Frändefors IF - Skoftebyns IF 3-6

Etter en mer enn lang lørdag våknet vi litt etter litt søndag, og satte etter å ha ryddet ut av AirBnB-en kursen vestover igjen. Etter en drøy time kom vi til Vänersvallen i Vänersborg, hvor jeg i motsetning til sist jeg var her nå skulle se kamp på den sydlige arenaen, hvor det var klart for treningskamp mellom Frändefors og Skoftebyn.

Da vi ankom var allerede Sören, Ludvig og Martin, som hadde tatt seg en dagstur til nabolandet på plass, og vi klumpet oss sammen med dem på den flotte ståtribuna i en slags «Sektion Nårje». Praten gikk livlig, men etter hvert beveget jeg meg ned fra tribuna for å få fotografert litt ved banekanten. Herfra fikk jeg se laget fra Trollhättans sørende ta føringen, men noen uttelling i målprotokollen fikk de ikke.

Mål ble det derimot etterhvert til «vertskapet» (Kampen gikk på nøytral bane), og det på nesten verst tenkelige vis for hvittrøyene. De hadde vunnet en del hjørnespark i første del av første omgang, men uten at noen hadde gitt annet enn skremmeskudd. Vi nærmet oss halvspilt omgang da de igjen prøvde seg på en variant, men denne gangen ble ballen etter litt om og men i høy hastighet spilt andre veien, og det endte med at Frändefors' spillere og supportere kunne juble for 1-0 etter en kontring.

Vel ti minutter senere var det igjen en kontring som førte til mål, men denne gangen var hele spillsekvensen rene komikvelden. Det så nesten ut til at angrepet ble avverget, men ballen ble fri, det ble avsluttet, keeper reddet, men en retur gjorde at det til slutt ble mål likevel. 2-0, og knapt 33 minutter spilt.

Skoftebyn hadde ikke på noen måte gitt opp selv om de lå under med to mål, og i det 43. spilleminutt ble det endelig tid for dem å juble da de gikk opp til 2-1. I siste minutt før pause kom så kampens flotteste mål, da et angrep endte med at en spiller fyrte løs fra litt distanse ute ved kanten, og kunne se ballen seile over alt og alle før den snek seg inn oppe i hjørnet av mål. 2-2, og det ble like etterpå blåst for pause.

Etter en kjapp hvil tok kampen til igjen i et nokså vinterlig Vänersborg, og igjen ble det etterhvert hjemmelaget som tok ledelsen. Vi hadde såvidt sett ti minutter av andre omgang da vi fikk en ny komikk-bonanza som endte med at ballen passerte streken, og dermed sto det 3-2.

Like etter dette fikk en Skoftebyn-spiller sitt andre gule kort, men det virket som om lagene var enige om at man uansett skulle spille elleve mot elleve, så den utviste ble raskt erstattet av en annen spiller. Etter dette tok de hvitkledde mer eller mindre helt over! Vi fikk etter 68 minutter utligning til 3-3 da det ble dømt straffe etter en felling i feltet.

I det 73. minutt fikk så Oscar Larsson (som hadde scoret både 2-2 og 3-3) fullført hattricket sitt da det ble gjort klart for frispark. Skuddet dundret i tverrliggeren, og spratt i bakken og så opp i nettaket. 3-4, og et drøyt kvarter igjen å spille.

Vi hadde ikke sett mer enn såvidt over to minutter med fotball da Skoftebyn igjen leverte et flott mål, og gikk opp i 3-5, før de fire minutter senere økte til 3-6 og dermed effektivt satte spikeren i kista. Laget fra Dalsland virket som de var i ferd med å gå i oppløsning, men de klarte heldigvis å skjerpe seg såpass at det ikke ble flere mål.

Det sto dermed fortsatt 3-6 da dommeren blåste av, og mens lagene gikk i garderoben gikk vi tilstedeværende nordmenn i hver vår bil og satte kursen nordøstover langs Vänerns vestbredd mot Karlstad for å se helgas siste kamp.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.