Viser innlegg med etiketten oddevold. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten oddevold. Vis alle innlegg

mandag 12. august 2024

Oddevold - Sandviken 2-2

Etter lørdagens eventyr på Sørlandet ble det en kort natt før det igjen var på tide å dra ut og utforske fotballens vidunderlige verden. Etter at Christian hadde parkert utafor blokka mi satte vi sammen kursen sørover, og kom etter en butikkpitstop fram til Uddevall, hvor det gikk forbausende greit å finne parkering. Vi tuslet deretter inn på Rimnersvallen, hvor det straks var klart for Superettan-match mellom IK Oddevold og Sandvikens IF.


Når du hører Rimnersvallen tenker du hvis du er over middels fotballnerd kanskje umiddelbart at "Å, det var der Brasil spilte mot Østerrike i 1958-VM!», men det som møtte oss nå i dag har svært lite annet enn navnet og plasseringen til felles med den gamle mesterskapsarenaen. Stadion ble nemlig revet i 2021, og et helt nytt anlegg ble åpnet høsten 2023. Den nye arenaen så når sant skal sies riktig så lekker ut med en solid hovedtribune, en mindre tribune på motsatt langside, og ikke minst en helt rå ståtribune i nordvest-svingen. Skulle man trekke for noe blir det vel at det er løpebaner rundt, men sånn blir det jo gjerne når kommunen skal bygge anlegg for flere formål.

I et strålende sensommervær kom det en jevn strøm av publikum til stadion, og min medsammensvorne valgte å sikre seg en korv og en folköl i kiosken mens vi ventet på avspark. Da kampen tok til fant vi oss en ledig plass litt mer sentralt enn der vi hadde kjøpt billetter, for det var langtfra fullt, og bivånet oppgjøret derfra.


Innledningsvis var det hjemmelaget som så absolutt friskest ut, mens gjestene som kom til kampen med en betydelig bedre tabellplassering enn vertskapet virket å ikke være helt på nett. Det ble allikevel ikke produsert allverden med sjanser, og lenge var høydepunktet i kampen en stor Oddevold-sjanse hvor Sandvikens målvakt reddet skuddet med den kroppsdelen hvor det gjør aller vondest å redde et skudd. Etter en liten pust i bakken var han dog på beina igjen, litt blekere enn før, men fortsatt uten å ha sluppet inn mål.

Like heldig med å komme seg på beina igjen var ikke hjemmelagets spiller nummer 18, som etter en smell omtrent midt på banen ble liggende nede, og til slutt måtte bæres av banen på båre. Krysser fingre for at skaden ikke var veldig alvorlig.


Halvanna minutt før klokka viste pausetid merket så en Oddevold-spiller at gjestenes keeper befant seg et stykke unna mål. Ballen ble lobbet over ham og i mål til 1-0, til stor jubel fra de aller aller fleste av de fremmøtte.

Etter fem overtidsminutter sto det fortsatt 1-0 da lagene tok pause, og jeg kunne snike meg bort til enden av stadion for å varme meg litt i sola mens jeg ventet på andre omgang. Samtidig prøvde jeg å se etter om Oddevolds nyervervelse Håkon Røsten som var hentet på lån fra RBK var noensteds å se, men jeg konkluderte etterhvert med at han enten befant seg på VIP-en, eller var hjemme i Trondheim for å hente flyttelasset. (Henrik som også var på kamp kunne senere fortelle at han faktisk var der)


Etter pause startet det hele med at en eldre herre på hovedtribunen hisset seg noe voldsomt opp over at Sandvikens innbyttere varmet opp bak det målet som Oddevolds keeper nå befant seg i. Etter fem minutter av omgangen fikk han dog noe annet å tenke på da Sandviken scoret, og det ble 1-1.

IKO var likevel ikke fortapte, og ti minutter etter utligningen gjenvant de blåhvite ledelsen da de satte inn 2-1 til stor jubel fra sine over 750 frammøtte tilskuere.


Helt på tampen av ordinær tid fikk jeg så for første gang høre litt lyd fra de ni bortesupporterne som sto i svingen.


