Brålanda - Karlstad 2-4

Første feriedag, og dermed dro jeg noe tidligere enn vanlig hjemmefra, og satte kursen sørøstover. Etter å ha testet ut en for meg ny grenseovergang og ikke minst en ny fergestrekning var jeg i hjertet av Dalsland, og rakk å besøke Systembolaget og å hive i meg en hamburger før jeg parkerte utenfor stadion hvor det snart var klart for cupkamp mellom Brålanda og Karlstad.

Jeg kom såpass tidlig at billettsalget ikke var starta ennå, og rett etter jeg hadde parkert kom bortelagets buss. Jeg så hvor spillerne gikk inn på baneområdet, og smatt inn samme vei så jeg fikk sett meg litt rundt mens jeg ventet på at det skulle bli mulig å betale seg inn. Mens jeg ventet begynte det så å styrtregne, noe jeg hadde vært ganske bekymra for etter at jeg under min ferd sørover hadde møtt en del helt grusomme regnbyger på veien. Billettkjøpet gikk helt smertefritt, og jeg stilte meg under et takskjegg og håpet at regnet ville gi seg før kampstart. Mens jeg sto her snakket jeg også litt med noen tilreisende supportere fra Värmlands hovedstad, deriblant ei som var helt enig i mitt valg av lag i Allsvenskan.

Vær-ønsket mitt ble oppfylt, og jeg flyttet litt på meg. Mens jeg sto og fotograferte utesvømmebassenget som lå mellom gressbanen og kunstgresset kom plutselig en rogalending og spurte om jeg var meg. Det kunne jeg jo bekrefte, og dette viste seg å være Reidar som jeg også hadde fått tips om at var på Hokksund tirsdag, men da ikke klarte å identifisere. Hyggelig nytt banehopperbekjentskap!

Da kampen kom i gang ble det raskt klart at her var det et lag som til daglig spiller på nivå seks som tok imot et lag som spiller tre divisjoner høyere. Karlstad tok kjapt styringa, og kampen ble raskt nærmest enveiskjørt. Anført av den for det norske publikum ikke helt ukjente Kjell Jonevret på sidelinja presset gjestene på i sine reklametapetserte trøyer, og i det 22. minutt lyktes det endelig for dem å få ballen i mål til 0-1.

En kombinasjon av telling og anslag fortalte meg at publikumsantallet her i kveld var et sted mellom 150 og 200, altså en hel del lavere enn da Brålanda møtte Malmö i samme turnering for et par år siden. På en fabelaktig fin, men ganske fuktig gressmatte fortsatte også i kveld bortelagets dominans, men flere scoringer så det ikke ut som om vi skulle få før pause. Jeg var i ferd med å bevege meg mot spillertunnelen da jeg hørte at noe skjedde ute på banen, og jeg skjønte at rett før pause hadde gjestene økt ledelsen til 0-2 mens jeg befant meg bak tribuna!

Pausen ble slått i hjel sammen med Reidar oppe på tribuna, og irriterende nok kom det nå en ny regnbyge forbi. De eneste som syntes dette var helt greit var sannsynligvis de enorme mengdene med brunsnegler jeg hadde observert på motsatt langside, men når sant skal sies synes jeg ikke noen trenger å ta hensyn til deres meninger.

Etter hvilen virket det som om Karlstad hadde sluppet seg litt ned, for Brålanda var langt mer med på notene nå, uten at de umiddelbart ble veldig farlige. Gjestene tok seg så mer inn i kampen igjen, og i det 63. spilleminutt ble et hjørnespark ekspedert i mål til 0-3.

Som om ikke dette var ille nok, knapt fem minutter senere ble det dømt straffespark, og igjen havnet ballen i nettet så det sto 0-4!

Brålanda ga likevel ikke opp, og før det var spilt tre minutter etter straffen vartet den unge spissen Filip Nilsson opp med kampens øyeblikk for meg (med et lite forbehold siden jeg ikke så 0-2-målet). Han kom seg gjennom Karlstad-forsvaret og vippet ballen inn ved lengste stolpe, så det sto 1-4! Stor jubel, og et noe i overkant optimistisk «Det är mycket kvar att spela om!» fra speaker.

Brålanda fikk nå fortsette å herje litt med bortelaget, og etter 83 minutter av kampen var det grønntrøyenes tur til å få straffespark! Jeg er litt usikker på hva AD mente med flaggbruken sin, om det var at keeperen gikk for tidlig fra streken, men returen ble uansett satt i mål og dermed ble scoringen tellende som 2-4. Skulle vi få en smått sensasjonell opphenting?

