Voll - Tonstad 5-4

Etter fredagens kamp tilbragte jeg en rolig natt på garasjeloftet, før jeg lørdag formiddag igjen trasket ut i Brynes gater. Jeg landa etterhvert på at dagens lunsj måtte bli reprise av gårdagens middag, og kjente mens jeg fortærte denne på torget at jeg nok burde smette på meg stillongsen før jeg dro på kamp i dag. Mens jeg foretok den akrobatiske øvelsen det er å skifte klær inne på et do på et kjøpesenter tikket det inn melding fra Håvard som skulle frakte meg til dagens kamp om vi kunne møtes der (på kjøpesenteret, ikke på do), noe som jo passet svært godt. Han dukket opp, og etter en kort kjøretur svingte vi av hovedveien for å se femtedivisjonskampen mellom Voll og Tonstad.

Kampen var av litt uklare årsaker flyttet fra Volls faste hjemmebane på Voll til en noe mindre bane ved Bore skule. Håvard hadde vært på en befaring og sett at utenfor banen på Voll sto det enorme mengder bobiler parkert, så noe var iallfall på gang der. Det rogalandske banehoppermiljøet var uansett svært glade for dette, så inn mot kampstart dukket flere og flere av dem opp, tross at en sportslig langt mer interessant affære pågikk på andre sida av fjorden, hvor Egersund kunne rykke opp til nivå to for første gang siden vi fikk én toppdivisjon her i landet.

Siden kampen ikke var på Voll var det dårlig med kioskfasiliteter, men siden arrangørklubben hadde hørt rykter om at det ville dukke opp litt folk hadde de forberedt seg ved å ta med en svær kaffekanne og en stabel pappkrus som ble overlatt til Håvard da vi kom. Svært serviceinnstilt!

I skarp rute kom kampen i gang, og innledningsvis bølget spillet litt fram og tilbake uten at noen fikk noe klart overtak. Det var derfor på ingen måte ufortjent da hjemmelaget klarte å bryte gjennom Tonstad-forsvaret og sette inn 1-0 etter 8 minutters spill.

Det var på grunn av den jevne starten heller ikke ufortjent da gjestene, som for anledningen var ikledd overtrekksvester over sine blå trøyer, brukte et hjørnespark til å utligne til 1-1.

Blant oss rundt førti frammøtte var det opptil flere som heiet på bortelaget, og disse fikk i det 16. minutt virkelig noe å glede seg over, da de tok ledelsen 1-2. Hjemmelaget som spilte i sine blå trøyer uten vester over ble nå ganske presset, men da gjestene etter halvspilt omgang slo inn et frispark fra kanten ble dette fanget opp og kontret inn til 2-2.

Deretter kom passende nok 3-2 i det 32. minutt.

Det som var mitt Futbology-registrerte mål nummer 700 i 2023 ble så hamret inn på et frispark som ga 4-2 fem minutter senere.

4-2 sto seg til pausen, og jeg innså at jeg måtte innom bilen og hente litt strøm til mobilen foran andre omgang. Jeg fikk da se at gjestene tok pausepraten med garderobedøra åpen, noe som framsto som et uutholdelig irriterende valg, da døra hadde en pipende alarm for at den ikke var lukket! Ellers ble det nå klart at Egersund hadde klart å holde unna på Jørpeland. Takket være en enkelt scoring til Fram Larvik på Nordre Åsen hadde Lyn ett mål dårligere målforskjell enn de gulsvarte fra «Okka by», som dermed rykket direkte opp mens hovedstadslaget må ut i kvalifisering mot Tromsdalen.

Andre omgang var lenge ikke veldig begivenhetsrik. Etter 81 minutter av kampen ble det delt ut et velfortjent gult kort til en Voll-spiller som sparket bort ballen, før gjestene reduserte til 4-3 etter vel 86 minutter av kampen. 

Dette ga Tonstad ferten av blod, og ett minutt inn i overtiden kom utligningen til 4-4! Jeg hadde det ganske travelt etter kampen for å rekke flyet hjem, og hadde begynt å bevege meg mot bilen, da vi gjennom gjerdet fikk se vertskapet slå umiddelbart tilbake. 5-4, og stor jubel hos jærbuene. Flere mål ble det ikke, og mens sirdølene nok var nokså misfornøyde med å klare å rote bort den sterke opphentingen på denne måten kjørte Håvard i full fart til Sola, hvor jeg kom meg ombord på flyet og tilbake til Østlandet etter en strålende todagerstur til Rogaland.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.