Bryne - Egersund 2-1

Hadde bestemt meg for å ta turen vestover denne lørdagen, da det var en av svært få gjenstående muligheter i år for å få sett fotball på et stadion jeg ikke hadde besøkt før. Destinasjonen var Bryne på Jæren, så etter en humpete flytur til Sola, en kronglete busstur til Sandnes, en kjapp hamburger der, tog videre til Bryne, og en kort spasertur fra stasjonen fant jeg fram til et til andredivisjon å være svært flott stadion. Her skulle allerede opprykksklare Bryne møte sin nabo i sør og arge rival Egersund for et oppgjør hvor utgangspunktet var svært enkelt: Vinner Egersund får de spille opprykkskvalifisering mot Skeid, vinner de ikke får Asker eller Vard Haugesund den kvalifiseringsplassen.

Ved ankomst satte jeg meg på en benk og hørte litt på Pyro&Pivo, men før jeg visste ordet av det kom en rødkledd fyr med utallige Bryne-skjerf hengende fra livet bort og hanka tak i meg og inviterte meg inn på klubblokalet til supporterklubben «B-gjengen», hvor jeg fikk bivåne litt av hvert i minuttene inn mot kampstart. Blant annet en sent ankommende Bjørn Ege (Ja, han som en gang Bryne berget plassen brukte NRK til å gi fruen beskjed om å gå og melke kyrne, for han hadde andre ting å gjøre) som foretok en kjapp barbering før avspark! Veldig trivelig gjeng!

Når kampstart nærmet seg inntok jeg tribunen, og fikk se supportere og sponsorer hylle de som var utpekt som årets spillere for sesongen, før kampen ble sparket i gang. Hjemmelaget gikk rett i angrep, og etter ganske nøyaktig ti sekunders spill ble det blåst straffespark! Stemningen var på topp, men straffesparket ble reddet.

Dommeren må ha sett noe ureglementert, for han pekte på nytt på straffemerket. Bryne fikk en ny sjanse, og denne gang ble ballen hamret i mål. 1-0 med 1:30 på klokka.

Egersund, som visste at om de ikke vant denne kampen, så var sesongen ferdig for i år og også 2021 kom til å bli tilbragt i andredivisjon lot seg tydeligvis inspirere av den raske scoringen til hjemmelaget. Fra avspark tok det kun sekunder før ballen igjen lå i målnettet, og denne gang var det altså gjestene som hadde utlignet. 1-1, og godt under tre minutter spilt.

For en nøytral tilskuer på Jæren var jo dette en bortimot optimal start på kampen, men etter dette bestemte tydeligvis Bryne seg for at de ville ikke ha flere lag enn nødvendig fra Rogaland i neste års førstedivisjon. Alle de største mulighetene kom foran Egersund-målet, og det føltes ganske fortjent da Holtan ble tomålsscorer like før omgangen var halvspilt.

Like før pause kom så EIK til en enorm sjanse på en kontring, men ballen traff stolpen, og det sto dermed fortsatt 2-1 da lagene tuslet i garderoben.

I første omgang hadde mye av spillet foregått i motsatt ende av banen fra meg, så jeg så fram til at dersom kampbildet ikke forandret seg ville jeg få veldig mye action foran der jeg satt i andre omgang. Så feil kan man ta! Bryne hadde tydeligvis bestemt seg for at nå skulle de kontrollere dette inn, så Egersund var nesten konstant i angrep gjennom andre omgang. De få besøkene rødtrøyene hadde på «min» banehalvdel var kjappe kontringer, men ingen av dem endte med scoring.

Egersund begynte mot slutten av kampen å bli ganske desperate, mens Bryne lot til å ha funnet ut hvor terskelen for å stoppe angrep tidlig uten å få gule kort lå. Dette medførte at bortelaget i sluttminuttene i stor grad måtte basere seg på å pumpe ballen fram mot feltet på lange frispark, men Bryne red av bølge etter bølge uten å slippe inn flere mål. Da speaker kunne melde at ei heller samfylkingene i nord, Vard, vant sin kamp var det stor jubel blant hjemmesupporterne, som da kampen ble blåst av kunne feire seriegullet med rød røyk sammen med spillerne.

Jeg takket for meg og forlot stadion, for å bli plukket opp av en Viking-supporter (for anledningen i sivil) som skysset meg tilbake til flyplassen. Her var omtrent alt stengt, men jeg rakk heldigvis akkurat kiosken før den stengte, så jeg sultet iallfall ikke ihjel de tre timene jeg hadde å vente før SAS igjen tok meg østover, denne gangen på rekordtid i den sterke medvinden. (For øvrig var også hele A-laget til Viking med samme fly, og jeg fikk en strøm av «kreative» forslag på snapchat til hva jeg kunne gjøre med Tommy Høiland som var plassert et par seter foran meg i flyet. Ingen populær mann i det segmentet av fotball-Norge jeg har på snapchat kan jeg avsløre.)