Viser innlegg med etiketten sarpsborg 08. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten sarpsborg 08. Vis alle innlegg

mandag 20. april 2026

Sarpsborg 08 - Tromsø 0-1

Etter å ha brukt lørdagen til konsert med ett orkester, og tidlig ettermiddag på søndag til seminar med et annet, så var det en småstresset Marius som inntok bilen utenfor Norges Musikkhøgskole og satte kursen sørover på E6. Der kampen fredag hadde funnet sted i et helt fabelaktig vårvær var det nå grått og vått, og etter å ha dumpet bilen kom jeg ved hjelp av en barmhjertig fyr med en slags golfbil akkurat inn på stadion i tide til avspark for eliteseriekampen mellom Sarpsborg 08 og Tromsø IL.


Sammen med noen hundre andre med rødhvite hjerter tok jeg plass på bortefeltet, og etter å ha hilst på haugevis av kjente var det bare å sette i gang med synging av full hals. Ute på banen var det «Gutan» som tok styringa innledningsvis, men uten at man klarte å sette ballen i mål foran det nye hjemmesupporterfeltet «1700 Tarris», oppkalt etter byens postnummer og en gammel arbeiderbolig.


Utover i omgangen kom hjemmelaget mer med, men TIL-forsvaret holdt nullen, og totalt sett følte jeg at det nok var bortelaget som hadde sett sterkest ut før pause. Det sto likevel 0-0 da lagene gikk i garderoben, og vi på tribuna kunne hvile strupene litt.


Etter hvilen var det bare å sette i gang igjen, og mens vi med ujevne mellomrom ble dusjet av vann fra flaggene som vaiet foran feltet fortsatte synginga. Vi følte kanskje at vi ikke klarte å produsere det helt store trøkket, men jeg fikk etter kampslutt gode tilbakemeldinger både fra trenere og presse, så helt håpløst kunne det ikke ha vært.


Helt håpløst var det heller ikke på noen måte ute på banen, hvor Borås-gutten Alexander Warneryd rett før timen var spilt så en åpning, og på nydelig vis satte ballen forbi blåtrøyenes målvakt. 0-1, og stor jubel!


Resten av kampen handlet i stor grad om å kontrollere inn seieren. Det ble tidvis rimelig hektisk foran TILs mål, men en voldsom offervilje medførte at da dommeren rundt sju minutter på overtid blåste av kampen var det fortsatt bare scoret det ene målet, og det var tid for jubel sammen med spillerne, anført av en svensk målscorer som ikke var helt trygg på rutinen, men likevel gjennomførte til mer enn godkjent karakter.


Etter å ha forlatt tribunen takket jeg mine medsupportere for selskapet og vinket farvel til bussen som skulle ta noen av dem til Oslo og noen til Gardermoen, før jeg ble stående ved stadionutgangen og snakke litt med familien til den nesten lokale David Edvardsson (Under en time kjøring til Grebbestad hvor han kommer fra) før jeg også fikk slått av noen ord med flere av TILs spillere etter media var ferdig med dem. Jeg kunne deretter sette kursen tilbake til Groruddalen, voldsomt fornøyd med tre poeng i bagasjen og fortsatt tabelltopp!

Hvis du vil se flere bilder fra kampen tipper jeg Gry legger ut noen blinkskudd etterhvert.

søndag 25. mai 2025

Sarpsborg 08 - Tromsø (0-1)

Etter en svært begivenhetsløs retur fra kampen jeg hadde startet søndagen med i Dalsland parkerte jeg i en dump ved stadion i Sarpsborg. Jeg foretok derfra en rask marsj rundt stadion mot inngangen til bortefeltet, og kom meg inn akkurat i tide til å se lagene marsjere inn foran eliteseriekampen mellom Sarpsborg 08 og Tromsø.


Dette var jo faktisk min første eliteseriekamp i år, etter at jeg etter fjorårssesongen hadde varslet at i år ville jeg trappe ned litt på supporter-engasjementet mitt. Jeg hadde derfor ikke lenger ansvar for frakt av tromme, flagg og andre effekter, og kunne med god samvittighet ta plass på feltet nå like før kamp og hilse på gamle kjente fra nær og fjern som hadde forvillet seg hit for å heie på «Gutan».


Apropos kjente, så var en jeg ikke så Arne, men etter et par minutter ble han sammen med Leif observert i køen i pølsebua (Køen besto på dette tidspunktet strengt tatt bare av de to). Når han er i Østfold gjør Arne som folk fra Østfold, så det ble en pølse i vaffel for å sikre energi til nitti minutter med fotballsupport.


Første omgang ble bortsett fra innsatsen fra supporterhold ikke noen höjdare i fotballhistorien. Noen sjanser ble det, men det sto fortsatt 0-0 da lagene fikk ta seg en tur i garderoben. Jeg hadde likevel en relativt god følelse. TIL hadde slett ikke sett så verst ut, så dette kunne bli en morsom andreomgang.


Den skal tidlig krøkes…


I pausen ble det kjent at ingen ringere enn TILs gamle vingback Niklas Vesterlund var på plass på bortefeltet, så da kampen igjen tok til måtte vi selvsagt dra et par runder med sangen hans!


Vi på tribuna var stort sett så heldige at vi befant oss under tak, noe som var svært greit ettersom det etterhvert regnet ikke bare kattunger, men på grensen til fullvoksne sibirske tigere i det Trond ynder å kalle «solbyen». De ute på banen var ikke like heldige, så selv om det aldri er morsomt å bli byttet ut tipper jeg de trener Jørgen Vik lot få avløsning etter 64 minutter følte at det kanskje var like greit akkurat i dag.

Ti minutter etter dette ga byttene uttelling. Den tidligere superettan-toppscoreren Ieltsin Camões fikk på et innlegg stå ganske ubevoktet på femmeteren, steg til værs og stanget inn 0-1. Jeg lot nedtrapping være nedtrapping, rev til meg et flagg, og flagget som en gal mens vi feiret ledelsen!


Det siste kvarteret av kampen ble ren lidelse. Sarpingene prøvde som besatte å utligne, og kom ved flere anledninger ganske nær, men da dommeren etter litt over fem uendelig lange tilleggsminutter til slutt blåste av hadde TIL rett og slett vunnet 0-1!

Etter å ha sunget litt mer for nevnte Vesterlund var det tid for feiring, og nevnte Camões fikk nå anledning til å briljere med sine norskferdigheter i megafonen foran et bortefelt hvor det de siste minuttene hadde blitt «clothing optional».


Etter dette var det bare å finne veien tilbake til bilen, forsere et helt grusomt regnvær hjemover mot hovedstaden, og deretter avslutte kvelden med et par fremragende nakkekoteletter samtidig som det tikket inn flere bilder fra TV2s fotball-sending på snapchat.

fredag 14. februar 2025

Sarpsborg 08 - Tromsø 3-3

Midten av februar har ofte betydd at Tromsø tar seg en tur til Østlandet for å spille en treningskamp, og 2025 var intet unntak i så måte. Jeg klappet derfor sammen macen litt tidligere enn vanlig, og satte etter å ha plukket opp min medsupporter Arne kursen østover mot Romerikes hovedstad, hvor det var klart for kamp mellom de to eliteseriekollegene Sarpsborg 08 og Tromsø.


Ved ankomst sto Simen med sin relativt ferske arving og venta på oss, og da jeg kom inn i hallen så jeg at Jakub og Tom også var på plass. Like etterpå dukket også André opp, før dagens fjerde TIL-supporter, Martin, var den siste av de jeg skal nevne her som inntok arenaen.


Da kampen kom i gang var det umiddelbart ikke akkurat noen høykvalitetsfotball vi fikk servert. Begge lag skapte noen sjanser, først og fremst ved litt famlende forsvarsspill. Famlende var også en bra beskrivelse av det som skjedde da dagens TIL-kaptein Jakob Haugaard lot et skudd passere gjennom fingrene sine og i nettet til 1-0 for østfoldingene i det 21. minutt.

Det tok etter dette knapt fem minutter før vi igjen fikk se et mål, og denne gangen var det Tromsø-spillerne som kunne juble, etter at det var Sarpsborg 08-forsvarets tur å rote litt, så 1-1 satt i nettet.

Utover i omgangen syntes jeg så TIL så ganske skarpe ut, og det var absolutt ikke ufortjent da en corner like før pause endte med at Jens Hjertø-Dahl fikk sette inn en retur til 1-2.


Da lagene tok pause sto det fortsatt 1-2. Martin la nå ut på søk etter en brusautomat (Det er en i gangen i Skedsmohallen like utenfor LSK-hallen hvor denne kampen gikk), mens vi andre slo av en prat med Ray som selvsagt også hadde dukket opp. Til hans store forskrekkelse hadde Arne lite å melde om cupfinalen 1986 (Som jo fant sted bare ett år før han ble født!). TIL hadde forøvrig alle mann i oppvarming nå i pausen, ettersom det at de hadde reist ganske langt hadde gjort at man hadde valgt å ikke bare spille de vanlige 2x45, men føye til 30 ekstra minutter på slutten av kampen, og dermed ville omtrent alle byttes etter 60 minutters spill og gjøre plass til 60 minutters spill for de som ikke hadde vært involvert så langt.


I den andre omgangen kom S08 godt i gang, og etter ti minutter var vi igjen like langt da ballen gikk i mål til 2-2. Etter en times spill kom så de varsla byttene (Jeg kjenner jo ikke S08-spillerne godt nok til å se om de bytta like mange, men også der var det betydelige utskiftninger). Det så umiddelbart ut som om det var «hjemmelaget» som takla byttet av mannskap best, og med 70:25 på min stoppeklokke satt 3-2 i mål.


Med TIL-øyne var deretter resten av kampen egentlig ganske positivt å se. Iført sine blåsvarte reservedrakter kjempet laget seg inn i kampen igjen, og knapt fire minutter før de to ordinære omgangene var over endte et hjørnespark igjen med mål og 3-3.


Etter 90 minutter fikk vi en kort pust i bakken før aktørene på banen tok fatt på de siste 30 minuttene. Det skjedde i denne «tredjeomgangen» lite nevneverdig, utenom at TIL ved en anledning fikk ballen i mål, men denne gangen sikret assistentdommerens flagg at det ikke ble noe tellende mål. Da kampen etter 120 minutters spill til slutt ble blåst av sto det dermed fortsatt 3-3, og begge lag hadde nok fått noen svar og noen nye spørsmål foran resten av sesongoppkjøringa.

Arne og jeg stilte oss ved utgangen og vekslet noen ord med spillerne før vi forlot hallen og igjen kom oss tilbake innenfor hovedstadens kommunegrenser.

søndag 1. desember 2024

Sarpsborg 08 - Tromsø 2-1

Etter å ha stått grytidlig opp for å komme meg hjem fra Berlin ventet en bil med flatt batteri på meg i garasjen. Jeg fikk heldigvis ladet batteriet nok mens jeg spiste en deilig eggogbacon-brønsj til at jeg fikk start på bilen og kunne sette kursen sørover mot Østfold. Etter en drøy times kjøring fant jeg en parkeringsplass, og fikk utkommandert noen tilfeldig forbipasserende TIL-supportere til å hjelpe meg å bære utstyret jeg hadde med i bilen bort til stadion hvor det skulle spilles eliteseriekamp mellom Sarpsborg 08 og Tromsø.


Ikke bare var det eliteseriekamp, det var faktisk også siste runde i Eliteserien 2024, og selv om TIL i praksis hadde sikret plassen helga før naget iallfall en liten uro bakerst i bakhodet hos meg. Et stortap her kombinert med en storseier til Haugesund kunne snu ting på hodet. Jeg var derfor veldig glad det hadde kommet et solid innrykk nordfra, og totalt var det to busser som hadde kommet fra Oslo med supportere ombord, og i tillegg hadde jo flere gjort som meg og funnet veien til stadion på egenhånd.


Etter noen markeringer før avspark ble det blusset litt, faktisk så mye at tross den ganske friske vinden måtte dommeren stoppe spillet et par minutter i vente av at røyken skulle letne litt. Kombinert med et relativt kraftig regn var det mildt sagt utfordrende å flagge, og jeg kjente raskt at armene ble tappet for krefter.

Mer tappet enn at jeg etter et drøyt kvarter klarte å knekke flaggstanga og måtte sette i gang en større operasjon for å fikse den var jeg dog ikke, og jeg hadde akkurat rukket å bli ferdig med dette da Jørgen kom bort og klaget sin nød over at det ikke hadde vært noen sjanser i kampen. Som på bestilling var da det neste som skjedde at det ble scoring. Til Sarpsborg 08. 1-0, 25 minutter spilt.

Resten av omgangen skjedde det lite nevneverdig, bortsett fra at selv om vinden fortsatte å herje med flaggene våre, så roa i det minste regnet seg noe ned. Hjemmelaget leda fortsatt 1-0 da lagene gikk til pause, og jeg benytta anledningen til å skaffe meg det som sannsynligvis blir årets siste fotballvaffel. 53 vafler ble fortært gjennom året, og alle kan dere se i denne Instagram-story-høydepunkt-samlingen.

Apropos statistikk, jeg satte i år ny personlig rekord i antall TIL-kamper, med totalt 18 kamper. 2 seriekamper på Alfheim, 14 bortekamper i serien (Strømsgodset var den eneste jeg gikk glipp av), og ikke minst 2 bortekamper i Europa var beholdningen jeg kunne ta med meg. Når jeg vet hvor mye styr det hadde vært å få med seg dette kan jeg ikke annet enn å bøye meg i støvet for Martin som klarte den høythengende 30/30 i serien (og i tillegg også var på alle europakampene, og også en tidlig cupkamp). Mektig imponerende, og høyst fortjent at han fikk oppmerksomhet både fra klubb og supportere etter kampen.


Men tilbake til kampen som pågikk nå. Etter en liten time ble Lasse Nordås bytta inn, og bare drøyt fem minutter etter dette gjorde han kort prosess med sarpeforsvaret. 1-1, og stor jubel på bortefeltet.


Mot slutten av kampen oppdaget jeg en eldre herremann med skjerf og lue med en fremmed logo på, men det gikk raskt opp for meg at dette måtte være effekter fra Grebbestads IF noen mil sørover. Etter en kjapp prat fikk jeg bekreftet at joda, dette var farfaren til David Edvardsson som hadde tatt turen over grensa, og da selvsagt hadde skaffa seg billett på rett sted på stadion. Alltid trivelig med spiller-foreldre og -besteforeldre på bortefeltet!

Med 1-1 lå alt til rette for en trivelig slutt på en sesong som hadde gitt oss mange skuffelser. Dessverre hadde 2024 ennå en snubletråd på lager for oss. Det var riktignok ikke noen tråd men Runar Norheims fot som sørget for at en særping snublet inne i TILs 16-meter like etter at det var meldt tre minutter tillegg, og dermed fikk de blå en sjanse til å ta alle tre poengene. Straffen ble skutt i mål, og med 2-1 var TIL tilbake på 13.-plassen på tabellen.


Slik endte også kampen, og det var med en liten bismak av skuffelse vi etterpå kunne takke spillere og støtteapparat for i år. Det var likevel sterkt å se hvor rørt Lasse Nilsen ble da vi taktfast sang navnet hans, sannsynligvis for siste gang i TIL-drakt. Flere av spillerne fikk klar beskjed om at de bare skulle drite i å bli solgt nå til vinters, så ville nok 2025 by på langt bedre poengfangst enn det vi hadde sett dette året.

Etter å ha fått pakket sammen flagg og bannere kunne vi så sette kursen tilbake mot Oslo, og etter å ha kommet trygt i hus snekret jeg sammen en framifrå fried rice før jeg kunne ta kveld etter en steinhard fotballhelg.

søndag 5. desember 2021

Sarpsborg 08 - Tromsø 0-1

Etter gårdagens svensketur var det egentlig litt tungt å motivere seg for en relativt betydningsløs kamp i dag, men er man supporter så er man supporter. Plukket derfor etter en heftig frokost i rask rekkefølge opp Margret, Simen og Arne, og så satte vi kursen sørover mot Olav den helliges by. Ved ankomst her parkerte vi ved kirkegården, før vi lokaliserte en pub hvor det var avtalt at vi kunne tilbringe et par timer inn mot kampstart. Etter hvert dukket også Ruben og Andreas opp, og med førti minutter igjen til avspark tuslet vi ned St. Marie gate i retning stadion og inntok bortefeltet.

I tillegg til oss i den harde kjerne var det rundt femten andre som befolket feltet, og til vår store glede oppdaget vi at flere av dem lot seg høre på sangene som ble fyrt i gang. På den måten hørtes vi faktisk litt innimellom, tross at vi nok ikke var mer enn et parogtjue som var på plass for å heie fram «Gutan».

Det var ikke bare på bortefeltet det var lite folk i dag, det var tydelig at sarpingene syntes desember kunne brukes til annet enn å se fotball. Faktisk var det så lite folk at da speaker opplyste om tilskuertallet følte han for å presisere ekstra tydelig at dette var antall solgte billetter, og det var tydelig at tallet på noe over 4000 ikke hadde noe som helst med hvor mange frammøtte det reellt var.

Om det var denne holdningen som smittet over også på spillerne vet jeg ikke, men den første halvtimen var det langtfra festfotball vi fikk se på det østfoldske kunstgresset. Litt ut av ingenting fikk så TIL et frispark fra litt distanse, hvor August Mikkelsen fikk fintet ut keeper ved å sette ballen via muren og i mål. 0-1 og stor jubel på bortefeltet.
Mer å fortelle om skjedde egentlig ikke inn mot pause, og heller ikke andreomgang ble fylt av store hendelser. De siste minuttene av kampen frøs vi og ville hjem, og det ble derfor i hui og hast skrevet en ny sangtekst som prøvde å formidle dette til dommeren, uten at det hjalp så veldig. Totalt måtte vi nok vente drøyt fem minutter etter klokka bikket 90 minutter før han blåste av, og vi sammen med spillerne kunne flere tre nye poeng og TILs beste bortesesong siden 2008, før jeg måtte krype under tribuna en tur for å fiske opp noen flagg som hadde forvillet seg ned i noen sprekker. (For øvrig, hvis noen fra Stabæk support leser dette kan jeg røpe at dere har jævlig mange flagg liggende under der!)

Supporterkoordinator og forsanger Arne hadde ved ankomst hatt litt tvilsom kvalitet på stemmebåndene, og i løpet av kampen hadde dette blitt forverret mange ganger, så hjemturen var full av latter på bekostning av at han tidvis hørtes ut som en tolvåring i stemmeskiftet.

søndag 1. desember 2019

Lillestrøm - Sarpsborg 08 0-0

1. søndag i advent, og tid for Universitetets adventskonsert i aulaen. Det var dermed umulig å reise til Tromsø for å heie på TIL i siste serierunde, og jeg satte derfor etter kursen mot Åråsen for å bivåne oppgjøret mellom LSK og de blå fra Sarpsborg med et håp om å klare å holde tankene på noe annet enn TIL-kampen.

Etter litt tog, buss og spasering kom jeg fram til stadion, og fant meg en plass i nøytral sone, omgitt av store mengder unggutter i diverse klubbeffekter fra andre romeriksklubber enn dagens hjemmelag. Etter en førsteomgang hvor begge lags supportere var banens desidert beste, og det hele ble innledet med en hyllest av Frode Kippe som har spilt for klubben nesten helt siden sist de rykket ned, ble det endelig pause, og til rapporter om brøyte-pause i Tromsø gikk jeg for å vaske hendene så jeg igjen fikk varmen i fingrene.

På plass på tribuna igjen kom det beskjed om at pga forsinkelsen i Tromsø ville avspark for andre omgang bli utsatt til omlag 1910, noe som holdt stikk. Jeg merket meg at flesteparten av de med diverse klubbjakker etter å ha blitt hedret for kretsmesterskap i pausen forsvant, noe som nok var ganske forståelig kulden tatt i betraktning.

Utover i andre omgang tikket resultatene inn som gjorde at ingen av lagene på banen var på direkte nedrykksplass med uavgjort, men samtidig var hjemmelaget bare en Tromsø-scoring unna å gå fra kvalik til nedrykk.

