I grått høstvær satte jeg på nytt kursen sørvestover fra hovedstaden, med mål om å se minst en kamp i Vestfold. Etter som jeg kom lenger vest lettet skydekket, og da jeg svingte av E18 like ved Tønsberg. Jeg krysset litt overrasket kommunegrensa til Sandefjord (Jeg var av noen grunn overbevist om at reisemålet mitt lå i Tønsberg kommune), og kom etter hvert fram til Arnadal idrettsplass, hvor det skulle være femtedivisjonskamp mellom Arnadal og Nøtterøy.
Etter å ha sett meg litt rundt på anlegget som hadde to nydelige gressbaner og en noe sliten kunstgressballbinge lot jeg meg fortelle at gjestene hadde alt å spille for i dag. Med seier ville de være sikret opprykk til neste års fjerdedivisjon! Hjemmelaget slet tungt i motsatt ende av tabellen, så en borteseier ville ikke akkurat være noe overraskende resultat.
Av mystiske grunner kom kampen i gang nesten fem minutter forsinka, og da det ble blåst i gang var det hjemmelaget som gikk rett i angrep. Dette hjalp dem dessverre lite, for før det var spilt to minutter av kampen hadde gjestene tatt ledelsen.
Rødtrøyene fra Arnadal (et sted jeg må innrømme at jeg aldri hadde hørt om før jeg bestemte meg for å dra dit på fotballkamp) ga likevel ikke opp. I det åttende minutt fikk de et hjørnespark, og vips så hadde de utlignet (selv om nok bortelaget ville hatt en avblåsning for angrep på keeper)!
Gjestene fortsatte etter utligningen slik de hadde startet, med sterk dominans. Det varte og rakk likevel før de fikk noen uttelling på sjansene sine, og først knapt fem minutter før pause fikk vi noenogtretti som var kommet for å se kamp se en scoring igjen. Etter det som føltes som en million dødballer var det en corner som til slutt endelig havnet i nettet. 1-2 sto seg til det ble pause.
Pausen brukte jeg siden det ikke var noen kiosk på stadion til heller å fylle på med litt sårt tiltrengt myggspray. Bekken som rant forbi like nedafor banen var tydeligvis et godt oppvekstområde for knott og andre blodsugere. Heldigvis hadde sprayen den ønskete effekten, så andre omgang ble levelig.
Like etter pause møtte jeg Magnus Campbell, og ble størsteparten av andre omgang stående sammen med ham og en kamerat av ham. Vi fikk fra sidelinja se at gjestenes opprykk aldri ble virkelig truet, og like etter at timen var spilt ble virkelig konfettien ladet i kanonen da 1-3-målet kom.
12 minutter senere kom 1-4, og etter en litt slapp periode der begge lag nok innså at dette var avgjort og vel så det kom 1-5 med knappe fem minutter igjen av kampen.
Flere scoringer kom det ikke, og da dommeren blåste av kunne gjestene juble, mens ryktene sa at det var planlagt opprykksfest samme kveld. Selv hoppet jeg igjen i bilen, og satte kursen mot Larvik, hvor jeg tenkte meg på en kamp nr 2 for dagen i det fine høstværet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar