Viser innlegg med etiketten if karlstad. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten if karlstad. Vis alle innlegg

søndag 20. september 2026

Enköping SK - IF Karlstad Fotboll 2-2

Etter den korte kjøreturen fra dagens andre kamp gikk det heldigvis svært greit å finne parkering utenfor stadionet jeg nå skulle besøke. Jeg gikk den korte veien fra bilen og mot det imponerende inngangspartiet, hvor det bare var å gå rett inn i dag fordi man hadde gratiskamp støttet av haugevis av sponsorer, og så var jeg klar for å se kamp i Ettan Norra, nivå tre i den svenske herrefotballen, mellom Enköping SK og Karlstad Fotboll.


Som sagt var det en storslått inngangsport her, og når jeg var inne var det også en staselig hovedtribune jeg fikk se. På motsatt side av gressbanen, som var omkranset av blå løpebaner, lå det også et par mindre tretribuner, så her var det god plass, for publikumstilstrømningen var ikke akkurat enorm selv om billettene var gratis.

Kampen var svært viktig for begge lag, da en seier ville melde dem på for fullt i kampen om den viktige andreplassen i divisjonen som gir opprykkskvalifisering. Frustrasjonen var derfor stor hos värmlänningene da dommeren etter et kvarters tid pekte på straffemerket. 1-0, og stor jubel hos hjemmefansen.


Etter dette benyttet jeg anledningen til å inspisere kiosken, hvor de til min store lettelse godtok betaling med bankkort, så jeg fikk sikret meg en hamburger som ville holde meg i live til jeg kom meg i hus igjen på kvelden.

Da burgeren var fortært så jeg resten av første omgang fra motsatt side av banen, men flere mål fikk jeg ikke se. Jeg følte likevel at jeg neppe hadde sett dagens siste mål, selv om det fortsatt bare sto 1-0 til pause.


Etter hvilen syntes jeg kanskje det var gjestene som så kvassest ut, og det var på ingen måte ufortjent da de i det 62. spilleminutt satte inn utligningen til 1-1 på et hjørnespark.


Gleden hos bortelagets menn ble derimot ikke veldig langvarig, Med tjue minutter igjen av kampen pekte dommeren på ny på den hvite flekken foran Karlstads målvakt, og med 2-1 på scoringstavla hadde ESK igjen tatt ledelsen.


I forbindelse med straffesparket klarte også hjemmesupporterne å provosere en i Karlstads trenerapparat så mye at han begynte å kjefte og gestikulere mot tribuna. Stor jubel, da man skjønte at man nå hadde et mentalt overtak på ham.

Speaker meldte 372 tilskuere, et antall jeg tror var noe konservativt beregnet, jeg mistenker at ikke alle barna som var til stede var talt med. En ikke ubetydelig del av de frammøtte var for øvrig bortesupportere, noe jeg tydelig merket da Karlstad igjen utlignet, så vi fikk høre applaus for 2-2 fra dem.


Mot slutten av kampen ble det veldig tydelig at for begge lagene var ett poeng i dag for lite, og at det ville være en gavepakke til lagene rundt dem på tabellen om det endte uavgjort. Begge ga alt, og det var også noen situasjoner hvor det ble ganske ampert, men mål fikk vi ikke flere av. Da dommeren etter flere minutter overtid blåste av sto det fortsatt 2-2, et resultat det ikke var noen av de som var tilstede på Enavallen som jublet for.


Jeg fant tilbake til bilen og tok fatt på den lille timen som ventet meg for å få levert bilen tilbake og kommet meg tilbake til Nacka, hvor det ble et bedre måltid på sportspub med hockey og fotball på skjermene, før jeg tok kveld etter en strålende banehoppingsdag i Uppland.


mandag 23. februar 2026

IF Karlstad - Halmstad BK 0-1

Etter å ha forlatt kampen i Vänersborg ventet et par timer på E45 før Martin, Mattis og jeg i god tid kom fram til Karlstad, og fikk hevet i oss noe mat før vi fant fram til stadionområdet i byen. Jeg har jo flere ganger besøkt Sola Arena, men denne gangen var målet kunstgressbanen like ved, hvor det skulle spilles gruppespillkamp i Svenska cupen mellom Karlstad Fotboll og Halmstads BK.


Jeg hadde i likhet med i Växjö i går fått avtalt fotoakkreditering, så mens de andre inntok hver sin tribune fant jeg fram til han som kunne gi meg en fotovest. Ventetida til kamp ble brukt til litt prat med Halmstads trivelige kommunikasjonsansvarlige (som det viste seg også har vært spiller på klubbens damelag), før jeg fikk startet fotograferinga da innmarsjen kom.


Jeg innså raskt at lysene rundt Solstadens konstgräsplan langtfra var de beste, og at fotoforholdene utover kvelden mildt sagt ville bli utfordrende. Med avspark 1700 var det allerede begynt å skumre, og det relativt sene avsparket var nok også en medvirkende årsak til at det ikke var stort fler enn tretti frammøtte på bortetribuna. Reiseveien hjem kan derimot ikke forsvare at oppmøtet av hjemmesupportere ikke var høyere enn at totalt antall tilskuere mot slutten av kampen ble oppgitt til å være 364. Det var dermed en relativt lett match for sangglade HBK-supportere å dominere lydbildet på stadion.


Som forventet når et lag fra øverste divisjon møter et fra nivå 3, så var det forhåndsfavorittene som presset mest på. Karlstad kom til noen få halvsjanser, men ellers foregikk det aller meste foran värmlänningenes målvakt. Om det skyldtes godt forsvar eller dårlig angrep vet jeg ikke, men mål ble det uansett ikke, og etter det som til dels hadde vært et ganske stort gjesp av en førsteomgang kunne lagene gå i garderoben og varme seg litt med 0-0 på storskjermen.

Etter at jeg hadde brukt pausen til å snakke litt med de andre nordmennene tok kampen igjen til, og hadde ikke presset fra Halmstad vært stort i første omgang, så var det definitivt det nå. De for anledningen hvitkledte hadde en gigasjanse tidlig i omgangen, før de i det stadionuret passerte 58 spilte minutter kunne juble sammen med sine fans for å ha gått opp i 0-1 ledelse.


HBK kom til flere muligheter til å øke ledelsen, og mot et bedre lag ville de nok blitt knallhardt straffet for å ha rotet bort alle disse sjansene. Karlstad på sin side slet med å etablere noe, og når de ti minutter før ordinær tid var omme heller ikke klarte å utnytte den ene store sjansen de fikk, da ble det tungt.

Etter tre minutters overtid ble det blåst av, og med borteseier 0-1 blir nok bussturen tilbake til Halland noe enklere enn den ellers kunne blitt. For oss seks nordmenn som var på plass ventet en noe kortere tur, men på vinterlige värmlandske veier og etter hvert også enda mer vinterlige forhold i Norge var dette utfordrende nok, men alle kom seg til slutt trygt hjem etter det som for oss som hadde tilbragt hele helga hos «söta bror» hadde vært en helt nydelig fotballopplevelse.

mandag 6. oktober 2025

IF Karlstad Fotboll - IFK Haninge 7-1

Etter en begivenhetsløs kjøretur fra dagens andre kamp kom vi fram til det nye stadionområdet i Karlstad hvor nok en kamp på et stadion jeg hadde besøkt før ventet. Etter å ha parkert på feil side av stadion så vi at det fortsatt sto 0-0 da vi vel fem minutter etter avspark kom oss inn på tribuna til kampen på nivå tre mellom IF Karlstad Fotboll og IFK Haninge.


Grunnen til at jeg hadde planlagt en revisit her var at da turen ble satt sammen var det fortsatt et håp om at vertskapet skulle være med i opprykksstriden i Ettan norra. De to topplagene hadde dessverre rykket litt fra, så det var lite spenning knyttet til tabellsituasjonen nå. Vi hadde ikke rukket å finne oss en plass å sitte (noe som på en svært glissen tribune var ganske enkelt) før hjemmefansen brøt ut i jubel. Ca 10 min spilt, og 1-0! Etter dette ble det tydelig at i likhet med tabellen kom heller ikke kampen til å bli særlig spennende. Omtrent alt handlet om hjemmelaget, og rett før omgangen var halvspilt kom 2-0.


Tross at Karlstad dominerte såpass klart sto det ikke mer enn 2-0 da lagene gikk i garderoben, og mens duften av nystekte hamburgere rullet over oss på tribuna bestemte vi å droppe spising her og heller dra på mongolsk buffetrestaurant etter kampen.


Etter pause fortsatte vertskapet å ha full kontroll, noe som med ujevne mellomrom medførte scoringer. Vi fikk 3-0 etter 47 minutter, 4-0 etter 54, og 5-0 rett før det var spilt 74. Foran et publikum på knapt 400 (Hvorav en klack som nesten hadde flere trommer enn supportere) begynte de blåhvite fra hovedstaden etterhvert å se litt demotiverte ut, noe som ikke akkurat ble bedre da vi i det 85. minutt fikk 6-0, før også 7-0 kom etter dette frisparket to minutter senere.


Min tyskfødte passasjer hadde akkurat rukket å bemerke at om vi bare fikk ett mål til ville vi for de tre kampene i dag ha opparbeidet et målsnitt på 9 mål da en IFK Haninge-spiller fant ut at de ikke kunne dra målløse hjem igjen fra Värmland. Rett før klokka bikket 89 spilte minutter vartet han opp med et veritabelt kremmål, og vi gikk inn i overtiden med 7-1 på storskjermen.

Flere scoringer ble det ikke, og vi hadde altså opparbeidet oss en rekke med kamper som hadde endt 0-8, 10-1 og 7-1, tilsammen 27 mål gjennom en helt spinnvill søndag i og rundt Karlstad!

Som sagt gikk turen så videre til et deilig måltid, før vi returnerte mot Norge via et kjapt shopping-stopp ved grensa, mens vi på radioen fikk rapporter om nesten like ville fotballhendelser på Lerkendal som dem vi hadde bivånet her nede.

fredag 5. juli 2024

Brålanda - Karlstad 2-4

Første feriedag, og dermed dro jeg noe tidligere enn vanlig hjemmefra, og satte kursen sørøstover. Etter å ha testet ut en for meg ny grenseovergang og ikke minst en ny fergestrekning var jeg i hjertet av Dalsland, og rakk å besøke Systembolaget og å hive i meg en hamburger før jeg parkerte utenfor stadion hvor det snart var klart for cupkamp mellom Brålanda og Karlstad.


Jeg kom såpass tidlig at billettsalget ikke var starta ennå, og rett etter jeg hadde parkert kom bortelagets buss. Jeg så hvor spillerne gikk inn på baneområdet, og smatt inn samme vei så jeg fikk sett meg litt rundt mens jeg ventet på at det skulle bli mulig å betale seg inn. Mens jeg ventet begynte det så å styrtregne, noe jeg hadde vært ganske bekymra for etter at jeg under min ferd sørover hadde møtt en del helt grusomme regnbyger på veien. Billettkjøpet gikk helt smertefritt, og jeg stilte meg under et takskjegg og håpet at regnet ville gi seg før kampstart. Mens jeg sto her snakket jeg også litt med noen tilreisende supportere fra Värmlands hovedstad, deriblant ei som var helt enig i mitt valg av lag i Allsvenskan.

Vær-ønsket mitt ble oppfylt, og jeg flyttet litt på meg. Mens jeg sto og fotograferte utesvømmebassenget som lå mellom gressbanen og kunstgresset kom plutselig en rogalending og spurte om jeg var meg. Det kunne jeg jo bekrefte, og dette viste seg å være Reidar som jeg også hadde fått tips om at var på Hokksund tirsdag, men da ikke klarte å identifisere. Hyggelig nytt banehopperbekjentskap!

