Viser innlegg med etiketten liga IV. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten liga IV. Vis alle innlegg

lørdag 7. september 2024

KS Cracovia II - MKS Limanovia 3-3

Etter fire helt fotballfri hverdager, hadde jeg fredag avsluttet arbeidsuka i Krakow i Polen, men i stedet for å reise rett hjem forlenget jeg turen med ei ekstra natt, så etter å ha sjekket inn i Airbnb-en hvor natta skulle tilbringes satte jeg kursen ut i gatene på jakt etter transport til Cracovias treningssenter litt utenfor byen. Etter en kort trikketur hoppet jeg over på en smekkfull buss, men til slutt kom jeg da fram til det lille stedet Rączna, hoppet av bussen, og fant en åpen dør i gjerdet for å komme meg inn på anlegget for å se Liga IV (altså nivå 5)-kampen mellom Cracovia 2 og Limanovia.


Stadionet var slett ikke så verst, med ei relativt stor tribune langs den ene langsida, og innbytterbenker på motsatt side. Det var også et inngjerda typisk øst-europeisk bortefelt bak det ene målet, så her kunne nok også byens Ekstraklasa-lag spille ved behov. Da jeg kom var vi ikke mer enn 3-4 personer spredt utover tribuna, men inn mot kampstart kom det sigende til så mange at jeg raskt ga opp å prøve å telle.

Da kampen kom i gang noen minutter etter annonsert avspark ble jeg av Jakub gjort oppmerksom på at blant de unge Cracovia-spillerne befant det seg en som nok trakk opp snittalderen noe. Den det var snakk om var den danske tidligere Brann- og Stabæk-spilleren Andreas Skovgaard, som ikke har fått spille noe særlig for førstelaget til klubben i år og derfor befant seg på andrelaget. Jeg merket meg også at det var flere på tribuna med polsk landslagsantrekk på seg, og min nettbaserte guide kunne fortelle at det var Polens U20-landslag som hadde treningssamling i Krakow nå.

Ute på banen svingte spillet innledningsvis litt fram og tilbake, men jeg hadde akkurat fått litt inntrykk av at hjemmelaget kanskje hadde et lite knepp høyere toppnivå enn sine gjester fra sørøst da vi i det femtende minutt fikk se en av de rødhvite tråkle seg gjennom forsvaret og bekrefte inntrykket mitt ved å sette inn 1-0.


Bortelaget gjorde dog like etter mine antagelser til skamme. Det var bare såvidt spilt fem minutter fra forrige mål da jeg fikk en fornemmelse om at noe kom til å skje, tok opp mobilen, og fikk filmet utligningen til 1-1.


Etter en halvtimes spill ble spillerne sendt ut til sidelinja for å få i seg litt vann i sensommerkvelden, og da spillet ble startet opp igjen med et hjørnespark til hjemmelaget endte det med en helt ENORM målsjanse … til gjestene!


Scoring ble det iallfall ikke, og da dommeren sendte lagene i garderoben etter første omgang sto det fortsatt 1-1. Jeg mistenkte at det var noen drikkeautomater inne i garderobebygget noe sted, men fant ut at jeg skulle overleve uten til jeg kom meg tilbake til byen.

Da andre omgang braket løs tok det bare fem minutter før vi igjen fikk scoring, og nå var det bortefansen som kunne juble for å ha tatt ledelsen 1-2. Gleden over ledelse ble dog kortvarig, da vertskapet utlignet til 2-2 etter ganske nøyaktig tre nye minutters spill.

I det min klokke (Stadionuret var av noen merkelig grunn montert sånn at det var umulig å se for oss som satt på tribuna) passerte timen spilt tok så de rødhvite igjen ledelsen, nå altså med 3-2 på tavla.

Hjemmelaget hadde hatt flere gode muligheter til å drepe kampen, og knapt ti minutter før full tid fikk de en ny sjanse, men i likhet med da gjestene hadde ødsla borte sin alenemedkeeper-mulighet i første omgang, så røk også denne muligheten til å sette spikeren i kista.


Når man ikke klarer å avgjøre en kamp hvor man i perioder dominerer ute på banen, så ender det ofte med at man straffes for det. Da Limanovia i det vi gikk inn i overtiden fikk et frispark fra en posisjon hvor det var mulig å skyte var det nettopp dette som skjedde. Ballen overlistet Cracovia-målvakten, og det sto 3-3.


