Det var Grei som hadde alt å spille for her, og selv om de hadde en kamp igjen å avgjøre det på dersom det ikke skulle gå i kveld var de nok mer enn klare for å bli klare for 3. divisjon i 2022 alt denne tirsdagskvelden. Mens de som skulle starte varmet opp nokså tradisjonelt bidro innbytterne etter beste evne til å rydde banen for snø ved å bruke mål som brøytebiler. Ikke veldig effektivt, men bedre enn ingenting!
Det måkes pic.twitter.com/Hd8aF8FLov
— Marius Helgå (@MariusHelgaa) October 19, 2021
Da kampen litt forsinket pga fiksing av et målnett kom i gang virket serielederne litt nervøse, og det var hjemmelaget som kom klart best i gang. Mens det ble våter og våtere i lufta kom de hvitkledde til sjanse etter sjanse, og da vi passerte ti spilte minutter tenkte jeg at det var et rent mirakel at det fortsatt sto 0-0. Gjestene fra nordsida av dalen kom etter hvert mer inn i kampen, og fikk blant annet etter et kvarters tid fire cornere på rad, men det føltes likevel svært fortjent da det like før klokka bikka 20 minutter ble scora 1-0.
Mål følger ofte mål, blir det sagt, og så også denne gangen. Det tok under 70 sekunder før ballen igjen lå i mål, etter at en utrusende keeper totalt feilberegnet og ikke kunne gjøre annet enn å se ballen forsvinne bak seg i retning nettet. 1-1.
Tre nye minutter spilt, og så smalt det igjen. 2-1, og veien virket igjen lang mot et tidlig opprykk for Grei. Flere scoringer fikk vi ikke i en førsteomgang som ble våtere og våtere, og tross litt avstand til parkeringa forsvant svært mange av de omlag 25 fremmøtte vekk fra banekanten da dommeren blåste til pause.
Da lagene var tilbake på kunstgresset gikk det ikke stort mer enn minuttet før vi igjen fikk en scoring. Det var nå så fuktig at stoppeklokka mi hadde stoppa, og jeg hadde i tillegg store problemer med å få skrevet tweets. Å ta bilder var også et skrinlagt prosjekt, men det var iallfall den planen Greis trener hadde lagt i garderoben i pausen som ga uttelling i regnet. 2-2, og nytt håp for de blå.
Før hvilen hadde hjemmelaget vært klart best, men etter pause var det de som jagde opprykk som nå kjente lukta av triumf. Mens regnet økte i volum og sank i temperatur fortsatte de å male på, og litt før timen var spilt kunne de bryte ut i jubel sammen med en betydelig andel av de fremmøtte på sidelinja. 2-3, og opprykket var nær.
Som alle som har sett en fotballkamp hvor man skal forsvare en ettmålsledelse i 30 minutter vet, så er ikke det bare lett, og Oslojuvelene prøvde virkelig å ødelegge festen for bortelaget. De klarte likevel aldri å få tilbake det momentumet de hadde hatt i starten av kampen, og med 12-13 minutter igjen kom så scoringen som nok fikk både skuldre og puls betydelig ned hos Greis spillere og supportere.
Med 2-4 ble resten av kampen egentlig lite annet enn et pliktløp, tross at det på overtid ble noe ampert etter en situasjon hvor hjemmelagets keeper først agerte som venstreback, deretter kjøtt-back, og pådro seg et gult kort som iflg flere både på tribunen og på twitter godt kunne hatt en annen farge.
Heldigvis utartet det aldri, og da dommeren etter noen minutters overtid blåste av kampen kunne Grei bare la drittvær være drittvær og feire som om det var sommer og sol. Opprykket var klart! Hadde det vært bedre vær skulle jeg blitt igjen litt lenger, men jeg valgte å haste hjemover mens jeg hørte lyden av feiring bak meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar