Mjällby - AIK 1-1

Mens jeg så lørdagens første kamp hadde det tikket inn en melding fra en småfortvilt norsk groundhopper som pga et innstilt tog tidligere på dagen slet med å komme seg i tide fra Sölvesborg til Strandvallen. Jeg avtalte derfor et sted å plukke ham opp, og etter å ha funnet Amund hadde jeg selskap i bilen den siste drøye mila mot stadion. Vi fant et sted å dumpe bilen, og spaserte så ned mot inngangen for å se Allsvenskan-matchen mellom Mjällby og AIK.

Etter å ha forsert sikkerhetskontroll og billettsjekk skilte vi lag, da vi skulle sitte hver for oss, og noe av det første jeg så etter å ha blitt alene var en matvogn som solgte stekt sild! For en nordlending fra en fjordarm som har vært kjent for massivt sildefiske var dette uimotståelig, og en sill med mos ble bestilt og fortært mens jeg ventet på avspark. Jeg fant deretter plassen min, som hadde grei utsikt mot både hjemme- og bortesupporterne. Når sant skal sies forventet jeg ikke allverden av de førstnevnte, mens det etter den vanvittige Asterix-tifoen tidligere i vår definitivt var forventninger til «Gnaget».

Mens Henning Berg, Colin Rösler, Tom Pettersson og Bersant Celina (Med andre ord en solid norskrelevant deltagelse i denne kampen) kom ut fra garderoben leverte de tilreisende supporterne et solid pyroshow.

Det ble flere ganger utover i kampen tent et bluss eller to, og hver gang kom den obligatoriske «PLING PLONG PLING VI BER OM ALLAS UPPMERKSAMHET…» uten at noen så ut til å bry seg noe videre om det. Den innledende pyroen ble ledsaget av et svært «Gnaget på turné»-banner, mens det senere utover i omgangen også kom opp ett banner med «Vila i frid Mats!» og ett med «Krya på dig John!».

De syngende hjemmesupporterne prøvde etter beste evne å støtte sine gulkledde helter, men da lagene tok pause sto det kanskje 0-0 på banen, men på tribunen sto det minst 0-14. Dette var utklassing!

Siden jeg hadde spist før kamp holdt jeg meg på plassen min i pausen, og fikk når andre omgang kom i gang orkesterplass til svært mye peiving med armene fra AIK-trener Henning Berg. Om det var dette som hjalp vet jeg ikke, men rett før vi passerte en times spill lyktes hovedstadslaget med å overmanne MAIF-forsvaret, og dermed sto det 0-1!

Det så en stund ut som om Allmänna idrottsklubben skulle klare å holde på ettmålsledelsen, eller kanskje endatil øke den, men Mjällby klarte etterhvert å jobbe seg inn i kampen igjen, og i det 73. minutt var det hjemmefansens tur til å juble! 1-1, og trompetisten fra jazzbandet som hadde spilt utenfor stadion før kamp lot seg rive så med at han begynte å spille med på scoringsmusikken.

Rett før vi passerte nitti minutter spilt ble det opplyst at dagens tilskuertall var 4138, og deretter kom fjerdedommer opp med tavla som viste at det skulle spilles minimum tre minutters tilleggstid. Dette kunne man like gjerne ha spart seg, for det skjedde ikke mer før dommeren blåste av med 1-1 på scoringstavla. AIK-supporterne begynte straks å fokusere på viktigere ting enn denne kampen: «Vi hater Djurgården» og «Krossa Djurgården» runget ut over Listerlandet!

Jeg kom meg etterhvert ut av stadion og fant veien tilbake til bilen. Jeg oppdaget nå at den litt merkelige parkeringa jeg hadde foretatt viste seg å være en «blessing in disguise». De som sto inne på det offisielle parkeringsområdet sto nå i uendelige køer for å komme seg ut på veien, mens jeg straks var der, og dermed slapp unna med «vanlig» køkjøring fram til jeg kom ut på europaveien og var på tur nordover mot der jeg skulle overnatte før søndagens kamper.

Olofström - Asarum U 2-2

Etter en god natts søvn etter gårdagens kamp satte jeg kursen østover, og kom etterhvert fram til Blekinge län, et område av Sverige jeg aldri før hadde besøkt. Første stopp her var i den lille Volvofabrikkbyen Olofström, hvor det skulle spilles treningskamp mellom Olofströms IF og utviklingslaget (dvs B-laget) til Asarums IF FK.

Da jeg kom fram var noe av det første jeg merket at jeg var tom for strøm på det ene kameraet mitt, men heldigvis fikk jeg bistand av en hjelpsom vaktmester som drev og merket opp banen, og fikk dermed ladet litt fram mot kampstart. Jeg slo også av en prat med en i trenerteamet til hjemmelaget, som syntes det var stor stas med besøk fra Norge til Dannfältet. Klubben spiller egentlig på et annet stadion noen hundre meter lenger sør, men denne kampen var altså lagt til dette anlegget som så mest ut til først og fremst å bli brukt til friidrett. Jeg mistenker at grunnen kan ha vært for å spare gressmatta på Lilla Holje fram mot seriestart i Division 5 neste helg.

Med rett over tjue frammøtte, hvorav langt de fleste på den flotte tribuna ble kampen sparket i gang, og hjemmelaget kom svært godt i gang. Faktisk tok det under fem minutter før vi fikk 1-0, og jeg begynte å lure på om vi skulle få se en utklassingsseier?

Vertskapets dominans holdt seg, selv om det ikke ble så mange store målsjanser etter scoringen, De få store sjansene som kom ble ikke utnyttet, og dermed sto det fortsatt 1-0 da lagene tok pause, og jeg kunne småjogge bort til bilen for å hente en boks vaniljecola før andre omgang braket løs.

Nå var det de tilreisende som fikk en pangstart, og med 48:45 på min stoppeklokka lå ballen igjen i det nordlige målet på stadion. 1-1, og like langt.

Andre omgang ble mye jevnere enn hva jeg hadde syntes den første var, men fortsatt var det voldsomt sjansefattig. En liten halvtime ut i omgangen lyktes det likevel for Olofström å både skape en sjanse og utnytte den til det fulle, så det ble 2-1.

Etter dette virket det litt som om OIF slo av en mental bryter. Det var definitivt ikke fordi de blåkledde plutselig ble veldig mye bedre at de nå kom mye mer inn i spillet, og med litt under ti minutter igjen av kampen trodde de hadde utlignet. Jubelen ble dog kortvarig, offsideflagget var hevet, og etter at dommeren  hadde vært ute og snakket litt med sin assistent ble annulleringen stående og målet strøket fra protokollen.

Asarum-rekruttene ga likevel ikke opp, og i det 89. minutt lyktes endelig anstrengelsene. Denne gangen ble det ikke noen annullering, og dermed sto det 2-2 i det vi gikk inn i overtidsminuttene. Det ble ikke lagt til veldig mye, så da dommeren blåste av sto det fortsatt uavgjort, og jeg kunne haste mot bilen for å komme meg videre til Allsvenskan-kampen jeg skulle se på ettermiddagen.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.