Resten av overtiden var det nok hjemmelaget som var nærmest å avgjøre, men veldig nær kom de aldri, så da dommeren til slutt blåste av sto det fortsatt 3-3, og hvert lag kunne være mellomfornøyde med ett poeng i kofferten.

søndag 8. september 2019

Prietenii Rupea - Inter Cristian 0-3

Etter en drøy time i buss over en slette, opp en trang dal, og gjennom en tjukk skog kom vi fram til den lille byen Rupea. Her var det duket for kamp mellom byens stolthet Prietenii Rupea og laget Inter Cristian fra en av Brasovs forsteder.

Foto: @ojbugten
Vi ble hjertelig mottatt, og påspandert det vi måtte ønske av drikke, noe flere benyttet seg av mens vi ventet på at bortelaget, som var blitt litt forsinket skulle dukke opp. Mens jeg ventet på avspark opplevde jeg å få utdelt en fotovest. Definitivt en uventet opplevelse på rumensk nivå fire!

Kampen kom i gang omlag et kvarter forsinka, og vi fikk bivåne en svært hendelsesløs førsteomgang. Gjestene var det beste laget, men lyktes ikke i å skape noe særlig, og hjemmelaget produserte svært svært lite. det sto dermed fortsatt 0-0 da lagene tok pause.

Etter hvilen kom hjemmelaget mye bedre i gang enn de hadde gjort i første omgang, og etter fem minutter fikk de etter at et skudd ble slått til stolpe ut tre cornere på rad, uten at det munnet ut i annet enn rop etter straffe på den tredje. (Ubegrunnet sådan, etter hva jeg kan se på videoen min).

Etter 67 minutters spill gjorde hjemmelagets keeper noe helt håpløst. Nesten helt der ute som sekstenmeteren møter linja stupte han inn i bena på en motspiller, og dommeren hadde ikke annet valg enn å blåse straffe. Scoring 0-1.

0-2 kom så etter knapt 76 minutter, denne gang etter et svært velplassert skudd.

Ikke lenge etter dette prøvde en av hjemmelagets forsvarsspillere å spille volleyball. dette gikk ikke upåaktet hen, og han ble belønnet med et velfjortjent gult kort.

Rupea hadde nå falt tilbake til syndene fra første omgang, og det var langtfra uventet da gjestene gikk opp til 0-3 etter 83 minutter. dette sto seg til kampen var ferdig, og mens gjestene takket sine tilreisende supportere kunne hjemmelagets spillere gå bort til det norske flagget og takke for støtten derfra!

På vei tilbake til bussen møtte jeg ei som muligens var på vei for å erstatte dommeren (som egentlig ikke trengte å erstattes i denne kampen).

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Corona Brasov - Ciucas Tarlungeni 4-0

Lørdagens første kamp fant sted inne i Brasov by, så etter en ganske så kort busstur kom vi til det som først og fremst er FC Brasovs hjemmebane, men altså også brukes av den lille klubben Corona Brasov, som dag tok i mot Ciucas Tarlungeni på nivå fire.

Fant oss plass på pressetribuna (når man er et sted det er lov å ha med drikke inn på stadion er det å ha et bord foran seg ren luksus) og nesten før vi hadde satt oss tok hjemmelaget ledelsen. I følge min ikke helt presise tidtaking hadde det gått 27 sekunder fra avspark!

Etter nitten minutter kom 2-0, og herfra og inn var det egentlig bare et spørsmål om hvor stor seieren skulle bli. Bortelaget skapte utrolig lite, men slet med å ri av angrepsbølge etter angrepsbølge fra vertene.

Jeg så etterhvert en del folk i gule T-skjorter dukke opp, og det viste seg at det var oppmøte for felles avreise til FC Brasovs bortekamp ca når det var pause i kampen vi så.

Jeg hadde underveis bevegd meg litt rundt på stadion, og fikk etter 11 minutters spill i andre omgang se nok en scoring fra hjemmelaget. Jeg kan ikke rumensk, men det virket som om Tarlungeni-forsvarerne skyldte  på hverandre  for å ha forårsaket 3-0. Sjelden et godt utgangspunkt.

Corona, som er et lag ordføreren i Brasov startet som valgflesk (jeg har ikke helt alle detaljene omkring dette), fortsatte sin dominans, og gjestene skapte eksepsjonelt lite. De klarte likevel lenge å forhindre flere scoringer, men på overtid kom også 4-0, og da blåste dommeren like godt av kampen.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

søndag 29. oktober 2017

ACS Bucovina Pojorita - Şomuzul Preuteşti (2-0)

Etter en bedre lunsj sammen med det seirende lag fra dagens første kamp var det etter noen mils kjøring i over 1000 meters høyde og tildels tette snøbyger klart for #rumenskbreddefotballgroundhoppinglanghelg sin siste kamp!

Eventyrlaget FC Pojorata (Eller ACS Bucovina Pojorita som klubben egentlig heter, jeg fikk aldri noen helt klarhet i når man brukte hvilket av navnene) som så sent som i 2015-16-sesongen spilte i Liga II er nå nede i Liga IV, og var vertskap for Şomuzul Preuteşti.

Vi ankom kampen umiddelbart etter avspark, men det sto fortsatt 0-0 da jeg etter å ha gått rundt banen tok plass på hovedtribunen.

Fra hovedtribunen hadde man en fantastisk utsikt til de nydelige toppene i Bukovina, som er enden av fjellkjeden Karpatene (Som igjen er den østlige forlengelsen av Alpene), og det var til tider nesten vanskelig å fokusere på kampen og ikke på naturen.

Etter en knapp halvtime med flere gode sjanser til begge mål ble det hjemmelaget som først scoret, da de kriget inn et hjørnespark. De siste minuttene før pause kom det et par hendelser som gjorde at det til tross for den lave lufttemperaturen var relativt høy temperatur ute blant spillerne og blant supporterne på tribunen, men det sto fortsatt 1-0 da dommeren blåste for halvspilt kamp.

Etter pause hadde dommertrioen en svært dårlig periode, og det var nok ganske fortjent at de fikk ropt ting etter seg fra tilskuerne som jeg, tross svært dårlige rumenskkunnskaper, skjønte at ikke var støttende utsagn. Like etter kom jeg og min sidemann i «prat» med en eldre herre, som ble veldig imponert da han skjønte at vi var fra henholdsvis «Norvegia» og «Anglia», og da min sidemann attpåtil kunne by ham på en rullings var han overlykkelig! (Takk til Google Translate for å gjøre det mulig å formidle hva vi var der for)

Etter knapt halvspilt andreomgang økte hjemmelaget ledelsen til 2-0 på en flott volley-variant, og til tross for noen enorme sjanser for gjestene (avslutning både i tverra og i stolpen (videoen var egentlig et forsøk på å snikfilme en av tilskuernes tilrop, men så skjedde det ting i bakgrunnen)) endte kampen til slutt 2-0.


Før avreise fikk vi både mer koldtbord og litt kake, så vi led absolutt ingen nød!

Flere bilder fra kampen finner du på facebook.

Victoria Vatra Moldovitei - Foresta II Omnia Suceava (1-0)

Lørdagens andre kamp ble spilt i Vatra Moldovita, ved elven som har gitt navn både til regionen øst for Bukovina og landet øst for Romania.

Dette var et oppgjør på nivå fire i rumensk fotball, og det var helt klart noe helt annet som møtte oss på denne landlig beliggende banen enn det vi fikk se tidligere på dagen. Det var ikke minst et helt annet nivå på tribunen, som var en lang benk langs autovernet på veien som gikk forbi! Noe annet som var veldig uvant, men som kanskje burde innføres også i norsk breddefotball var at før avspark gjennomførte dommerne full ID-sjekk av spillerne. Dette for å unngå at det ble brukt andre spillere enn de som var ført opp på dommerkortet.

Omnia er Forestas andrelag, og hadde nok en snittalder på max 18 år. Spillerne her var i store trekk de samme som de som startet sesongen for Foresta med noen grusomme tap. Hjemmelaget var derimot, ikke ulikt breddefotballag på landsbygda hjemme, en fin blanding av rutine og unggutter, og det ble tidlig klart at dette var snakk om en kamp med gutter mot menn.

Det tok likevel lang tid før noen fikk hull på byllen, og til de 60-70 fremmøtte tilskuernes frustrasjon sto det fortsatt 0-0 da lagene tok pause. Da hadde jeg også rukket å avlegge en liten liverapport til Schau og Aune på NRK Radio.

Andre omgang fortsatte som første hadde sluttet, men etter et drøyt kvarter ble det endelig en scoring, og til de trommende og syngendes store glede var det de oransje som hadde scoret.

En liten stund senere fikk de en strålende sjanse til å avgjøre det hele da de fikk straffespark. Noe uventet kom keeper fram for å ta straffesparket, som så ble reddet uten at noen rakk returen, så forsvarende keeper fikk sette i gang en kontring. Heldigvis for hjemmelaget forsvant kontringen ut over sidelinjen, så straffeskytteren rakk å komme seg på plass igjen.
Til tross for flere store sjanser ebbet kampen ut med 1-0, og både hestekjørere, trommeslagere og bilførere kunne juble over tre poeng.


Flere bilder fra kampen finner du på facebook.