Rosenborg kvinner - Vålerenga damer 1-0

Jeg hadde denne lørdagen i slutten av november håpet å ta turen til Surnadal for å se om de klarte å slå Herd i opprykkskvaliken (Det klarte de), men en svært dårlig værmelding over fjellet gjorde at jeg slo fra meg dette. Etter en tur på gårdsbutikk og på Bondens marked på formiddagen bestemte jeg meg derfor for å få litt kortreist fotball i høstkulda og kjørte til Grorud og tok t-banen ned til Ullevaal for å se kvinnecupfinalen mellom Rosenborg og Vålerenga.

Lagene hadde endt serien på de to første plassene i serien, og RBK-trener Lein la ikke skjul på at de var svært sugne på revansj nå. Inn mot avspark (Som irriterende nok var et kvarter senere enn jeg hadde innbilt meg) dukket det opp syngende grupperinger i begge ender av banen, men flertallet av det noe skuffende fåtallige publikummet hadde plassert seg på de to langsidene.

Da lagene entret gressmatta vartet begge supportergrupperingene opp med tifoer, RBK en som fokuserte på cuphistorikken til klubbens forgjenger Trondheims-Ørn, mens VIF virkelig slo på stortromma med en svært avansert Tetris-inspirert affære med en animert brikke som skled nedover!

Da kampen kom i gang hadde begge lag noen halvgode perioder, men denne førsteomgangen ble aldri noe fyrverkeri. Jeg fikk heldigvis selskap av den rogalandske stickerssamleren «Ryger» så jeg hadde noen å snakke med, for ute på banen var det utenom en helt vanvittig RBK-mulighet lite annet enn noen halvsjanser å skrive hjem om.

Etter at pausesignalet ble noe forsinka etter en kneskade rett før lagene skulle gått i garderoben sto det fortsatt 0-0 da dommeren sendte spillerne ut.

Da lagene kom tilbake og spillet ble gjenopptatt fyrte Vålerenga-supporterne opp masse pyro, og trakk opp et banner som mer enn antydet at dette skjedde etter ønske fra lagets målvakt. Dommeren hadde tydeligvis fått klar beskjed fra øverste hold om hva som skulle skje i slike tilfeller. Ingen røyk kom utover banen, ingen bluss ble kastet, alt foregikk i sømmelige former, men spillet ble umiddelbart stoppet, og det kom trusler om at kampen kunne bli avbrutt. Bare latterlig av forbundet, her kunne man helt uproblematisk spilt videre.

Da blussene sluknet ble spillet gjenopptatt, og det virket som om fyringa hadde gitt de blåkledde jentene mye energi. De første 15-20 minuttene av omgangen handlet nesten alt om Vålerenga, og de kom også til en situasjon hvor de hadde et såpass velbegrunnet krav om straffespark at noen på benken pådro seg gult kort for protester.

Vi hadde så smått begynt å forberede oss på at dette kunne gå mot 0-0 og ekstraomganger, da det virket som om RBK hadde skjønt at pausen var over, og snart kom også de til en situasjon hvor de måtte leve med et ikke innfridd krav om straffespark. Frustrasjonen over dette skulle dog vise seg å bli kortvarig, da en fremadstormende RBK-spiss med et drøyt kvarter igjen av kampen ble felt av VIFs målvakt, og dommeren pekte på straffemerket. Straffen ble skutt i stolpen før returen ble snappet opp av ei som så ut til å ha tyvstarta over streken uten at VAR påpekte dette, og ballen ble til slutt skutt i mål til 1-0. Stor jubel fra alle trøndersympatisører.

Av de 2687 tilskuerne (Skryt til NFF for å oppgi det som sannsynligvis var det reelle tilskuertallet) var 64 sjekket inn i Futbology-appen, og det var nok ikke bare på supporterfeltene at «bortelaget» Vålerenga sine fans var i flertall. Da et frispark ble nikket i tverrliggeren gikk det et sukk gjennom disse, skulle det virkelig ikke gå å overliste RBK i dag?

Da vi passerte 90 spilte minutter ble det varslet 7 tilleggsminutter, og da drøyt fire av disse var spilt eksploderte de blå i glede. VIF hadde utlignet, og jeg og min frosne sidemann sank frustrert sammen. Måtte vi virkelig pine oss gjennom ekstraomganger? 

Da jubelscenene stilnet ble det tent et nytt håp hos Rosenborg-folket. Dommeren holdt seg til øret, og på storskjermene sto det «Sjekk av mål»! Etter litt venting kom beskjeden blåtrøyene hadde fryktet: Målet var annullert! (Som VAR-tilhenger vil jeg her si at NFF godt kan finne en måte å formidle hva grunnen til annulleringa var også til oss som ser kampen på stadion!)

Ikke uventet ble de siste minuttene preget av mange ukvemsord i retning fotballforbundet fra VIF-fansen, men tross en solid sluttspurt fra de blå sto det fortsatt 1-0 til RBK da dommeren blåste av. Mens de trønderske jentene fant fram gullhatter og feiret sammen med supporterne sto en solid gjeng fra Oslo øst og sang om sitt hat mot NFF mens seriemesterne kom og takket dem for støtten.

Jeg forlot stadion ganske raskt, og fikk fra t-banestasjonen se det bli skutt opp fyrverkeri over stadion, akkompagnert av buing fra de som ikke var igjen for å feire cupgull og norgesmestertittel.