Vertskapet vartet faktisk opp med nok et flott angrep i sluttminuttene, men denne gangen ble det ikke veldig farlig, og da dommeren etter noen minutters overtid blåste av kampen for siste gang sto det fortsatt 2-4 og Karlstad kunne glede seg over avansement til neste runde i cupen.

Den svenske cupen er for øvrig en snodig konstruksjon, og faktisk så forvirrende at en svenske som sto ved siden av Reidar på tribuna i pausen spurte meg om jeg kunne forklare ham hvilken betydning denne kampen egentlig hadde! (Kort fortalt: Dette var 1. runde, hvor lag fra nivå 3 og nedover deltar. I 2. runde kommer også lagene fra de to øverste divisjonene med, og lagene som vinner kampene 'der går så inn i en mellomrunde med gruppespill, hvor de som avanserer derfra igjen går inn i et cupspill som leder fram mot en cupfinale som spilles på en av finalistenes hjemmebane!)

Fornøyd med endelig å ha fått se kamp på Sörbyvallen satte jeg igjen kursen hjemover, denne gangen langs en langt raskere rute enn den jeg hadde tatt sørover.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Munkedal - Brålanda 2-4

Etter at dagens første kamp var tilbakelagt hoppet jeg i bilen, kjørte en drøy halvtime, tok ut litt penger i en minibank, og kjørte litt til. Jeg svingte så inn bak folkparken i Munkedal, hvor Munkedals IF skulle ta imot Brålanda IF til Division 4 (Nivå 6)-kamp på Munkedals IP.

Det som møtte meg inne her var et nydelig anlegg, med en helt herlig liten overbygd tribune. Jeg var tørst, så jeg stimet bort til kiosken og fikk meg en brus, før jeg slo meg ned på tribuna og ventet på avspark. Her dukket også de to göteborgske banehopperne Christian og Magnus opp, så da fikk jeg snakket litt om sånt også.

Om det var de rrrrrrrullende rrrrrr-ene til speaker som distraherte meg vet jeg ikke, men jeg klarte iallfall å gå glipp av myntkastet jeg satt klar for å fotografere. Dette irriterte meg voldsomt, men kampen kom uansett i gang. Ute på gresset var bortelaget store favoritter ut fra tabellsituasjonen, og alle anså det som en selvfølge at de kom til å rykke opp i år og få prøve seg på et høyere nivå neste år. Likevel, etter nøyaktig syv minutters spill var det hjemmefansen som kunne juble for ledelse, noe som var så overraskende at til og med speaker hørtes litt «förvånad» ut da hun annonserte scoringen.

I det 17. minutt var derimot forundringen over. 1-1 kom, og jeg skjønte ut fra jubelen at det kunne ikke være langt unna halvparten av de frammøtte som var bortesupportere.

Så, like etter at stoppeklokka mi passerte tjue spilte minutter tok hjemmelaget et frispark. Ballen ble klarert rett til værs, og da den kom ned igjen fikk en av de to Hampus-ene på Munkedals lag en stjernetreff som sendte ballen forbi alle og i mål! 2-1 på vakkert vis.

Resten av omgangen skjedde det ikke så mye nevneverdig. Jeg slo av en kort prat med Morgan, som hadde vært materialforvalter i Munkedal i over 30 år, og jeg fikk se noen hjørnespark som endte uten uttelling.

Da det ble pause hadde jeg strategisk plassert meg i enden av banen og slo dermed køen til kiosken. Det ble en aldri så liten korv i brød her også!

Andre omgang ble en helt annen affære enn hva første hadde vært. De grønnkledde fra Brålanda hadde helt klart bestemt seg for at denne kampen ville de virkelig ikke tape. Etter 5 minutters spill fikk de uttelling for innsatsen, og det sto 2-2.

Gjestene fortsatte å trøkke på, og de mange tilreisende tilskuerne fikk på nytt juble i det 67. og i det 77. minutt. Med 2-4 og under et kvarter igjen av ordinær tid var nok kampen avgjort.

Noe lettere ble det ikke for hjemmelaget da den andre Hampus-en helt på slutten fikk sitt andre gule kort og måtte tasse mot garderoben. Kampen endte dermed 2-4, og jeg kunne fortsette mot dagens tredje kamp.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos