Maccabi Wien er som man om man er litt orientert i fotballens verden kan gjette opprinnelig en jødisk klubb, stiftet i første del av 1900-tallet som en reaksjon mot at jøder ikke fikk bli med i «alminnelige» idrettslag. De skriver selv på sine hjemmesider at klubben nå er åpen både for jøder og andre, men med davidsstjerne og hebraiske bokstaver i logoen var det liten tvil om bakgrunnen.
Det hadde småregnet litt hele formiddagen, men i følge værvarselet skulle det ha gitt seg i tolv-ett-tida. Så feil kan meteorologene ta! Da kampstart nærmet seg begynte det å bøtte ned, og det ble direkte utrivelig på det ganske begrensete publikumsområdet ved banen. Jeg hadde heldigvis paraply med meg, så det verste regnet fikk jeg holdt unna.
Lagene hadde tatt innmarsj, myntkast var tatt og alt så klart ut, men plutselig fikk dommertrioen det for seg at de måtte demonstrere litt makt. En fotograf med pressevest og alt mulig satt litt til side for hjemmelagets innbytterbenk, men der ble han nektet å sitte. Han prøvde å protestere, men det ble tydelig at dommeren ikke hadde noen intensjon om å starte kampen før han hadde flyttet seg. Makan til tull har jeg ikke sett siden den overivrige kampverten i Halden tidligere i år.
Nesten ti minutter forsinket ble endelig avspark tatt, og spillet kunne begynne. Det bølget innledningsvis litt fram og tilbake, men det var hjemmelaget som kom til de fleste og største sjansene, uten at disse ble utnyttet. Like før det var spilt et kvarter fikk så gjestene satt ballen i mål til 0-1, og vertskapet kunne gremmes over alle de forspilte mulighetene.
Var ikke frustrasjonen stor nok fra før, så ble det definitivt ikke noe bedre da grønntrøyene fra Gersthof gikk opp i 0-2 med 23:50 på stoppeklokka.
Dette var likevel den vekkeren hjemmelaget lot til å trenge, og bare 100 sekunder senere kom reduseringen til 1-2. Jeg tror aldri jeg har sett noen være så raske med å storme inn i mål for å hente ballen etter scoring. Her skulle det produseres en opphenting!
Blant de omlag 60 tilskuerne var det faktisk hele 12 Futbology-innsjekka, og jeg kom etter hvert i prat med noen av dem, og sant å si var det langt mer givende å snakke med dem enn å prøve å se så mye på kampen fra det lille hjørnet som var satt av til publikumsplasser.
1-2 sto seg til pause, og jeg ofret den lille biten tørkepapir jeg hadde i lomma for å få gnikket litt av en benk som sto ved gressbanen som også var på anlegget klubben 1210 Wien vanligvis disponerer. Fikk tørket såpass opp at jeg kunne slenge rumpa nedpå litt og få hvilt beina litt fram til andre omgang skulle starte.
Etter pause lignet kampen ganske mye på det vi hadde sett i første omgang, og 7-8 minutter ut i omgangen fikk vi nok en gang en utligning, da hjemmelaget satte inn 2-2.
Mot slutten av kampen fikk vi endelig flomlys, noe som strengt tatt burde vært slått på en halvtime tidligere. Begge lag jaget etter det avgjørende målet, og jeg ville nok ikke blitt overrasket om det faktisk kom. Etter mange minutters overtid blåste likevel dommeren av kampen uten at det var blitt flere mål, og med 2-2 som sluttresultat kunne endelig de som skulle spille neste kamp overta kunstgresset, mens jeg raskt forlot stedet med kurs for trikken og muligheten for å se enda en kamp!
Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar