Elfsborg - Degerfors 2-2

Etter en liten times kjøretur fra dagens første kamp kom vi fram til Borås, og etter en overraskende smertefri jakt på parkeringsplass ble bilen deponert og jeg kunne kle meg om til gult antrekk. Vi tuslet bort til stadion, forserte køen inn mot Elfsborgsläktaren, og jeg kunne endelig innta toalettet, etter å ha vært tissetrengt omtrent siden jeg var i Uddevalla. Turen gikk deretter opp til tribuna, og jeg var klar for allsvenskan-kamp mellom Elfsborg og Degerfors.

Mens vi ventet på kampstart ble det klart at Malmö hadde snublet borte mot Häcken, så her var alt duket for drømmescenarioet: Elfsborg kunne sikre seriemesterskapet hjemme på Borås arena! Dette var for øvrig min første «revisit» på et stadion utenfor Norge, noe som jo i seg selv er verdt å krysse av i margen for. Jeg stilte for anledningen i en selvdesignet t-skjorte som jeg om jeg skal si det selv ble svært bra. Den kommer helt sikkert til å bli brukt også ved senere besøk på Elfsborg-kamper (Jeg har jo fortsatt noen stadioner i allsvenskan jeg mangler).

Før kampstart ble det gjennomført en stemningsfull minnemarkering for den tidligere Elfsborg-treneren Klas Ingesson, og så var det klart for å spille fotball! Ikke uventet ble det til stadighet fyrt av pyro fra hjemmeultrasene, til glede for noen og irritasjon for andre av mine medsupportere.

Elfsborg kunne som sagt med seier i dag sikre seriemesterskap, mens Degerfors på sin side fortsatt hadde en syltynn mulighet til å berge plassen i divisjonen om de vant. Utover i omgangen ble jeg derfor mer og mer bekymret av at det så ut til at bare ett av lagene var interesserte i å oppnå målet sitt, og det var ikke «di gule».

Dommeren hadde på ingen måte gjort seg populær i Borås den første halvtimen av kampen, og da DIF fikk nok et ultrabillig frispark i det førtiende minutt var det vel så mye ham jeg ble irritert på som Elfsborg-forsvaret da ballen endte i mål til 0-1.

0-1 sto seg til pause, og jeg fikk Mattis til å skaffe meg noe drikke så jeg var klar for ny innsats fra tribuneplass for å få jaget IFE fram mot seriegull. Mens jeg nøyde meg med en Fanta var Mattis selv mer storforlangende, og gikk for en løsning med å drekke med begge henda!

Da spillet ble gjenopptatt ble det fyrt av noe pyro jeg ikke har kjent maken til fæl lukt av siden jeg var i Trøgstad og så Sparta Sarpsborg rykke opp. Dette var nasty greier! Om det var røyken, synginga eller noe annet som gjorde utslaget vet jeg ikke, men like før det var spilt et kvarter av andre omgang kunne feltet eksplodere av glede. 1-1, nå var det bare å fortsette å jage den avgjørende scoringa!

Med noen svært imponerende lydtopper fra tribuna som inspirasjon skulle man tro at Elfsborg nå faktisk ville overta kampen, men neida! Degerfors fikk slippe inn igjen, og man kan umulig si at det var ufortjent da rødtrøyene i det åttiende minutt satte inn 1-2.

Elfsborg satte nå i gang en massiv sluttspurt, og fem minutter inn i overtiden kom endelig utligningen. Skulle det gå? Du tror kanskje at med utligning fem minutter på overtid ville det ikke være tid til flere mål, men det var faktisk lagt til elleve minutter her, noe som ikke bare sier en hel del om pyrobruken på tribunene, men også svært mye om bortelagets drøying av tid underveis. Med seks gjenstående minutter levde håpet, og Elfsborg kom også til flere store sjanser de siste minuttene, men da dommeren avsluttet kampen sto det fortsatt 2-2, og dermed gikk lufta ut av absolutt alle som var til stede. Elfsborg hadde rotet bort muligheten til å ta gull på hjemmebane, og Degerfors hadde rotet bort muligheten til å unngå nedrykk.

Tross skuffelsen, det gikk ikke mange minutter før «Krossa Malmö» runget over stadion. Alt er fortsatt i gultrøyenes egne hender, og seriegullet kommer til Borås så lenge man bare ikke taper mot serietoerne i serieavslutninga neste helg!

Jeg og min medsammensvorne forlot stadion, satte oss i bilen, innså at det kom til å ta så lang tid å komme seg ut av parkeringa at det var like greit at Mattis som skulle videre til Norrköping dagen etter bare gikk til overnattingsstedet og forlot meg, og jeg fikk så tid å smøre meg litt mat mens jeg ventet på å komme meg ut i trafikken og setter kursen tilbake mot Oslo, hvor jeg ankom litt etter midnatt, trøtt som en strømpe etter en lang fotballdag.