Strømmen - Vålerenga 2 (4-2)

Etter å ha sett både Vålerenga Fotball og Vålerenga Fotball Elite i aksjon i går, så skulle det bare mangle at jeg ikke skulle ta meg en tur i nabolaget for å se kamp med laget midt mellom toppfotballen og breddefotballen i dag. Etter en kort kjøretur parkerte jeg derfor utenfor stadion, fant min NTL-venn Nenad og fikk utlevert en fotovest og et akkrediteringskort for å se andredivisjonskampen mellom Strømmen og Vålerenga 2.

Før avspark fikk jeg også hilst på arrangementsansvarlig Roland, sponsor og ex-spiller Kjetil, groundhopper Jan Erik, og sikkert også noen fler som jeg har glemt i farta. Ellers var det da kampen kom i gang et par hundre folk på tribuna som aldri slutter å forundre meg med sin utforming. Hadde den vært åtte meter lavere hadde det vært en av landets feteste tribuner, men slik den faktisk ser ut er den bare snodig!

Da kampen kom i gang svingte spillet innledningsvis litt fram og tilbake, før Jones El-Abdellaoui fant ut at han skulle varte opp med et kanonskudd som ga Vålerenga-rekruttene ledelsen 0-1 etter syv minutters spill.

Strømmen ga på ingen måte opp på grunn av dette, verken på tribuna eller ute på kunstgresset, og i det trettende minutt vartet «grånissene», som Jørgen Knutsen pleier å kalle dem, opp med et kremangrep som ga 1-1.

Strømmen framsto nå et lite hakk kvassere enn VIF 2, og da gikk det selvsagt slik det pleier å gjøre. Vålerenga dro opp en kontring hvor tidligere nevnte El-Abdellaoui kom alene gjennom og fikk scoret sitt andre mål for dagen.

    
Det kom massive rop om offside fra supportertribunen, men disse gikk over til mer generelle ukvemsord da målscoreren jogga bort og hysjet litt på dem. AD hadde uansett ikke sett noen offside, så dermed sto det 1-2 etter 19 minutters spill.

Bare noen få minutter senere jublet «Strømmen Greyhounds» på ny, men denne gangen ble det dømt offside, og basert på mangelen på protester mistenker jeg at dette var helt riktig. Strømmen fortsatte å være det førende laget mot det unge Vålerenga-mannskapet, og i det 37. minutt lyktes de grårøde endelig med å utligne til 2-2.

Bare to og et halvt minutt senere var snuoperasjonen komplett! 2-3 satt i mål bak VIF-keeperen, og vi fikk en ny runde jubel fra tribuna. Denne stillinga sto seg helt til pause, og det var nok fler enn «Blaker'n» som mente dette var høyst fortjent.

Jeg benyttet pausen til å tusle i bilen og hente en allergipille, for det kjentes virkelig på øynene at våren hadde kommet. Jeg tok også en liten runde på tribuna, før jeg igjen inntok banekanten for å dokumentere kampen.

Vålerenga byttet ut noen av sine beste spillere i pausen (Det gikk rykter om at de skulle spares til cupkampen mot Oppsal), og dette ble umiddelbart gjenspeilet ute på den grønne matta. Det var derfor helt på sin plass at ledelsen ble økt til 4-2 rett etter at klokka hadde passert 53 minutter spilt.

Resten av kampen handlet egentlig om lite annet enn hvor stor seieren skulle bli. Strømmen presset og presset og presset på, men ikke snakk om at de klarte å score. Tross dominansen fra hjemmelaget endte kampen dermed 4-2, og supportere og spillere kunne sammen juble for tre poeng.

Selv hastet jeg mot bilen, og satte kursen videre mot Grorud for å se nok en kamp.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.