Om det var dette som oppildnet bortelagets keeper til å bli med opp da laget fikk et hjørnespark på overtid vet jeg ikke, men resultatet ble iallfall helt perfekt for de tilreisende. Corneren ble stanget i mål nettopp av keeperen, og dermed sto det 2-2 etter 92 spilte minutter.


Det gjensto tre minutter av overtiden, men ingen av lagene klarte å fremtvinge noe seiersmål, og dermed ble det ett poeng til begge lag da kampen var over. Dette mistenker jeg at verken opprykksjagende Sandviken eller nedrykkstruede Oddevold var spesielt fornøyde med, men når man ikke klarer å score flere mål enn man slipper inn, så blir det sånn.

Jeg forlot raskt stadion, og satte kursen nordover mot dagens andre kamp, som fant sted i Hamburgsund.

søndag 11. februar 2024

GAIS - Oddevold 3-0

Etter å ha forlatt Jonsered og kampen der hadde jeg stilt inn GPS-en på parkeringa ved Valhalla idrottspark. Da jeg kom dit innså jeg raskt at der var det bare å glemme å få parkert, så jeg sirkulerte litt i nabolaget til jeg var heldig og fant en plass under fem minutters gange unna stadionet hvor det skulle spilles treningskamp mellom de to nyopprykka lagene GAIS og Oddevold.


GAIS var jeg jo til stede da de rykka opp til Allsvenskan i Jönköping i fjor, mens Oddevold hadde vunnet sin avdeling på nivå tre og skal spille Superettan-fotball i 2024. Stadionet var på sin side riktig pent å skue, med en kurvet arkitektur som ga assosiasjoner til «storebror» Ullevi som man så silhuetten av i nord. Jeg fant meg en plass på tribuna, og innså at jeg skulle være glad jeg hadde vært tidlig ute, for her ble det fullt! På motsatt side av banen var den åpne tribunen der satt av som bortefelt, men der var det absolutt ingen plassmangel. Totalt tror jeg antallet bortesupportere såvidt passerte tjue.

Da kampen kom i gang ble det umiddelbart klart at de vanligvis grønnsvarte (som for anledningen spilte i helsvart) mente alvor med sin retur til det øverste nivået i svensk fotball. Oddevold virket rett og slett sjanseløse, og det var helt som ventet da 1-0 endelig kom etter et hjørnespark i det 18. minutt.


Etter 28 minutter fikk hjemmefansen på ny synge «Heja, heja grönsvart», da vi fikk 2-0.


Jeg merket meg at GAIS' nyankomne målvakt innimellom gjorde noen halsbrekkende manøvre, men vertskapet slapp ustraffet unna. Et morsomt moment var for øvrig at han i fjor spilte for Oddevolds kommunerival Ljungskile. Jeg la også merke til en voldsom folkevandring utenfor stadion, og fant etterhvert ut at Melodifestivalen hadde hatt matinéforestilling i Scandinavium like ved, noe som sannsynligvis var grunnen til utfordringene med å finne parkering.

2-0 sto seg til pause, og jeg hadde da jeg rekognoserte før kampen sett at det virket veldig som om kiosken var helt Swish-basert. Jeg gadd derfor ikke prøve meg der, men fokuserte heller på å sikre plassen min til andre omgang også.

Begge lag gjorde noen bytter i pausen, uten at dette fikk noen umiddelbare følger for styrkeforholdet. GAIS fortsatte å ha tilnærmet full kontroll bare avbrutt av noen halvfarligheter for gjestene fra Bohuslän, og flesteparten av de offisielt 1052 tilskuerne (Jeg nekter å tro at ikke det reelle antallet var betydelig høyere!) kunne nyte sine helter dominere spillet.

Et par minutter før full tid kom 3-0, og når sant skal sies var Oddevold heldige at ikke ledelsen var større. Det ble annonsert to minutter tillegg, og så kunne vi alle endelig forlate stadion i jakt etter litt varme.

Jeg satte igjen kursen nordover, og etter en pitstop med deilig mat i utkanten av Uddevalla fortsatte turen tilbake til Oslo hvor jeg sliten og fornøyd kunne ta kveld og få noen timer søvn før nye eventyr på søndag.