Nerskogen - Sørøy Glimt 10-0

Etter å ha forlatt kampen i Tverrelvdalen kjørte jeg så raskt fartsgrensene tillot nedover dalen, og var svært glad jeg alt hadde rekognosert hvordan man kom seg til neste bane. Da jeg svingte inn forventet jeg å se spillet være i gang, men etter å ha hoppet ut av bilen skjønte jeg at avspark måtte ha blitt forsinket i femtedivisjonskampen mellom serieleder Nerskogen og Sørøy Glimt.

Jeg fikk vite at dommeren var forsinka, og avspark var utsatt til kvart over. Jeg hadde heldigvis ikke mer jeg skulle rekke i dag, så jeg benyttet anledningen til å nyte det fantastiske været enda mer. Tenk, det var skyfri himmel, og hettegenseren jeg hadde ikledd meg kjentes nesten for varm ut! 14 minutter over to var så dommeren på plass og et minutt eller to senere var kampen sparket i gang ute på kunstgressmatta.

Også denne kampen var svært viktig for hjemmelaget. Med seier ville seriemesterskapet være i boks, mens om de avga poeng ville de være avhengige av at ikke Frea fra Øvre Alta vant sin siste kamp. Det var derfor litt overraskende at det første som skjedde var at rødtrøyene fra Hasvik gikk i angrep, men da dette ble resultatløst var det «no looking back» for hjemmelaget.

Det var spilt 3 minutter og 15 sekunder da første mål kom, og det sto 1-0. 2-0 kom syv minutter senere, mens vertskapet foran et publikum på nær hundre personer gikk opp i 3-0 like etter at halvtimen var spilt. I det 36. minutt lyktes så endelig han som hadde slått flere cornere med å plassere ballen mer eller mindre rett i mål, og det sto 4-0.

Fem minutter før pause kom så 5-0, og jeg gikk og skaffet meg et svært godt kakestykke (Da jeg ble fortalt at fyllet stort sett smakte smør var jeg solgt, dette måtte jeg ha!). Femmålsledelsen sto seg til pause, og det var nok en litt betuttet gjeng sørøyinger som gikk mot garderobene.

I pausen slo jeg meg ned på benken som fungerte som tribune, og overhørte her en pjokk som krevde at mora måtte se etter om han hadde fått «sånne svarte greier fra gresset på banen» i nesa. Heldigvis viste det seg at det ikke var granulat han hadde der, men bare vanlig snørr. Etterhvert kom hjemmelagets spillere tilbake på banen, og etter litt venting (Jeg tror pausen ble godt over tjue minutter) dukket også gjestene opp igjen.

Nerskogens dominans ute på banen fortsatte også etter hvilen, og det begynte å bygge seg opp mye frustrasjon hos karene i rødt. Jeg hørte til stadighet rop som var variasjoner av temaet «Er det så vanskelig å gi ballen til en i samme drakt som deg selv?», og i det 59. minutt kom 6-0, før vi fem minutter senere fikk se 7-0 i etterdønningene etter et hjørnespark.

I det min klokke passerte 66 spilte minutter kom så 8-0, før vi 5-6 minutter før full tid fikk to kjappe scoringer som medførte at sluttresultatet ble 10-0 i det som hadde vært en usedvanlig enveiskjørt kamp.

Det var deretter duket for utdeling av medaljer og pokal, og ikke minst løfting av pokalen slik man har sett på TV, med tilhørende spruting av sprudlevann.

For Nerskogen venter nå en kvalik mot opprykkskandidatene fra de to andre avdelingene i fotballkretsen, dersom de ønsker å gå for en plass i 4. divisjon neste år. Selv satte jeg kursen ned mot sentrum av Alta igjen, ble kvitt bilen, fikk handlet litt godsaker, og tok så en tidlig kveld mens Eintracht Frankfurt maltrakterte Borussia Mönchengladbach. (Jeg hadde sovnet før BMG nesten slo tilbake i sluttminuttene).

Flere bilder fra kampen og premieutdelinga kan du se på Google photos.