Viser innlegg med etiketten enköping SK. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten enköping SK. Vis alle innlegg

mandag 9. november 2026

Athletic FC Eskilstuna - Enköpings SK 0-1

Etter en bedre middag og en god natts søvn satte jeg søndag morgen kursen nordover, og etter at radioen hadde hoppet fram og tilbake mellom lokalnyheter fra Östergötland og Södermanland ei stund kom jeg til slutt fram til Eskilstuna. Etter litt sightseeing fra bilen her parkerte jeg og satte meg og så på innspurten av OBOS-ligaen utenfor stadionet hvor det snart skulle være sisterundekamp i Ettan Norra mellom AFC Eskilstuna og Enköping.


Gamle Tunavallen som lå samme sted som dagens stadion var et av VM-stadionene i 1958, men hadde i 2001 blitt revet og erstattet av dagens anlegg som sto ferdig året etter. Jeg må si jeg digger stadiondesignet her, med boligblokker i alle fire hjørnene av banen. MYE bedre enn de «leiligheter på kortsida»-variantene man ser på en del stadioner i Norge. Enköping hadde jeg jo vært og sett nesten melde seg av toppstriden i divisjonen noe tidligere i år, mens hjemmelaget var et nytt bekjentskap.

Begge lag hadde mye i potten her ved at de ved seier ville ha mulighet til å passere Arlanda på plassen foran seg, og dermed erobre kvalikplassen for å spille om opprykk til neste års Superettan. For å få dette til var de avhengige av at Arlanda avgir poeng mot Sollentuna, som på sin side var avhengige av å yte godt for å holde Vasalund bak seg. (De sistnevnte møtte Järfalla, som alt hadde rykket ned!) Hjemmelaget kunne attpåtil klare seg med uavgjort, dersom Arlanda også tapte med mer enn ett mål.


Mye å følge med på, og det var nok en del nerver blant alle involverte her i Sörmland som svenskene ofte kaller landskapet på sørsida av Mälaren. Da kampen kom i gang gikk det bare drøyt halvanna minutt før vi fikk scoring, og det var gjestene som kunne juble. Et hjørnespark ble ekspedert i mål, og det sto 0-1!


Videre utover bølget spillet fram og tilbake. Begge lag kom til noen helt vanvittige muligheter, men mål fikk vi ikke flere av. Det vi derimot fikk var rapporter om at Sollentuna hadde tatt ledelsen mot Arlanda, så nå var Enköping oppe på andreplass på tabellen. Det var en god del grønne luer og skjerf på tribuna, men i motsetning til dem ga hjemmefansen faktisk litt lyd fra seg innimellom.


Det sto tross mange store sjanser fortsatt 0-1 da lagene tok pause, og jeg konkluderte med at pølsene her neppe var gode nok til at jeg orka å stå i den ekstreme køen i kiosken for å få kjøpt dem. Stadion har en kapasitet på nesten 8000, og i dag var det knapt ti prosent av dette som var fylt opp, men kioskkø ble det likevel.

Etter hvilen fortsatte kampen mye i samme spor som før. Orangetrøyene fra Eskilstuna (Som opprinnelig kom fra Solna. Lang historie jeg ikke tar her.) tok mer og mer over, men dette skyldtes nok i stor grad at gjestene ble mer opptatt av å trygge ledelsen enn å øke den. Et drøyt kvarter inn i omgangen fikk vi så en kortvarig gledeseksplosjon på tribuna. Etter et hjørnespark endte ballen i nettet, men scoringen ble raskt annullert, noe jeg tror var ganske riktig dømt.


Jaget etter utligning ble enda mer intensivert da det mot slutten av kampen kom rapporter fra Stockholms nordkant om at Arlanda ikke bare hadde fått en mann utvist, de hadde også sluppet inn et mål til! Nå ville det faktisk holde med en utligning for å overta andreplassen dersom ikke noe forandret seg i den andre kampen.

I det vi gikk inn i overtiden på Tunavallen reduserte Arlanda til 2-1, og dermed ville ikke AFC Eskilstuna klare å passere dem uten å vinne kampen her. Tross at det ble lagt til en hel del gikk ikke dette, og da dommeren blåste av sto det fortsatt 0-1. Hjemmelagets menn sank skuffet sammen rundt om på banen, mens jubelen hos de grønne måtte vente litt til.

Enköping-spillerne samlet seg rundt mobiltelefoner og analyse-PC for å følge de siste minuttene fra Arlandas kamp. Skulle det glippe helt helt helt på slutten? Neida, knapt fem minutter etter at kampen her i Eskilstuna var over, ble det blåst av i Sollentuna. Arlanda hadde tapt, og jubelen kunne slippes løs!


Etter litt banestorming med store mengder klemmer, og en påfølgende runde med jaging tilbake på tribuna fikk vi en klassisk feiring sammen med supporterne, og jeg hørte en i ESKs trenerteam kunngjøre at reservene skulle slippe løpeøkt etter kamp i dag!


Det blir spennende å se hvordan kampene som venter Enköpings SK nå går, når de får den falne storheten Örebro SK på besøk. Mens de grønnkledte gikk i garderoben for å starte forberedelsene til dette leverte jeg tilbake fotovesten jeg hadde fått tildelt, fant tilbake til bilen, og tok fatt på en stort sett begivenhetsløs (Sett bort fra en ulykke rett øst for Karlstad som heldigvis ikke involverte meg) kjøretur tilbake til Oslo. 




søndag 20. september 2026

Enköping SK - IF Karlstad Fotboll 2-2

Etter den korte kjøreturen fra dagens andre kamp gikk det heldigvis svært greit å finne parkering utenfor stadionet jeg nå skulle besøke. Jeg gikk den korte veien fra bilen og mot det imponerende inngangspartiet, hvor det bare var å gå rett inn i dag fordi man hadde gratiskamp støttet av haugevis av sponsorer, og så var jeg klar for å se kamp i Ettan Norra, nivå tre i den svenske herrefotballen, mellom Enköping SK og Karlstad Fotboll.


Som sagt var det en storslått inngangsport her, og når jeg var inne var det også en staselig hovedtribune jeg fikk se. På motsatt side av gressbanen, som var omkranset av blå løpebaner, lå det også et par mindre tretribuner, så her var det god plass, for publikumstilstrømningen var ikke akkurat enorm selv om billettene var gratis.

Kampen var svært viktig for begge lag, da en seier ville melde dem på for fullt i kampen om den viktige andreplassen i divisjonen som gir opprykkskvalifisering. Frustrasjonen var derfor stor hos värmlänningene da dommeren etter et kvarters tid pekte på straffemerket. 1-0, og stor jubel hos hjemmefansen.


Etter dette benyttet jeg anledningen til å inspisere kiosken, hvor de til min store lettelse godtok betaling med bankkort, så jeg fikk sikret meg en hamburger som ville holde meg i live til jeg kom meg i hus igjen på kvelden.

Da burgeren var fortært så jeg resten av første omgang fra motsatt side av banen, men flere mål fikk jeg ikke se. Jeg følte likevel at jeg neppe hadde sett dagens siste mål, selv om det fortsatt bare sto 1-0 til pause.


Etter hvilen syntes jeg kanskje det var gjestene som så kvassest ut, og det var på ingen måte ufortjent da de i det 62. spilleminutt satte inn utligningen til 1-1 på et hjørnespark.


Gleden hos bortelagets menn ble derimot ikke veldig langvarig, Med tjue minutter igjen av kampen pekte dommeren på ny på den hvite flekken foran Karlstads målvakt, og med 2-1 på scoringstavla hadde ESK igjen tatt ledelsen.


I forbindelse med straffesparket klarte også hjemmesupporterne å provosere en i Karlstads trenerapparat så mye at han begynte å kjefte og gestikulere mot tribuna. Stor jubel, da man skjønte at man nå hadde et mentalt overtak på ham.

Speaker meldte 372 tilskuere, et antall jeg tror var noe konservativt beregnet, jeg mistenker at ikke alle barna som var til stede var talt med. En ikke ubetydelig del av de frammøtte var for øvrig bortesupportere, noe jeg tydelig merket da Karlstad igjen utlignet, så vi fikk høre applaus for 2-2 fra dem.


Mot slutten av kampen ble det veldig tydelig at for begge lagene var ett poeng i dag for lite, og at det ville være en gavepakke til lagene rundt dem på tabellen om det endte uavgjort. Begge ga alt, og det var også noen situasjoner hvor det ble ganske ampert, men mål fikk vi ikke flere av. Da dommeren etter flere minutter overtid blåste av sto det fortsatt 2-2, et resultat det ikke var noen av de som var tilstede på Enavallen som jublet for.


Jeg fant tilbake til bilen og tok fatt på den lille timen som ventet meg for å få levert bilen tilbake og kommet meg tilbake til Nacka, hvor det ble et bedre måltid på sportspub med hockey og fotball på skjermene, før jeg tok kveld etter en strålende banehoppingsdag i Uppland.