjemover. Det gikk veldig greit å få levert denne, og deretter fant jeg en parkeringsplass i grei avstand fra stadion, og tuslet derfra ned til sentrum og fant igjen de andre.

Etter hvert kom det også en rutebuss fra hovedstaden med fler TIL-supportere, og vi inntok det lokale vannhullet vi hadde avtalt å tilbringe dagen på. Hit kom det etter hvert også enda flere rødhvite, og det viste seg også at dette var Svaberget, Jerv-supporterklubben, sin samlingsplass, så vi fikk sunget litt om kapp og hilst på gamle kjente, samt inntatt litt næring.

Kampstart nærmet seg, og vi spaserte opp bakkene fra sentrum og inntok bortefeltet, hvor det samlet seg fler og fler folk. Vi hadde på forhånd tenkt at vi neppe ble så mange fler enn kanskje tjue, men da kampen ble blåst i gang hadde vi passert 70, og enda kom det sigende noen sent ankomne, så på det meste må vi ha vært nærmere 90 bortesupportere.

Jeg startet kampen med å være litt muggen på vertskapet, som insisterte på at om vi skulle stå måtte vi stå bakerst på nederste nivå på tribuna, og ikke foran ved gjerdet der jeg vanligvis står, men jeg lot heldigvis ikke dette ødelegge dagen for meg. Det som derimot lenge så ut til å skulle ødelegge dagen var da Jerv like før halvtimen var spilt fikk et hjørnespark som endte med å bli hamret i mål til 1-0.

Heldigvis tok det ikke mange minuttene etter dette før jeg fikk grunn til å røske opp storflagget og veive som en gal. Moses hadde delt Rødehavet og satte inn 1-1, noe jeg i all beskjedenhet må si var en fortjent utligning, da TIL hadde vært meget sterke fram til dette.

Resten av omgangen forløp målløst, så det sto fortsatt 1-1 da lagene gikk i garderoben, og jeg etterhvert trakk mot kiosken hvor det var en voldsom kø.

Jeg kjøpte den noe ukonvensjonelle kombinasjonen av en saftis og en solbærtoddy, og oppdaget at det å bite av en bit is, og så drikke varm toddy mens jeg hadde den i munnen var en helt suveren måte å få dette i seg på!

Andre omgang fortsatte Tromsø å være førende, men dessverre lot ikke de gulblå sørlendingene seg overliste, og det så lenge ut til at dette skulle være et langt gjesp, sett bort fra ganske bra innsats fra tribuneplass, hvor både gammel og ung bidro for fullt i synginga.

Ca halvveis ut i omgangen startet så dagens lille dramatikk. Medsupporter Margret gjorde meg oppmerksom på en fyr som sto litt i overkant nært det lave gjerdet som skilte bortefeltet fra resten av hovedtribuna, så jeg flyttet meg litt nærmere flagget i fall dette skulle vise seg å være en som var ute etter å «komme på besøk» til oss for å ta med seg en suvenir. Jeg oppdaget raskt at dette nok var smart, da det kom til munnhuggeri mellom ham og en vakt som faktisk måtte dytte ham tilbake over gjerdet, og da han i tillegg fikk forsterkninger fra to andre forventet jeg at nå kunne det bli hett her.

Ute på banen kom begge lag til noen mer eller mindre kvalifiserte sjanser, mens på tribuna ble de tre «tøffingene» bortvist fra området ved gjerdet etter å ha slengt noen langfingre og ufine gloser i retning enten oss eller vaktene. Ikke lenge etter så jeg så at de samme tre på ny hadde inntatt enden av tribuna, men nå helt øverst, hvor det viste seg å ikke være så enkelt å komme seg over til bortefeltet som de nok først hadde håpet. Vaktene ble snart oppmerksomme på at de på ny prøvde seg, og de ble igjen sendt lenger bort på tribuna.

Jeg så like etter dette at de tre forsvant i retning inngangspartiet i motsatt ende av banen fra der vi sto, og gjorde en av vaktene oppmerksom på dette, og antydet at det ikke ville overraske meg så veldig om de nå kom og prøvde å komme seg inn gjennom borteinngangen. Han jeg snakka med repliserte med «Da må de jo være helt dumme», noe jeg ikke kunne gjøre annet enn å si «Det er vel ikke så mye de har gjort i kveld som tyder på noe annet…» til. Det viste seg raskt at jeg hadde rett i mine antakelser. Det ble snart litt oppstyr bak bortetribuna, og da kampen nærmet seg slutten og de tre musketerer fortsatt befant seg i området vi snart skulle passere for å komme seg ut fant vaktene det best å tilkalle politipatruljen som befant seg på stadion i anledning kampen. Da politiet endelig kom var kampen over, og folk hadde begynt å gå, så det som skjedde var at noen ble frastjålet et TIL-skjerf, og så løp de tre avgårde for å unngå å bli tatt av politiet.

Kampen var som sagt over, det hadde ikke kommet flere mål, så hvert av lagene fikk ett poeng. Dette var nok hjemmelaget mest fornøyd med, men sånn er fotballen: Man må score fler enn motstanderen for å vinne kampen. For sikkerhets skyld ble vi mest aktive supporterne bedt om å vente noen minutter før vi forlot stadion, men da vi endelig fikk gå møtte vi ingen problemer, og jeg kunne hente kjølebagen igjen og sammen med Arne, Ruben og Margret sette kursen tilbake mot hovedstaden med god tilgang på kald drikke (Og et forferdelig høyt behov for pissepauser blant enkelte av de involverte!)

Alt i alt en fin opplevelse på Levermyr (Hvor jeg hadde vært en gang før, men da ikke som supporter), og vaktene og politiet fortjener ros for sin håndtering av situasjonen som oppsto, og i tillegg fortjener Jerv-sjef Jon Ole masse skryt for at jeg fikk låne litt strøm av ham!