Da kampen kom i gang ble det raskt klart at her var det et lag som til daglig spiller på nivå seks som tok imot et lag som spiller tre divisjoner høyere. Karlstad tok kjapt styringa, og kampen ble raskt nærmest enveiskjørt. Anført av den for det norske publikum ikke helt ukjente Kjell Jonevret på sidelinja presset gjestene på i sine reklametapetserte trøyer, og i det 22. minutt lyktes det endelig for dem å få ballen i mål til 0-1.


En kombinasjon av telling og anslag fortalte meg at publikumsantallet her i kveld var et sted mellom 150 og 200, altså en hel del lavere enn da Brålanda møtte Malmö i samme turnering for et par år siden. På en fabelaktig fin, men ganske fuktig gressmatte fortsatte også i kveld bortelagets dominans, men flere scoringer så det ikke ut som om vi skulle få før pause. Jeg var i ferd med å bevege meg mot spillertunnelen da jeg hørte at noe skjedde ute på banen, og jeg skjønte at rett før pause hadde gjestene økt ledelsen til 0-2 mens jeg befant meg bak tribuna!


Pausen ble slått i hjel sammen med Reidar oppe på tribuna, og irriterende nok kom det nå en ny regnbyge forbi. De eneste som syntes dette var helt greit var sannsynligvis de enorme mengdene med brunsnegler jeg hadde observert på motsatt langside, men når sant skal sies synes jeg ikke noen trenger å ta hensyn til deres meninger.

Etter hvilen virket det som om Karlstad hadde sluppet seg litt ned, for Brålanda var langt mer med på notene nå, uten at de umiddelbart ble veldig farlige. Gjestene tok seg så mer inn i kampen igjen, og i det 63. spilleminutt ble et hjørnespark ekspedert i mål til 0-3.


Som om ikke dette var ille nok, knapt fem minutter senere ble det dømt straffespark, og igjen havnet ballen i nettet så det sto 0-4!


Brålanda ga likevel ikke opp, og før det var spilt tre minutter etter straffen vartet den unge spissen Filip Nilsson opp med kampens øyeblikk for meg (med et lite forbehold siden jeg ikke så 0-2-målet). Han kom seg gjennom Karlstad-forsvaret og vippet ballen inn ved lengste stolpe, så det sto 1-4! Stor jubel, og et noe i overkant optimistisk «Det är mycket kvar att spela om!» fra speaker.

Brålanda fikk nå fortsette å herje litt med bortelaget, og etter 83 minutter av kampen var det grønntrøyenes tur til å få straffespark! Jeg er litt usikker på hva AD mente med flaggbruken sin, om det var at keeperen gikk for tidlig fra streken, men returen ble uansett satt i mål og dermed ble scoringen tellende som 2-4. Skulle vi få en smått sensasjonell opphenting?


Vertskapet vartet faktisk opp med nok et flott angrep i sluttminuttene, men denne gangen ble det ikke veldig farlig, og da dommeren etter noen minutters overtid blåste av kampen for siste gang sto det fortsatt 2-4 og Karlstad kunne glede seg over avansement til neste runde i cupen.

Den svenske cupen er for øvrig en snodig konstruksjon, og faktisk så forvirrende at en svenske som sto ved siden av Reidar på tribuna i pausen spurte meg om jeg kunne forklare ham hvilken betydning denne kampen egentlig hadde! (Kort fortalt: Dette var 1. runde, hvor lag fra nivå 3 og nedover deltar. I 2. runde kommer også lagene fra de to øverste divisjonene med, og lagene som vinner kampene 'der går så inn i en mellomrunde med gruppespill, hvor de som avanserer derfra igjen går inn i et cupspill som leder fram mot en cupfinale som spilles på en av finalistenes hjemmebane!)

Fornøyd med endelig å ha fått se kamp på Sörbyvallen satte jeg igjen kursen hjemover, denne gangen langs en langt raskere rute enn den jeg hadde tatt sørover.

mandag 4. september 2023

Karlstad - Piteå 1-2

Etter gårdagens kamper sjekket jeg inn på en AirBnB jeg hadde booket i utrolig idylliske omgivelser på Hammarö utenfor Karlstad, før jeg fant en sjappe som serverte meg en overraskende bra schnitzel mens jeg så slutten av Färjestads hockey-CL-kamp på storskjerm. Jeg dro deretter og fikk noen sårt etterlengtete timers søvn, før jeg søndag morgen forlot bostedet og inntok en bedre frokost der Trysilelva/Klarälven møter Vänern. Jeg satte så kursen til andre sida av E18, hvor det skulle spilles kamp i «Ettan», altså nivå 3 i det svenske seriesystemet mellom IF Karlstad Fotboll og Piteå IF.


Jeg var jo også i fjor og så Karlstads fotball-stolthet spille hjemmekamp, men siden da har de fått ny arena, og enn så skeptisk jeg på forhånd var til at de skulle erstatte flotte Tingvalla må jeg si jeg synes de har lyktes 100% med å erstatte det over hundre år gamle stadionet på en god måte. Etter å ha sett litt G13-amerikanskfotball på nabobanen gikk jeg inn på Sola Arena som det heter (Sola er Karlstads symbol, oppkalt etter ei vertshusvertinne som levde for over 200 år siden, som var så blid at hun ble kalt «Sola i Karlstad») og fant plassen min på tribuna.

Etter at spillerne hadde entret banen til tonene av det ypperste av skandinavisk populærmusikk de siste tretti årene startet kampen, og det tok bare fire minutter før värmlendingene satte et hjørnespark rett i mål, og dermed tok ledelsen 1-0.


Etter dette fortsatte hjemmelaget å dominere kampen, men flere scoringer fikk vi ikke i første omgang, tross intens tromming fra de to trommene til den lille supportergjengen i enden av tribuna. Før lagene gikk i garderoben så jeg at hjemmelagets målvakt og flere av Piteå-spillerne var i hektisk diskusjon med dommeren, uten at jeg helt klarte å skjønne hva som var grunnlaget for dette.


Jeg tok et raid forbi kioskene på tribuna uten at jeg så noe som tydet på at de godtok verken kontanter eller kort som betalingsmiddel, så som nordmann uten Swish gikk jeg videre, vekslet noen ord med en vekter som hadde en rolig dag på jobb, før jeg bestemte meg for å sirkle rundt banen. Jeg sto dermed på ståtribuna på motsatt langside da lagene kom tilbake, og jeg plutselig la merke til at ingen ringere enn tidligere Molde- og Viking-trener Kjell Jonevret nå var Karlstads sjef.

Kjell virket ikke veldig fornøyd med det han så fra sine karer etter hvilen, og var han ikke misfornøyd nok fra før ble det neppe noe bedre da gjestene utlignet til 1-1 ganske nøyaktig ti minutter inn i omgangen.


Ikke lenge etter scoringen ble det opplyst at tilskuertallet i dag var 695 personer. Jeg hadde da nettopp gjort et forsøk på å grovtelle hvor mange jeg kunne se, og landa rundt 250. Hvor de 445 jeg mangla kunne ha gjemt seg vet jeg ikke, men de var garantert ikke i lasterommet på Piteå-bussen, hvor bussjåføren satt og tok seg en røyk.



Det var fortsatt gjestene som helt hadde overtatt initiativet i kampen, og minst like fortjent som det var at Karlstad ledet 1-0 til pause var det da Piteå gikk opp i 1-2 i det 74. minutt. Etter dette snudde rollene helt. Plutselig var det rødtrøyene som brukte mest mulig tid på alt det gikk an å bruke tid på, mens vertskapet presset på for å prøve å få en utligning.

Det økte presset fra hjemmelaget skapte flere ganger rom bak som piteborna prøvde å utnytte til å øke ledelsen, men etter nesten fem minutters tilleggstid sto det fortsatt 1-2, og de røde kunne juble for tre viktige poeng i bunnstriden. Selv hastet jeg ut av stadion og satte meg i bilen med kurs for nok en kamp, førti minutters kjøring nordover langs elva.

søndag 31. juli 2022

Karlstad - Umeå 1-0

Ny dag, ny tur over grensa. Denne gangen gikk turen ganske rett østover, og etter noen timer kom jeg fram til bydelen Klara i Karlstad. Her ligger Tingvalla idrettspark, og etter å ha inntatt en liten brønsj i bilen gikk jeg inn her for å se nivå 3-matchen mellom IF Karlstad Fotboll og Umeå FC.

Det første jeg fikk se etter jeg kom inn var en enorm panne med hamburgere og pølser, og jeg begynte nesten å angre på at jeg nettopp hadde spist. Jeg hadde likevel et lite håp om at jeg skulle klare å bli sulten igjen til det var tid for pause, så jeg inntok tribunen og tok anlegget i nærmere øyensyn. Den majestetiske hovedtribuna bar preg av å være bygget i en annen tid, men gjorde fortsatt nytten. Motsatt lå det en tretribune, og i den ene svingen sto det to stillastribuner. Ved siden av scoringstavla hang det et stort skilt som gjorde det klart at dette også var hjemmebane for Carlstad Crusaders, amerikansk fotball-laget som i 2015 vant Champions League! Det er kanskje et stykke derfra til Ettan norra, en av to avdelinger på nivå tre i svensk ligasystem. (Men snart er det slutt. Stadion skal rives og erstattes med et nytt på andre sida av europaveien.)

Da kampen ble blåst i gang konstaterte jeg at det ikke var så aller verst med folk tilstede, og vi fikk se hjemmelaget komme best i gang. De første ti minuttene var ballen omtrent ikke på Karlstads banehalvdel, men etter at jeg påpekte dette i en tweet tok selvsagt gjestene fra Västerbotten over i en periode.


Like før omgangen var halvspilt kikket jeg ned på mobilen et øyeblikk, og hørte nesten med en gang folk på tribunen bryte ut i jubel. Hjemmelaget hadde gått opp i 1-0, til stor glede for storparten av de fremmøtte. Selv hadde jeg altså ikke sett hva som skjedde.

Mer som var verdt å nevne skjedde det ikke før pause, så da dommeren sendte lagene i garderoben tuslet jeg bort mot hamburgergrillen med håp om å få tak i noe kjøtt. Da jeg kom fram pågikk det hektisk utdeling av burgere til ballguttene, og i tillegg viste det seg at man hadde feilberegnet gassforbruket totalt. Panna ble kald, det tok lang tid å få varmet flere burgere, ikke alle ballhenterne hadde fått burger ennå (og de måtte jo på plass igjen før andre omgang startet), så det begynte å bre seg en viss krisestemning rundt kioskområdet. Til alt hell fikk man fyrt det opp igjen og fikk gjennomlunket noen burgere såpass at både ballhenterne og vi som hadde kjøpt fikk spist det som kanskje ikke var noe kulinarisk høydepunkt, men iallfall førte meg fra nivået ganske mett til stappmett.


Mett ble jeg uansett, og jeg tok igjen plass på tribuna, med håp om å få sett flere scoringer i andre omgang enn jeg hadde gjort i første. Spoiler alert: Verken jeg eller de 447 andre tilskuerne fikk se noen scoringer i andre omgang. Umeå fikk fem minutter på overtid et frispark fra meget farlig posisjon, men klarte ikke å utnytte dette til å få utlignet, og kampen endte dermed 1-0, og jeg kunne haste videre til dagens neste kamp. (Etter at han som stekte burgere faktisk hadde spurt om den ble grei, tross leveranseproblemene i pausen.)