For å prøve å skape litt forsinkelse som ville gi lagene mulighet til å ri inn et uavgjort-resultat som gagnet dem begge fyrte gjestene opp noen bluss etter 70 minutters spill, og et par av dem ble attpåtil kastet inn på den frosne gressmatta, noe som provoserte hjemmesupporterne en hel del.

Stoppet i spillet ble nok ikke så langt som bortesupporterne hadde håpet, og banen var snart klar for spill igjen. Fortsatt kom det ikke flere scoringer verken på Åråsen eller på Alfheim  (Hvor det sto 1-1), og i det dommer Moen blåste av kunne de tilreisende supporterne feire fornyet eliteseriekontrakt med sine spillere, mens jeg og hjemmesupporterne måtte drøye noen minutter til. Jeg sto nå og bet meg i leppa, i forvissing om at et TIL-mål ville sende LSK ned, så dersom det skjedde måtte jeg beherske meg og ikke juble som en gal.

Overtiden i Tromsø var til slutt over, og det kom ikke flere scoringer der. Jeg slapp å bite i meg noe jubel, og det var dermed klart at TIL må ned i OBOS-ligaen i sin hundreårsjubileumssesong, mens hjemmesupporterne kunne konstatere at de må spille kvalik mot Start før de vet sin skjebne. Mørk til sinns deaktiverte jeg twitterkontoen min og skiftet til helsvart profilbilde på facebook, før jeg tuslet tilbake mot toget, og på veien fikk noen trøstende ord fra P&P-Morten, Stefan, Tubalars og et par andre LSK-ere utenfor Martins.

Kom etter hvert hjem, og spiste kald pizza mens jeg prøvde å fordøye hvem neste års motstandere for TIL blir. Takk for denne gang, Eliteserien.

mandag 4. november 2019

Sarpsborg 08 - Tromsø 3-2

Etter lørdagens maratonutflukt var jeg søndag formiddag så trøtt at oppmøte for buss til Sarpsborg med supporterklubben bare var å glemme. Karret meg derfor nedover til Oslo S noe senere og inntok toget hvor jeg etter en liten dupp underveis ankom Østfolds hovedstad og puben hvor røde og blå supportere var samlet i skjønn forening før avmarsj til stadion for bunnstridskamp i eliteserien.


Da avspark nærmet seg var vi en bra gjeng samlet på bortefeltet, mens hjemmelaget hadde hatt en voldsom mobilisering til kampen med totalt over 6000 solgte billetter. Vi hadde likevel ikke tenkt å legge oss på rygg og bli overkjørte, og flagget og sang etter beste evne på innmarsjen.

«Gutan» viste svært lovende takter i innledningsfasen av kampen, og det føltes på ingen måte ufortjent da 0-1 kom etter drøyt ti minutter. Vi jublet, og glemte at det var bikkjekaldt og sur vind. (Noen glemte kulda i så stor grad at det bar rett i kiosken og kjøpe kveldens andre is!)

Dessverre, etter scoringa gikk det bare nedover ute på banen. På tribuna gjorde vi vårt beste for å holde koken, men synginga holdt dessverre ikke for å avverge at de blå utlignet, og lagene gikk til pause med 1-1 på tavla.

Etter pause virket det så som om TIL-spillerne hadde blitt igjen i garderoben litt ekstra. Sarpsborg kom til to scoringer på kort tid, og dermed hadde 0-1 blitt til 3-1. Blytungt!


Plutselig føltes den kalde vinden mye kaldere ut enn den hadde gjort da vi ledet. Fingrene ble litt stivere, flaggene litt tyngre. Vi fortsatte dog å gjøre vårt beste fra tribuneplass for å oppildne de rødhvite, men ikke snakk om at det nytta. Juble fikk vi ikke gjøre før det var under ti minutter igjen av ordinær tid, da Aidan Barlow foretok en småfrekk avslutning til 3-2.
Foto: Eurosportplayer

Det var dermed duket for en intens avslutning på kampen, men tross våre forsøk fra sidelinja på å jage TIL framover, det ble ikke flere mål. Kampen endte 3-2, og vi måtte slukøret tusle til bussen tilbake til Tigerstaden, hvor det i det minste ble et lyspunkt at vi hadde fått med oss restopplaget av pølser fra kiosken!