Kolstad - NTNUI 1-2

For en god stund siden ble det snakk i noe sosiale medier om at vi måtte se å få Terje til å dra til Mo i Rana og få krysset av Sagbakken, et av de siste stadionene han manglet i andredivisjon. Etter hvert utkrystalliserte det seg en plan for en helg hvor det gikk an å gjøre både det og andre ting i tillegg, men like før tiden var inne kom det noen skjær i sjøen. Første kamp var likevel uberørt av begivenhetene, så fredag kveld var vi seks spente banehoppere som møttes på banen sør i Trondheim hvor det var klart for fjerdedivisjonskamp mellom Kolstad og NTNUI.

I tillegg til oss seks var også de to Fulham-supporterne Ludvig og William på plass, samt de to Bryne-musketerer Cathrine og Tomas. Det var også flere lokale storheter som hadde tatt turen, men den som glimret med sitt fravær var Martin som også skulle være med på resten av helgas hendelser. Han hadde pga jobb måttet reise for sent til å få med seg denne kampen, og hadde derfor tatt ansvar for å handle inn litt flytende proviant til ferden med en niseters bil jeg hadde leid for å få Terje, Martin, André, Andreas, Sören, Vegard og meg selv trygt videre.

Nok om det, vi hadde altså kommet oss til Saupstad like ved Heimdal, hvor altså Kolstads hjemmebane ligger. Her lå et flott klubbhus med en liten betongtribune langs nordenden av den ene langsida, og en noe større en i sørenden av samme langside. Mellom publikumsområdet og kunstgressmatta sto et litt shabby gjerde, mens det rundt de tre andre sidene av banen var et riktig så fint tregjerde.

Etter innmarsj ble det foretatt et høyt myntkast, og så var det klart for kamp. Ut fra tabellsituasjonen framsto nok gjestene som er serieledere som favoritter, men lenge var det ikke lett å se det ute på banen. Det var hjemmelaget som hadde ballen mest, men det ble lenge skapt ufattelig få sjanser i kampen.

Jeg hadde likevel lite tro på at kampen skulle ende målløst, og denne frykta ble enda mindre da det var spilt 35 minutter. NTNUI var i ferd med å storme framover, og det så virkelig ut som om en av grønntrøyene skulle klare å komme alene med keeper. En av Kolstad-spillerne fikk nå panikk, og rev ham overende. Klink rødt kort, og det ventet nå 55 minutter med en mann mindre på banen for de rødkledte.

Tross overtallet, det sto fortsatt 0-0 da lagene gikk til pause, og jeg tuslet inn i klubbhuset for å kjøpe meg en vaffel før flere av de vel 100 frammøtte skulle komme og lage kø.

Etter pause ble det snart klart at det lille overtaket hjemmelaget lenge hadde sett ut til å ha hadde forsvunnet sammen med han som ble utvist. Det meste handlet nå om studentlagets spillere, og et drøyt kvarter inn i andre omgang kunne endelig hun som heiet på dem juble. Det var dømt straffespark, og denne ble satt sikkert i nettet til 1-0.

NTNUI kunne nå feste grepet om kampen enda mer, men igjen måtte vi vente en god stund før det ble scoring. I det 82. spillemintt kom målet, og med 0-2 på stadionuret var vi nok mange som trodde dette var opp og avgjort nå.

Neida, tre minutter senere smalt det igjen, men denne gangen i motsatt ende av banen. Et virkelig perleskudd gikk inn til 1-2, og noen svært spennende sluttminutter vente.

Tross at Kolstad presset som gale, noe som også skapte rom for NTNUI å jobbe i, flere mål ble det ikke denne fredagskvelden, så da dommeren blåste av var det gjestene som kunne juble for tre poeng! Selv fikk jeg med meg følget mitt, vi plukket opp Martin, og satte så kursen østover for en overnatting i Östersund, og et par kamper i nabolaget der dagen etter.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.