Grorud - Ranheim 3-2

Hadde nok en gang tatt turen til Grorud Arctic Match for en tidligkamp i OBOS-ligaen grunnet dårlige lysforhold. Det var i anledning gjenåpningen av landet invitert til gratiskamp, så det var ventet mye folk. Alt på T-banen opp fra sentrum så jeg en fyr med Ranheim-effekter, så også bortesupporterne hadde fått med seg at det var ting på gang.

Tok som vanlig plass innerst på hovedtribuna, og ble her gjort oppmerksom på at det var min gamle nemesis Martin Berg som skulle dømme. Nedtur! Jeg bestemte meg likevel etter et surt oppgulp på twitter for å la tvilen komme ham til gode.

Det kom etter hvert sigende greit med kids som var klare for å heie på Grorud, og jeg fikk også delt ut tekst til en ny sang. Her skulle det heies! Etter hvert dukket også Holum og Moen opp, så da hadde jeg selskap av noen litt mer edruelige folk enn de som satt til høyre for meg. 

Hjemmelaget hadde som sagt solid støtte fra tribuna, og etter 12 minutters spill forsvant alle de forberedte sangene ut vinduet og ble erstattet av taktfaste Oscar Aga-rop! Toppscoreren hadde igjen satt ballen i mål, og det sto 1-0!

Dessverre for oss med sympati for de gule, så varte ikke ledelsen særlig lenge. Fire minutter senere satte de trønderske gjestene inn utligningen, og vi var like langt.

I det 33. minutt raknet det igjen på feltet til Ultras Grorud. Bjørn M. Kristensen ble spilt gjennom, var hårfint onside, og fikk satt ballen i mål! 2-1, og en Ranheimspiller var så lite fornøyd at han fikk gult kort for protester.

2-1 sto seg til pause, og etter et lite kvarter i ruskeværet var det påanigjen. Hjemmelaget var nødt til å gjøre et bytte pga skade, noe som skulle vise seg å være et lykketreff. Den som kom inn var Nikolai Hristov, og etter ti minutters spill førte han igjen de gulblå til himmels. 3-1 etter 55 minutters spill!

Med en halvtime igjen å spille var det tid for ny spenning. Jeg hadde nettopp sagt til mine sidemenn at jeg mistenkte at kampen hadde flere mål i seg, og like etter reduserte Ranheim til 3-2. Nervene lå nå tykt over hjemmesupporterfeltet!

Etter en helt grusom avslutning på kampen med flere skader som tok en del tid, mye drøying, og til slutt hele åtte minutter overtid blåste dommeren endelig av kampen. Endelig hadde «Grorud Underdogs» tatt en seier igjen!

Jeg bivånet spillernes seiersrop før jeg skaffet meg noe næring på nærmeste butikk og satte kursen mot nok en kamp for kvelden.