Vestbyen - Charlottenlund 2 (1-6)

Etter en fotballfri kveld i bartebyen måtte jeg torsdag kveld ut på vift igjen. Etter en fremragende middag i en av hotellets restauranter der jeg akkurat rakk å hive i meg desserten ble jeg plukket opp av Tore, og sammen satte vi kursen opp bakkene bak Ila, til Hammersborg, rett bak folkemuseet på Sverresborg. Her lå det en finfin liten kunstgressbane, hvor det var klart for sjettedivisjonskamp mellom Vestbyens IL og andrelaget til Charlottenlund SK.

Da vi entret anlegget for å ta plass på den lille tribuna oppdaget jeg at min svoger Håvard alt var på plass, så vi slo oss ned sammen med ham. Utenom oss tre var det ikke mange andre på plass denne relativt fine septemberkvelden, noen unger (Hvorav en i Bodø/Glimt-trøye! Hva er det som skjer med Trondheim?) og et par andre voksne, samt to damer i kiosken var stort sett beholdninga da kampen ble blåst i gang.

Det ble raskt klart at gjestene virket et lite hakk kvassere enn sine motstandere, og jeg ble ikke veldig overrasket da de grårøde etter 12 minutters spill gikk opp i 0-1, typisk nok akkurat så lenge etter en corner at jeg hadde slutta å filme.

Tross bortelagets dominans fortsatte jeg på min runde rundt banen med håp om å få fotografert litt fra alle vinkler mens det ennå fantes noen rester av dagslys. Det var nemlig lite som tydet på at andre omgang kom til å by på noe særlig til fotolys, og dette skulle vise seg å være en skjult velsignelse for meg. Jeg hadde så vidt passert forbi innbytterbenkene og kommet meg litt inn på CSK2s banehalvdel da litt kriging om ballen nede ved linja endte med at dommeren blåste straffespark. Straffen ble skutt i mål, og det sto 1-1 rett før omgangen var halvspilt.

Tross utligningen fortsatte hjemmelaget å slite mot det som så ut til å være et bedre lag, og ti minutter etter utligningen tok gjestene fra andre sida av byen igjen ledelsen. 1-2 sto seg helt til pause, og jeg måtte til min store irritasjon konstatere at kioskdamene hadde stengt sjappa ikke lenge etter straffesparket, så i stedet forsvant jeg inn i garderobebygget for å utføre et nødvendig ærend der.

Etter hvert ble det klart for kamp igjen, og nå ble Charlottenlunds overtak enda tydeligere. Anført av den gamle Mosjøen-, Ullern-, Lyn-, Mercantile-, Byåsen- og iallfall siden 2011 Charlottenlund-spilleren Dag Even Kristiansen hadde de rimelig god kontroll utover i omgangen, men det tok faktisk over 16 minutter før vi igjen fikk en scoring, og altså 1-3.

Lysforholdene var som ventet mildt sagt utfordrende utover i andre omgang, så jeg har ikke så mye annet å rapportere enn at de yngste publikummerne utover i kampen forsvant, samt at gjestene økte ledelsen til 1-4 i det 66. minutt og til 1-5 i det 78.

3-4 minutter før full tid kom også 1-6, og tross at de mørkeblå hadde hatt noen få sjanser utover i omgangen ville ingen av dem i mål, og det endte dermed med en solid femmålsseier til bortelaget da dommeren etter ikke så veldig mye overtid blåste av oppgjøret.

Før jeg forlot arenaen måtte jeg stille opp på en selfie med en av hjemmelagets spillere som hadde oppdaget på snapchat at jeg var på plass, men da dette var gjort sørget Tore for å ekspedere både meg og Håvard ned til sentrum igjen hvor vi kunne skille lag etter en tross mye mygg stort sett finfin breddefotballkveld.

Flere bilder fra kampen (stort sett 1. omgang) kan du se på Google photos.