Bagn - Slidre/Røn 1-6

Da jeg kikka gjennom dagens kamper for denne søndagen merket jeg at dersom jeg snek meg litt tidlig avgårde fra korpsets seminar kunne jeg rekke å få en ny bane i sørenden av Valdres. Som tenkt, så gjort, da dirigenten kunngjorde siste pause pakka jeg sammen og satte kursen nordover E16, og etter et par timer kunne jeg parkere utenfor kunstgressbanen hvor det skulle spilles sjettedivisjonskamp mellom Bagn og Slidre/Røn.

Bortelaget hadde jeg jo også sett i forfjor, mens vertskapet var et nytt bekjentskap for meg. Fossvang som stadionanlegget heter ligger på et lite nes ut mot elva gjennom sentrum av Bagn, rett over fra kraftverket som hadde et utseende som ga assosiasjoner til ymse James Bond-kulisser. Bak banen pågikk det noe byggeprosjekt, men det var satt inn en del benker langs banekanten som gjorde at det var gode muligheter for de som ønsket å sitte. Jeg hadde nettopp kommet da jeg ble gjenkjent av dommeren, som også dømte kampen jeg så på Otta forrige helg, og han kom bort og hilste og lurte på hvordan jeg nå lå an i banehoppinga. Han ble ganske imponert da jeg kunne fortelle at dette ifølge Futbology ville bli min bane nummer 956.

Da lagene ble lest opp merket jeg meg at det var en nordnorsk speaker, og jeg fant senere ut at han var finnmarking som hadde bodd i Bagn i snart 25 år. Da han hadde ramset opp hvem som skulle starte for gjestene avsluttet han med å si at de også hadde ført opp en haug med innbyttere, men han var i tvil om hvor mange av dem som faktisk var med. 

Ute på kunstgressmatta så gjestene umiddelbart sterkest ut, men etter fem minutter var det faktisk hjemmelaget og deres fans som først kunne juble. En Bagn-spiller stormet mot mål, og fikk satt inn 1-0 på flott vis!

Gleden over å lede fikk dog ikke leve så lenge. I det niende minutt kom utligningen, da en av mennene med lysegrå vest ble felt innenfor sekstenmeteren og det ble idømt et straffespark som altså medførte 1-1.

Gjestene tok nå mer eller mindre helt over, og knappe ti minutter etter straffen ble et frispark fra kanten ekspedert i mål til 1-2.

Tross klar dominans fra de tilreisende yppet begningene seg innimellom, og like etter vi hadde passert en halvtime spilt fikk de en enorm mulighet til å utligne. Det kom først en mulighet som isolert sett var ganske bra, og som endte med at keeper måtte gi en retur. Han som fikk tak i returen hadde nå en helt utrolig sjanse, men på mystisk vis endte avslutningen skyhøyt over mål fra fem meters hold!

Når man misbruker sånne sjanser, så blir det tungt å få med seg noe, og når vi 60-70 som var på kamp i kveld så fikk se vertskapet slippe inn nok et mål, denne gang på hjørnespark, bare noen få minutter etter at de hadde misbrukt sjansen til å utligne, da ble det en tung høstkveld!

Rett før pause fikk Slidre/Røn igjen corner, og denne gangen vartet han som tok den opp med en ball som ble skrudd rett i mål til 1-4! Morten Gamst Pedersen kunne ikke gjort det stort bedre!

1-4 sto seg til pause, og jeg inntok kiosken for å skaffe meg en vaffel, som ikke bare var god, men også så varm at jeg fikk gjenopplivet fingrene litt. Det var definitivt blitt høst, det var ensifret temperatur på gradestokken, og i tillegg en sur vind som kom nedover dalen, så jeg var glad jeg hadde valgt ullsokker til shortsen i dag.

Litt etter pause gikk plutselig flomlysene i svart, noe jeg først trodde skyldtes at ballen smalt i et reklameskilt, men jeg kunne ikke helt skjønne hvordan det skulle påvirke noe. Da jeg oppsøkte speakeren for å høre om han visste hva som lå bak, så kunne han noe beskjemmet innrømme at det nok var han som hadde rota med lysstyrings-appen da han fikk en kunde i kiosken som ville ha kakao. Etter litt tasting på mobilen fikk han slått på lysene igjen, noe som nå begynte å bli litt påkrevd ettersom sola gikk ned bak fjellene i vest alt da kampen startet.

Ti minutter før kampen var over kom så bortelagets første mål som ikke var resultat av en dødball da de fikk satt inn 1-5, og i det 88. minutt kom også 1-6. Med en så klar ledelse var det lite behov for noen lang overtid, og etter at hjemmelaget hadde fått et par sjanser på cornere uten å klare å redusere blåste dommeren av, og slidringene kunne feire både sin første seier og sine første poeng for sesongen!

Jeg forlot raskt området, og satte kursen sørover igjen, og etter en høyst begivenhetsløs kjøretur (Som alltid når man kjører bil: Intet nytt er godt nytt) kom jeg hjem litt etter ti, og kunne innta sofaen ei stund før jeg tok kveld etter ei helg som hadde gitt meg mye mer fotball enn jeg først hadde trodd ville la seg klemme inn mellom all trombonespillinga.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.