Reisebrev fra Football in Heaven 4

Knapt to år etter den første #rumenskbreddefotballgroundhoppinglanghelg hadde Emanuel Rosu for fjerde gang invitert til «Football in Heaven». Denne gang var det hovedstaden Bucuresti som var utgangspunkt, så reisen fra Oslo ble betydelig enklere. I 2017 var vi totalt 13 deltakere, hvorav kun meg som ikke-brite, mens denne gangen var det over 50 påmeldte fra en rekke land, og vi var totalt seks nordmenn!

En brite og fem nordmenn. Sjettemann har gjemt seg bak kamera

«Traditional stew
with polenta»

Etter å ha fått skyss til flyplassen torsdag morgen av ingen ringere enn Grorud-trener Eirik Kjønø (som hadde skyssa meg hjem fra onsdagens kamp på Haslum så vi oppdaga at begge skulle med samme fly) som skulle på scouting-oppdrag til landskampen Romania-Spania gikk flyreisa ned til Bucuresti relativt hendelsesløst. Tok buss inn til byen, inntok det første av turens mange prima måltider på La Mama restaurant i ytterkanten av gamlebyen, og tok en liten powernap på hotellet før kveldens kamp.

Gikk etter hvert ut for å møte de andre, og gleden var stor over å se igjen en rekke av deltakerne fra 2017. Vi fikk utdelt billetter til kveldens landskamp, som du kan lese mer om her, og tok buss til stadion. Etter kampen tok jeg kveld, etter å høflig å ha takket nei til et uanstendig tilbud i heisen på hotellet.

Fredag morgen hadde AC-en på hotellrommet gjort sitt, og jeg våknet sår i halsen og med en drøvel på størrelse med en banan. Klarte likevel å gnafse i meg en liten baguett til frokost mens jeg ventet på bussavgang. Den norske delegasjonen hadde inntatt bakenden av bussen, sammen med Sheffield Wednesday-supporter Andrew. Rampen på bakerste benk!

Foto: Peter Miles

Etter et par timers busstur kom vi fram til den lille byen Sinaia hvor det var duket for turens første overraskelse. Emi hadde ordnet oss tur med skiheiser opp på fjellet, og sammen med André og Mattis tok jeg etter først å ha brukt den vanlige gondolheisen opp til 1400 meters høyde en stolheis opp til toppen på 2000 meters høyde. Der satt vi altså iført shorts og t-skjorte, mens vi så lokalbefolkning ta heisen ned iført boblejakker og annen varm bekledning.

På toppen ble vi møtt av en fantastisk utsikt, og fant ut at vi skulle gå bort til den andre banen og ta gondol ned igjen. Det var tungt, og pga drøvelen trodde jeg jeg skulle stryke med underveis, men vi kom oss da fram, og ble like etter fraktet ned igjen.

Neste stopp var slottet Castelul Peleş, hvor besøket vårt ble noe amputert fordi bussen ikke fikk kjøre opp til slottet. Likevel en hyggelig gåtur, og jammen ble det ikke tid til en maiskolbe og en is også.

Vi ble deretter busset videre til nabobyen Busteni hvor vi fikk servert en herlig buffetlunsj på Hotel Alexandros!

Kyllingsuppe med pasta

Ørret, svinekotelett, sylteagurk, pommes
frites, grønnsaker, noe mystisk gugg

Etter å ha sett litt på en sjarmerende liten fotballbane (med en imponerende tribune!) dro vi videre til stadion, hvor det var duket for helgas første breddefotballkamp. Den kan du lese mer om her.

Etter kampen busset vi videre til Brasov, hvor vi skulle tilbringe de to neste nettene. Hotellet mitt her lå i gamlebyen, og var utrolig koselig. alt var bygget rundt en ganske lang bakgård, og så var rommene spredt rundt i ulike bygg, og med innganger fra svalganger, korridorer, trapper og gud vet hva.

Rød pil: rommet mitt. Blå pil: Frokostsalen

Rommet mitt hadde ikke AC, og ikke noe vindu. Etter et litt trashy måltid på KFC sammen med André, Mattis og Håvard la jeg meg derfor på senga for å blogge litt mens jeg luftet, og plutselig våknet jeg med åpen dør klokka fire på natta.

Lørdag formiddag var det igjen ut på tur, og vi dro til et flott stadion inne i Brasov og så kamp. Den leser du mer om her. Etter kampen ble det tid til et gresk måltid på torget før vi igjen skulle på utflukt.

Ettermiddagens tur gikk til den lille byen Rupea en drøy time nord for Brasov. Her ble det tid til en besøk på byens stolthet, middelalderborgen som er bygd på 1000-tallet (På en lokalitet hvor det er spor av aktivitet mye lenger tilbake enn det).

Nede ved foten av åsen hvor borgen lå så vi fotballbanen, og ned dit kom vi i god tid før avspark. Bortelaget var nemlig forsinket, men etter hvert ble det kamp. Den leser du mer om her.

Etter kampen busset vi tilbake til Brasov, og igjen gikk André, Mattis, Håvard og jeg ut og spiste. Denne gangen havnet vi på biffrestauranten Sergiana, hvor jeg og Mattis gikk på en smell og delte en saftig entrecôte på 850 gram. Kan virkelig ikke huske sist jeg var så mett av noe som var så godt!

Søndag morgen klokka 5 våkna jeg igjen påkledd med åpen dør, og etter noen timer til var jeg klar for å stå opp. Sjekket ut og tuslet bort til oppmøtepunktet for bussreisen ned Prahova-dalen til Comarnic. Besøket her var utvilsomt turens høydepunkt, og det kan du lese mer om her, men før vi kom dit fikk vi oppleve hvorfor det er behov for ny vei mellom Brasov og Bucuresti. De 61 kilometrene tok tett på to timer å tilbakelegge!

Etter kampen var det som nevnt grillfest, før vi hastet videre til Ploiesti. Her var det igjen landskamp, som du kan lese mer om her. Etter kampen var det klart for avskjed med bussen, en avskjed iallfall knærne mine så fram til. Etter klemming, håndtrykk og løfter om deltakelse også på framtidige Football in Heaven la André, Mattis og jeg ut på en ekspedisjon på leting etter en restaurant som hadde åpent sent. Vi fant etter hvert Xclusive Pub hvor servitrisa nekta André å kjøpe pasta («You need meat!»), men maten var likevel god!

Mandag morgen gjensto det bare å pakke kofferten, og finne bussen ut til flyplassen igjen. Her ble det en pastabrunsj som smakte godt, selv om jeg har vært borti pasta med bedre konsistens enn dette.

Flyreisa gikk rimelig bra, med kun noen mindre forsinkelser.

På alle måter en fantastisk tur, og jeg vil virkelig anbefale alle å følge med på når neste «Football in Heaven» arrangeres, og melde dere på hvis dere kan.

Litt flere bilder fra det som ikke var fotballkamper kan du se på facebook.

Romania - Malta 1-0

Siste stopp på årets «Football in Heaven» var byen Ploiesti, hvor Romania tok imot Malta til EM-kvalifiseringskamp på stadionet hvor Petrolul til daglig spiller. Også her hadde de fleste av oss fått gode plasser, denne gangen på langsida, mens noen hadde fått det enda bedre og sto nede ved banen iført fotovester. HamKam-supporter Gaute var en av disse, og jeg hadde utstyrt ham med kameraet mitt, så de fleste av bildene i fb-galleriet fra denne kampen står han bak.

Før vi entret stadion lot jeg meg rive med i fanshop-en og investerte i en supporterhatt (Iflg Gunnar Olai er det en trilby). Smashing!

Inne på stadion koste vi oss med popcorn og brus fram til avspark, og fikk se et hjemmelag som helt klart var innstilte på å slå tilbake etter tapet torsdag. det aller meste handlet om Romania, og etter ca tolv minutter kunne begge ultrasgrupperingene juble i noen millisekunder. Ballen gikk i mål, men det ble annullert for offside.

Romania fortsatte å dominere spillet, men uten å finne åpningen som ga den forløsende scoringen. Malta prøvde på sin side å trekke ned hastigheten på spillet, og spesielt keeper fikk høre det fra supporterne da han ved hver minste anledning prøvde å drøye tiden så mye som mulig. Denne drøyingen fikk da også dommer nok av etter 41 minutter, og det ble delt ut gult kort. Meget fortjent!

I pausen ble reklameluftskipet fulgt rundt banen igjen, og så braket det løs både på banen og tribunene igjen. Ganske nøyaktig ett minutt etter hvilen ble en corner konvertert til mål for rumenerne, og jubelen var enorm.

Nå var det plutselig slutt på all drøyingen fra Malta, mens hjemmelaget etter hvert ble mer og mer fornøyde med tingenes tilstand. Supporterne dro i gang bølgen (3,3 runder varte den), og stemningen var generelt god. Ultrasene var nok ikke de ivrigste på bølgen, men de sang likevel av full hals.

Ultrasene kledde seg som forventet i «baris» etterhvert, og de fleste tok seieren for gitt. Fem minutter før slutt var det en jevn strøm av folk ut fra stadion. Malta hadde dog ikke gitt opp. Like før full tid var det deres tur å få ballen i mål, men samme AD som hadde nektet hjemmelaget scoring i første omgang ga nå hjemmefansen en solid opptur på tampen.

Etter drøyt fire minutters overtid blåste dommer av kampen, og rumenerne kunne gå kampen Sverige - Norge i møte i forvissing om at uavgjort (som det jo ble) eller norsk seier der ville gjøre kampen om andreplassen i kvalikgruppa vidåpen.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Prietenii Rupea - Inter Cristian 0-3

Etter en drøy time i buss over en slette, opp en trang dal, og gjennom en tjukk skog kom vi fram til den lille byen Rupea. Her var det duket for kamp mellom byens stolthet Prietenii Rupea og laget Inter Cristian fra en av Brasovs forsteder.

Foto: @ojbugten

Vi ble hjertelig mottatt, og påspandert det vi måtte ønske av drikke, noe flere benyttet seg av mens vi ventet på at bortelaget, som var blitt litt forsinket skulle dukke opp. Mens jeg ventet på avspark opplevde jeg å få utdelt en fotovest. Definitivt en uventet opplevelse på rumensk nivå fire!

Kampen kom i gang omlag et kvarter forsinka, og vi fikk bivåne en svært hendelsesløs førsteomgang. Gjestene var det beste laget, men lyktes ikke i å skape noe særlig, og hjemmelaget produserte svært svært lite. det sto dermed fortsatt 0-0 da lagene tok pause.

Etter hvilen kom hjemmelaget mye bedre i gang enn de hadde gjort i første omgang, og etter fem minutter fikk de etter at et skudd ble slått til stolpe ut tre cornere på rad, uten at det munnet ut i annet enn rop etter straffe på den tredje. (Ubegrunnet sådan, etter hva jeg kan se på videoen min).

Etter 67 minutters spill gjorde hjemmelagets keeper noe helt håpløst. Nesten helt der ute som sekstenmeteren møter linja stupte han inn i bena på en motspiller, og dommeren hadde ikke annet valg enn å blåse straffe. Scoring 0-1.

0-2 kom så etter knapt 76 minutter, denne gang etter et svært velplassert skudd.

Ikke lenge etter dette prøvde en av hjemmelagets forsvarsspillere å spille volleyball. dette gikk ikke upåaktet hen, og han ble belønnet med et velfjortjent gult kort.

Rupea hadde nå falt tilbake til syndene fra første omgang, og det var langtfra uventet da gjestene gikk opp til 0-3 etter 83 minutter. dette sto seg til kampen var ferdig, og mens gjestene takket sine tilreisende supportere kunne hjemmelagets spillere gå bort til det norske flagget og takke for støtten derfra!

På vei tilbake til bussen møtte jeg ei som muligens var på vei for å erstatte dommeren (som egentlig ikke trengte å erstattes i denne kampen).

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Corona Brasov - Ciucas Tarlungeni 4-0

Lørdagens første kamp fant sted inne i Brasov by, så etter en ganske så kort busstur kom vi til det som først og fremst er FC Brasovs hjemmebane, men altså også brukes av den lille klubben Corona Brasov, som dag tok i mot Ciucas Tarlungeni på nivå fire.

Fant oss plass på pressetribuna (når man er et sted det er lov å ha med drikke inn på stadion er det å ha et bord foran seg ren luksus) og nesten før vi hadde satt oss tok hjemmelaget ledelsen. I følge min ikke helt presise tidtaking hadde det gått 27 sekunder fra avspark!

Etter nitten minutter kom 2-0, og herfra og inn var det egentlig bare et spørsmål om hvor stor seieren skulle bli. Bortelaget skapte utrolig lite, men slet med å ri av angrepsbølge etter angrepsbølge fra vertene.

Jeg så etterhvert en del folk i gule T-skjorter dukke opp, og det viste seg at det var oppmøte for felles avreise til FC Brasovs bortekamp ca når det var pause i kampen vi så.

Jeg hadde underveis bevegd meg litt rundt på stadion, og fikk etter 11 minutters spill i andre omgang se nok en scoring fra hjemmelaget. Jeg kan ikke rumensk, men det virket som om Tarlungeni-forsvarerne skyldte  på hverandre  for å ha forårsaket 3-0. Sjelden et godt utgangspunkt.

Corona, som er et lag ordføreren i Brasov startet som valgflesk (jeg har ikke helt alle detaljene omkring dette), fortsatte sin dominans, og gjestene skapte eksepsjonelt lite. De klarte likevel lenge å forhindre flere scoringer, men på overtid kom også 4-0, og da blåste dommeren like godt av kampen.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Caraimanul Buşteni - ACS Ariceşti 0-2

Etter en solid busstur fra Bucuresti ankom vi etterhvert den lille byen Buşteni, hvor byens nygjenoppretta a-lag skulle spille sin første hjemmekamp! Etter et kjapt gruppebilde med spillere og groundhoppere var det klart for kamp, og jeg klarte på mystisk vis å få et slags bilde av myntkastet.

Det var gjestene fra Ariceşti som kom best i gang, men de helt store målsjansene, de lot vente på seg. Noen av de over 250 tilskuerne underholdt seg selv og hverandre (og irriterte andre) med noen voldsomme knallskudd, så her ble det liv tross at nivået på spillet i fotballen på rumensk nivå 6 er så som så.

Etter 19 minutters spill fikk så bortelaget frispark fra nitten meter. Keeper måtte gi retur, og denne ble stanget i mål. Dessverre for de med sympatier i blå retning: Det ble vinket for offside. (Noe videoen viser var helt riktig).

Etter dette ble bortelaget mer og mer frustrerte, for selv om de fortsatte å være klart best ute på den flotte gressmatta, så var det hjemmelaget som fikk flest dommeravgjørelser sin vei. Da dommeren blåste for pause på 0-0 var det nok uansett hjemmelaget som var mest fornøyde med tingenes tilstand.

I pausen inntok jeg med fare for liv og lemmer den vaklevorne østdelen av tribuna for å sitte i skyggen sammen med «Myggen og Berg» og flesteparten av de andre norske deltakerne i «Football in Heaven». Herfra fikk vi ti minutter inn i andre omgang se gjestene endelig få hull på byllen. 0-1.

Hjemmelaget kom etter dette noe mer med i spillet, og drøyt ti minutter senere kunne de endelig juble for scoring, trodde de. Jubelen sluknet dessverre for hjemmefansen like raskt som den startet, nok en offside.

I det 73. minutt blåste dommeren for et eller annet som skjedde i feltet foran hjemmelagets svært gode keeper. Jeg trodde først det var straffespark, men det viste seg å være indirekte frispark. Dette endte uansett i mål, og ledelsen var doblet. 0-2.

Hjemmelaget fortsatte å prøve å få glede supporterne med et mål, men lyktes ikke, og de kan samtidig takke sin keeper for at det ikke ble flere baklengs. Tross en ganske bra backfirer som gang på gang lyktes å lokke angrepsspillerne fra bortelaget i offside, så lyktes det ikke hver gang, men det var altså ingen av disse gjennombruddene som ga scoring.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Romania - Spania 1-2

Første kamp ut i årets «Football in Heaven» var det mange nok vil mene var selve rosinen i pølsa, EM-kvalikkampen mellom Romania og Spania. Etter en busstur fra hotellet som gikk tregere og tregere kom vi til slutt fram til nasjonalarenaen, og ble møtt av TV-kameraer og jublende supportere som trodde vi var spillerbussen.

Bussen parkerte selvsagt på motsatt side av stadion fra der de fleste av oss skulle inn, så vi måtte tråkle oss gjennom en helt vanvittig fanzone før vi kom til inngangen. Her var det relativt strengt sikkerhetskontroll, hadde du for eksempel noen mynter i lomma kunne du bare glemme å få lov å ta dem med inn.

Etter noen etasjer med trapper kunne jeg endelig entre det indre av stadion, og ble møtt av ubehagelig høy musikk. Selve arenaen var ganske fin, og med bratte tribuner med overhengende nivåer som ga en følelse av nærhet også høyt oppe. Vaktene var derimot noe av det mest ubrukelige jeg har vært med på, de hadde null peiling på hvor de ulike seksjonene var, og pekte folk rundt i hytt og vær, med mange opphetede krangler på tribuna som resultat. Jeg sjekket inn i  groundhopper-appen, fikk badge, nasjonalsangen til Spania ble spilt, og så  var det tid for vertskapets nasjonalsang.

Før kampen startet skulle det være ett minutts stillhet for datra til tidligere Spania-trener Luis Enrique. Dette hadde tydeligvis ingen fortalt de rumenske ultrasene som like før fyrte i gang blinkerne sine, og begynte å synge som besatte. Etter en massiv pipekonsert holdt de kjeft litt, før det hele ble avsluttet med applaus.

Avspark ble deretter litt forsinka fordi noen blinkere ble kasta inn på banen, men til slutt kom kampen i gang.

Det var bra trøkk fra hjemmefansen, som tross at deres menn kjempet med ryggen mot veggen gjorde sitt beste for å støtte dem. Lenge så dette også ut til å virke, men etter 28 minutter ble en spanjol klippet ned i sekstenmeterfeltet. Sergio Ramos gjorde ingen feil på den påfølgende straffen, og det sto 0-1.

Om han ikke gjorde feil i straffesparket, så gjorde han noe feil i feiringa etterpå. Det å løpe rett mot motstanderlagets ultras og feire er ikke regnet som smart. Spanias kaptein fikk dermed gult kort, og alle ikke-spanjoler på stadion mot seg. Hver gang han var nær ballen resten av kampen ble han møtt av en voldsom pipekonsert. Selv tror jeg han faktisk nøt dette, og da dommeren blåste for pause plukket han opp ballen og bar den med seg mot garderoben bare for å sikre at pipekonserten skulle vedvare til han hadde forlatt gressmatta.

Hjemmelaget var tidlig ute på banen igjen etter pausen, men det skulle vise seg å være gjestene som var påslått da avspark for andre omgang gikk. Etter ett minutt og tjue sekunder kom 0-2, og et mer passivt og utspilt forsvar enn det rumenerne vartet opp med på denne scoringen har jeg sjelden sett.

Etter dette kom de gule mer med i kampen, sannsynligvis fordi Spania slappet litt av, og etter elleve minutter gjorde Romania sitt første bytte. Andone kom inn, og det tok bare tre minutter før han reduserte med en kanonheading. Hjemmefansen tok helt av, og et par mann stormet tilogmed inn på banen! (Spesielt han andre ble rimelig kontant stoppet)

Resten av kampen forsøkte Romania desperat å utligne, men Spania virket å ha rimelig kontroll. Ti minutter før slutt glapp dog kontrollen. Diego Llorente var i ferd med å bli fraløpt og så ingen annen mulighet enn å klippe ned spilleren som var i ferd med å komme alene med keeper. Dommer var aldri i tvil, og viste det røde kortet. Fellingen skjedde like utenfor sekstenmeteren, men det påfølgende frisparket ble aldri farlig.

Med ti mann på motstanderlaget kom hjemmelaget til flere gode sjanser i sluttminuttene, og spesielt omtrent ett minutt inn i overtiden kom det noen helt enorme sjanser. De klarte dog ikke å få noen scoring ut av disse, og til glede for fans av det norske landslaget endte kampen 1-2 borteseier.

Etter kampen var det som ved nær sagt alle stadioner et grusomt trafikkbilde for å komme seg hjem, men etterhvert var vi tilbake i sentrum og kunne ta kveld.