Denne lørdagen hadde jeg egentlig satt av til trombonespill, men da seminarets omfang ble redusert fra to til én dag valgte jeg å heller ta en utflukt for endelig å få tatt en bane som lenge hadde unngått meg. Jeg satte etter en deilig frokost kursen nordover, svingte innom en gårdsbutikk i Stange, fortsatte nordover, og kom til slutt fram til Otta, hvor jeg kjøpte litt godsaker til lunsj før jeg tok plass utenfor fotballbanen hvor det skulle spilles femtedivisjonskamp mellom Otta og Vind.
Mens jeg ventet på kampen regnet det ganske kraftig, men Yr hadde meldt at regnet skulle gi seg ca ved avspark, så jeg var veldig spent på om dette kom til å holde stikk. Mens lagene marsjerte inn på banen regnet det iallfall godt, men jeg syntes jeg så noen lyspunkter bak Svartkampen i sørvest, samtidig som jeg sjekket inn i
Futbology og fikk badge for å ha fullført 5. divisjon Indre Østland avd. 1 med min bane nummer 952!
Det regnet fortsatt godt da de opprykksjagende gjestene fra Gjøviks sørende kom i hundre ut fra startblokkee, og alt etter fire minutters spill fikk satt ballen i mål til 0-1.
Virkelig tungt for vertskapet, og lettere ble det ikke da det et par minutter senere kun var assistentdommerens flagg som stoppet en dobling av bortelagets ledelse.
Foran et publikum som inkludert en god del «bilskuere» (Tross at regnet nå hadde gitt seg, og det etter hvert hadde blitt riktig så bra vær) var på godt over 100 personer fortsatte totningene (En av mine geografiske kjepphester er at Gjøvik er en del av Toten og ikke noen slags mystisk selvstendig enhet uten regional tilhørighet!) sin dominans, men flere scoringer fikk vi ikke se i første omgang. Det sto dermed fortsatt 0-1 da lagene forlot den noe slitte kunstgressmatta (Når reklamen som er inkorporert i matta er for en bensinstasjonkjede som for snart ti år siden skiftet navn skjønner du at det er noen år siden den ble skiftet) og gikk i garderoben.
Klok av skade etter en hendelse for noen år siden (De som vet, de vet, de som ikke vet kan anse seg selv som heldige) lot jeg vær å teste de lokale svelene, selv om de så riktig så gode ut. Etter litt tid kom så lagene tilbake, og igjen var det gjestene som kom best i gang, og nå fikk de ballen i mål alt etter halvannet minutt. 0-2, og jeg mistenkte at denne kampen herfra og inn kom til å savne alle spor av spenning.
Været holdt seg fortsatt relativt bra, mens jeg ikke akkurat kan si det samme om stemninga internt i hjemmelaget. Det ble etter hvert så mye kjefting i alle retninger at dommeren måtte kalle til seg noen av de ivrigste og ta en liten alvorsprat med dem, noe som faktisk lot til å virke.
Jeg lurte egentlig på om gudbrandsdølene var i ferd med å komme tilbake i kampen da vi nærmet oss de siste ti minuttene, men så var Otta-keeperen uheldig og slapp det som egentlig så ut som et skudd han var i ferd med å redde forbi seg. 0-3, og nå var nok alt håp om poeng til hjemmelaget ute.
Sluttminuttene ble dermed et rent pliktløp, der det meste handlet om at Otta prøvde å få med seg et trøstemål, men Vind (For øvrig spilte i dag minst to av de som spilte
G19-kampen jeg så med dem under pandemien i 2020) gjorde det som måtte til, og sørget for å holde eget bur rent.
Det sto dermed fortsatt 0-3 da dommeren blåste av kampen, og jeg kunne igjen sette kursen sørover i et stadig dårligere vær, inntil jeg etter å ha passert Minnesund møtte et regnvær som på sin vei nordover hadde sørget for å
stoppe minst én fotballkamp tidligere på kvelden, og som nå truet med også å stoppe trafikken på Romerike. Heldigvis gikk alt fint, og jeg kunne etter en finfin dag parkere hjemme for å samle krefter til søndagen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar