Sandefjord - Tromsø 1-0

Etter å ha dratt fra kampen på Grorud gikk kjøreturen mot Vestfold svært begivenhetsløst. Det ble etter hvert litt tåke, og da jeg nærmet meg så jeg flomlysene lyse trolsk mot meg, før jeg fikk parkert på motsatt side av bortefeltet. Jeg rundet stadion til fots, kom meg inn, og inntok bortefeltet for å se eliteseriekamp mellom Tromsø og Sandefjord.

Jeg tok en runde og hilste på folk som hadde kommet seg hit på annet vis, og var litt sjalu på de som hadde hatt tid å ta supporterbussen nedover i dag. Etter en solid runde med pyro ved innmarsj fra både hjemme- og bortesupportere tok så kampen til.

Jeg må innrømme at jeg ikke aner hvor bra hjemmefansen leverte utover i kampen, for det vi leverte fra «busskuret» i sørvestenden av banen var såpass bra at jeg hørte lite annet enn den nye Jens Hjertø-Dahl-sangen. (Svært gledelig at det endelig begynner å dukke opp noen spillersanger igjen, selv om jeg må innrømme at det var veldig rart å synge noe anna enn Eleganterna-sangen på akkurat den melodien.)

Sandefjords kaptein hadde akkurat måttet forlate banen med en skade da dagens telemarkske dommer fant ut han måtte markere seg. En Sandefjord-spiller gikk på uforståelig vis i bakken, og det ble pekt på straffemerket. Etter en VAR-sjekk ble forseelsen flyttet utenfor streken, men jeg fikk meldinger fra kompetent og nøytralt hold som mente dette på ingen måte skulle vært noe frispark i det hele tatt. Det som så fulgte var selvsagt at keeper Haugaard akkurat ikke nådde fram dit skuddet kom, og det sto 1-0.

1-0 sto seg til pause, og etter en tur inn i kioskbua for å varme oss litt var det tilbake til tribuna for å bruke sangstemmen. TIL kontrollerte det meste, men alle avslutninger gikk over eller utenfor. Dette var virkelig en sånn dag!

Sandefjord fikk på et hjørnespark igjen ballen i mål, men dette ble avblåst for et angivelig angrep på keeper, så vi slapp unna med skrekken denne gangen, og like etter var det TILs tur til å bryte ut i jubel. Etter blussing, synging og roping holdt dommeren seg til øret, og det jeg hadde mistenkt da jeg så det skje ble bekreftet. Det hadde vært offside i forkant av avslutningen, og det sto dermed fortsatt 1-0.

Resten av kampen handlet stort sett om TIL, men da keeper var sendt opp på en dødball på overtid fikk Sandefjord anledning til å varte opp med en klassekontring. Kontringen var finfin, helt til ballen ble satt i stolpen og ut i stedet for i det tomme målet!

Jeg sa til mine sidemenn at hadde det stått uavgjort her hadde nok den kontringa endt i nettet, men siden den ikke var avgjørende for noe endte det hele 1-0. Vi var en skuffet gjeng som måtte innse at vi hadde blitt utsatt for et aldri så lite ran, og at denne muligheten til å gå forbi Brann hadde gått i vasken.

På vei hjemover stakk jeg innom en gårdsbutikk og kjøpte masse lammekjøtt, før jeg kunne deponere bilen og endelig komme meg hjem til å se oppsummeringen fra dramatikken i de andre eliteseriekampene på TV.