Før noen dager nordpå skulle jeg velge meg ut en siste kamp tirsdagskvelden, og da lot jeg meg friste til en tur vestover. Laget med det mystiske navnet Hvi/Sva/Hof skulle spille årets siste kamp i sjettedivisjon i Vestfold mot Nesjar. Etter litt kjøretur ankom jeg Vestfold og Telemark fylke, og kjørte litt videre, og forlot igjen fylket og kom tilbake til Viken. Ja, laget som egentlig er et samarbeid mellom lag fra Hvittingfoss, Svarstad og Hof er muligens landets eneste seniorlag som kommer fra tre kommuner i to fylker! Etter en svipp innom sentrum av Hvittingfoss for litt næring dro jeg opp til stadion så jeg fikk sett meg litt rundt mens det ennå var nogenlunde lyst.
Etter litt lett oppvarming hos begge lag ble kampen blåst i gang, og det tok da mellom 16 og 17 sekunder før gjestene fra det det gamle fylkets sørende hadde tatt ledelsen 1-0. Snakk om kalddusj for hjemmelaget, som fortsatt sto uten poeng i årets serie.
Hjemmelaget kviknet heldigvis raskt til etter dette, og kom til noen gode sjanser, før de like før det var spilt ti minutter klarte å utligne etter litt god kriging i feltet.
Dagens dommer gjorde stort sett en grei jobb, men innimellom kom han med noen avgjørelser som ikke akkurat imponerte spesielt bortelagets folk. Ett eksempel var et forsøk på kontring hvor en spiller ble klippet ned, men likevel fikk spilt ballen videre. Siden dommer markerte fordel forventet alle at det ville bli delt ut et gult kort når spillet stoppet, men den gang ei.
Heldigvis utartet dette ikke, og inn mot pause dabbet kampen muligens noe av, så det sto fortsatt 1-1 da lagene trakk ut mot sidelinja. I breddefotballen er det sjelden slik at man har tropper som tillater rene posisjonsbytter, så jeg måtte dra litt på smilebåndet da jeg hørte Nesjar-treneren informere laget sitt om at de skulle gjøre ett bytte i pausen før han refererte ny posisjon som følge av dette for nesten halve laget. Samtidig brukte han også noen metaforer som var svært merkelige, men likevel på en sær måte ga mening.
Det første kvarteret av andre omgang var en trist affære, og jeg fryktet at jeg sto foran en laaaaang siste halvtime om dette skulle være betegnende for hva vi ville få se ut kampen. Heldigvis livnet det noe til etter dette, og i det sekstifjerde minutt fikk vi vel tjue frammøtte se en bitteliten glipp i gjestenes forsvar bli utnyttet til det fulle, og det sto 2-1.
Gjestene ga absolutt ikke opp av denne grunn, og fikk etter 70 minutters spill et frispark nøyaktig på 16-metersstreken. Dette traff keeper, men var så hardt at han ikke klarte å holde ballen, og han måtte hjelpeløst se den trille videre og i mål til 2-2.
Herfra og inn ble kampen faktisk ganske underholdende. Kanskje ikke først og fremst av sportslige grunner, men på grunn av engasjementet til begge lags trenere. Det ble ropt, kjeftet og gestikulert i alle retninger fra begge to, og i noen tilfeller også direkte mot hverandre. Dette smittet etter hvert også litt over på spillerne, og inn i overtiden ble det litt småampert ved noen anledninger, før dommeren til slutt blåste av. HSH hadde tatt sitt første og eneste poeng for sesongen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar