Groheds IF - Eds FF 3-1

Etter litt vurderinger søndag morgen fant jeg ut at det måtte bli en liten utflukt i dag også. Bilen ble styrt sørover, og etter et par-tre timer hadde jeg parkert ved åstedet for division 4-matchen mellom Grohed og Ed.

Grohedsvallen hadde jeg jo besøkt så sent som i mars i år, men da var det altså på kunstgressbanen det var kamp, mens nå var det altså gressmatta som skulle inspiseres. Banen så helt strålende ut, og etter å ha fått avklart med dommerne hvilken vei de ville vende seg når de hilste på lagkapteinene tok jeg plass på en av de små benkene midt på langsida for å se innledninga på kampen derfra.

Sportslig sett var det hjemmelaget som hadde mest å spille for nå i starten på høstsesongen. Ed var på øvre del av tabellen, men uten noen realistisk mulighet til å ta igjen de lagene som var med i opprykksstriden, mens Grohed lå i en meget utsatt tabellposisjon, med fare for å rykke ned når sesongen er over. Tre poeng i dag ville dermed være svært viktig. Jeg merket kjapt at til å hjelpe seg hadde rødtrøyene et hemmelig våpen, en liten klack med unge supportere som etter beste evne prøvde å lage litt liv og røre.

Tross supporter-støtten, innledningsvis var det gjestene som så skumlest ut, men de virkelig store sjansene lot vente på seg. Vi ca hundre frammøtte fikk likevel i godværet se et stolpetreff, og litt dramatikk da to spillere smalt sammen i feltet. Heldigvis kom begge seg på bena igjen, og kunne fortsette å slite med å tilpasse seg den sterke vinden som feide over banen i lengderetningen. Denne var nok en svært viktig faktor i at vi ikke fikk noen må i første omgang, og det sto dermed fortsatt 0-0 da lagene tok pause.

Jeg benyttet pausen til å skaffe meg en hamburger og litt hjemmebakst, og hadde bare såvidt rukket å begynne å spise burgeren da kampen kom i gang. Dette gjorde at filminga mi av et hjørnespark etter knappe tre minutter ble litt amputert, men heldigvis god nok til at jeg fikk med meg skuddet som ga 1-0 med 48:00 på stadionuret!

Neste nettkjenning var det Ed som sto for, etter et forsåvidt ganske fint angrep. Det som derimot ikke var fint for gjestene var at siste trekk gikk til en tydelig offsideplassert spiller, og det ble dermed ikke notert noe tellende mål. Dette ga likevel gjestene ny energi, og de hadde da vi passerte timen av kampen en svært god periode. Dessverre for dem teller ikke gode perioder når man ser på sluttstillinga, men derimot teller mål, og det var nettopp nok et mål og 2-0 vi fikk fra hjemmelaget i det 63. spilleminutt.

Et lite kvarter før full tid fikk vi et lite stopp i spillet da en skadet Grohed-spiller måtte teipes litt sammen før han kunne forlate banen, så da vi passerte 90 spilte minutter var det klart at det kom til å bli litt tilleggstid. Det var litt nervøs stemning blant hjemmefansen som fryktet et comeback, men denne forsvant raskt da totalt kaos bak hos bortelaget førte til 3-0 et drøyt halvminutt på overtid.

Nesten umiddelbart etter at spillet var satt i gang igjen fikk Ed satt inn et trøstemål, men flere scoringer ble det ikke denne søndagen, og dermed sto det 3-1 da dommeren blåste av. Stor glede hos hjemmelagets spillere og fans, så det var tydelig at dette betød mye.

Jeg forlot raskt banen og satte kursen nordover igjen, med kurs mot Universitetets Aula hvor trombonesesongen offisielt skulle starte.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Groheds IF - Hamburgsunds IF 5-2

Med en spillefri mandagskveld var det bare en ting å gjøre: Finne ut hvor det skulle spilles fotball. Jeg hadde egentlig sett meg ut en fæl tur til Brålanda, men da jeg oppdaget at en utsatt kamp på et mer behagelig sted var blitt berammet i kveld endret jeg planene og satte kursen rett sørover etter jobb. Før jeg krysset Svinesund plukket jeg opp André, og etter et lite pitstop utenfor Uddevalla krysset vi Uddevallabron og svingte av til høyre. Vi skjønte snart at vi var på rett vei, for gjennom tåka lyste det kraftig fra de gule flomlysene fra banen hvor det skulle spilles kamp i gruppe B i distriktsmesterskapet i Bohuslän-Dalsland mellom Groheds IF og Hamburgsunds IF.

Etter å ha parlamentert oss inn til kunstgressdelen av Grohedsvallen (Vi var ikke helt forberedt på at det skulle være inngangspenger her) tok vi anlegget nærmere i skue. Omgivelsene så vi ikke stort av, men reisefølget lot seg begeistre av at det lot til å være mulighet for å finne et høyt utkikkspunkt når det var kamp der i dagslys, og i tillegg så vi at det var kiosk her, uten at det hjalp oss noe særlig i kveld. Rett før avspark dukket også den svenske banehopperen Michael opp, så alt var duket for en hyggelig fotballaften i tåka.

Da kampen ble sparket i gang gikk hjemmelaget rett i angrep, og før vi visste ordet av det hadde de scoret! En corner var det som førte til 1-0, og det var ikke spilt mer enn ca 45 sekunder. Halvanna minutt senere ble ledelsen doblet til 2-0. Skulle vi få en helt vanvittig målorgie?

Etter pangstarten roet det hele seg noe ned, og det må understrekes at Hamburgsund på ingen måte ble så rundspilt som det kunne virke om man bare så på stillinga. De blåkledde hadde rett og slett en god del uflaks, og kom blant annet til et stolpetreff som nok ville gitt en helt annen kamp om ballen hadde gått inn i stedet for ut.

Grohed hadde på sin side en del gli, og tross at de i tillegg til gjestenes forsvar også måtte forsere en svær vanndam ved sekstenmeterstreken kom de seg til noen gode sjanser. Flere mål ble det likevel ikke før en spiller rett etter at klokka passerte en halvtime spilt ble felt og gikk i bakken inne i feltet, og dommeren pekte mot straffemerket. Straffen ble sikkert satt inn, og det sto 3-0.

Som sagt var det vi hadde sett ikke en typisk 3-0-affære, men fotball handler om å score mål, og det var det bare ett av lagene som gjorde i første omgang. Det var dermed fortsatt med en tremålsledelse hjemmelaget kunne gå mot garderoben, mens de tilreisende nok lurte litt på hva det var som hadde truffet dem.

Etter pause ble vi tre banehopperne stående og snakke med en godt voksen svensk herre, som blant annet hadde vært til stede på den legendariske VM-playoffkampen mellom Sverige og Østerrike i Gelsenkirchen høsten 1973. Mannen var et oppkomme av gode historier, så selv om fotballen ute på banen var så som så kjeda ingen seg et sekund.

Litt over halvveis ut i andre omgang økte Grohed ledelsen til 4-0, mens alt bortelaget hadde kunnet juble for var et skudd i tverrliggeren. Det var nok ikke mange som nå trodde at kampen skulle ende med noe annet enn hjemmeseier, men et lite håp for Hamburgsund ble tent da et frispark endte i mål til 4-1 med 73:20 på min stoppeklokke.

I det 80. spilleminutt fikk vi nok en scoring på frispark, men denne gangen var det vertskapet som kunne feire. 5-1 og jubel blant de fleste av de 60-70 fremmøtte.

Hamburgsund fikk faktisk ett mål til, ca fem minutter før full tid, så tross at kampen endte med tap 5-2 kunne de iallfall ta med seg at andre omgang endte uavgjort med to mål til hvert lag.

André og jeg takket Michael og den andre svensken for godt selskap, og satte kursen hjemover på en heldigvis noe mindre tåkete E6 enn da vi dro sørover. Etter ankomst Oslo kunne jeg endelig spandere på bilen et sårt etterlengtet besøk i en vaskeautomat før jeg dro hjem og tok kveld.

Flere bilder fra kampen (Ikke spesielt mange, for flomlysene var faktisk helt krise) kan du se på Google photos.

Ödsmål - Grohed 1-3

For å feire at jeg hadde fått shinet opp badet hjemme litt fant jeg ut at jeg skulle la det få noen dager fri, så jeg booket meg ei lita helg i Sverige og satte etter jobb fredag kursen sørover på E6. Etter noen timers kjøring, og en liten stopp på Systembolaget svingte jeg av, og kom til det lille stedet Ödsmål like utenfor Stenungsund, hvor det var klart for kamp i division 4 (dvs nivå 6) mellom Ödsmåls IK og Groheds IF.

Etter å ha fått i meg litt mat på parkeringplassen gikk jeg spent mot inngangen, og oppdaget til min store glede at her var det null problem å betale cash når man ikke hadde Swish. Inne på stadionområdet fikk jeg se en nydelig gressbane, en helt ny kunstgressbane like ved, garderobebygg, kiosk med også innendørs serveringslokale, og ei flott tribune i skråninga på motsatt side.

Da kampen kom i gang startet hjemmelaget svært bra, men de klarte ikke å utnytte den gode starten til å lage noen mål. Spillet jevnet seg etterhvert noe ut, men etter et kvarters tid fikk hjemmelaget et hjørnespark som det er et mirakel at ikke ble til scoring.

Heller ikke det neste kvarteret kom det noen mål, men så, like før klokka mi passerte 31 spilte minutter tok gjestene et langt innkast som aldri ble skikkelig klarert, og etter mye fram og tilbake ble ballen til slutt hamret i mål til 0-1.

Bortelaget (som jeg faktisk hadde sett spille kamp en gang før) tok nå mer over, men i det 38. minutt kom det litt ut av det blå en skikkelig kanonkule fra litt skrå vinkel. Keeper ble hengende igjen i lufta, og kunne bare se ballen fyke forbi seg og i nettet til 1-1.

Vi rundt 70 tilskuerne som var på plass fikk så se en helt eksepsjonell kanonade fra Groheds rødkledde spillere. Ballen gikk først i mål, men det var vinket offside, før det kom sjanse på sjanse på sjanse som det var helt utrolig at ikke ble til scoring. ÖIK kunne virkelig være fornøyde med at det bare sto 1-1 da dommeren sendte lagene i garderoben for femten minutters hvile.

Selv brukte jeg pausen til å innta kiosken, og jeg fikk faktisk lov å betale med kontanter her også, så da ble det litt klassisk svensk matchmat: korv och Fanta.

Spillet kom i gang igjen, og igjen fikk vi en del sjanser begge veier, men etterhvert tok bortelaget helt over. I det 69. minutt kom 1-2 til stor glede for de mange tilreisende på tribuna, og nå slet jeg med å se at de grønne skulle kunne komme tilbake.

Var det lite trolig at hjemmelaget skulle få noe ut av kampen fra før, så ble det ikke mer sannsynlig da en Grohed-spiller ble felt foran mål og dommeren pekte på straffemerket. Straffen ble satt i mål, og etter 69 minutters spill sto det 1-3.

Gjestene fortsatte å produsere enorme sjanser, men effektiviteten var helt hårreisende svak. Dersom plasseringen deres i serien på noe vis blir avgjort av målforskjell, så kan de se tilbake på denne kampen og gremmes! At det fortsatt ikke sto mer enn 1-3 da dommeren til slutt blåste av var rett og slett ikke til å tro.

Spillerne takket hverandre for kampen, mens jeg fant tilbake til bilen og fortsatte til der jeg skulle tilbringe de to neste nettene for å lade opp til nye eventyr på lørdag.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Smögen - Grohed 1-1

I strålende motsol satte jeg lørdag morgen kursen sørover E6 for å se et par kamper over grensa i Bohuslän. Først ut var et besøk ytterst på kysten, hvor Smögen var vertskap for Grohed i division 5, altså nivå 7 i det svenske seriesystemet.

Kampen ble spilt på kunstgress i Kungshamn, på fastlandet rett over sundet fra øya Smögen, fordi naturgressbanen der fortsatt ikke var helt klar for kamp etter vinteren. Det gikk greit å finne fram til Kungshamnsvallen, og det var et flott lite anlegg som møtte meg der. Jeg var ute i god tid, og rakk en liten spasertur rundt på anlegget og fant også en litt ustelt naturgressbane bak hovedstadion, samt en meget aggressiv tornebusk som gikk til angrep på meg.

Da kampen kom i gang handlet det meste om gjestene, og det aller meste av spillet foregikk foran Smögen-keeperen. Jeg  hadde først satt meg på hovedtribuna, men skyggen der gjorde at etter et kvarter fant jeg ut at jeg skulle flytte meg ut i sola. Det viste seg å være meget smart, for det medførte at jeg sto med ryggen til da Grohed satte inn 0-1.

Ca 7 minutter senere hadde jeg inntatt pølsebua for å sjekke den lokale korven (Den var helt fantastisk, selv om pølsebrødet var litt trist). Dette medførte at jeg heller ikke fikk skikkelig med meg 1-1-målet til gultrøyene.

1-1 sto seg til pause, og etter noen taktiske diskusjoner i begge lag blåste dommeren kampen i gang igjen. Den beste oppsummeringen av omgangen var det nok en i hjemmelagets trenerteam som kom med og jeg overhørte da jeg gikk forbi benken: Herregud, kvalitéen är inte bra, altså!

Det ble ikke scoret noen mål etter hvilen, og kampen endte med ett poeng til hvert lag, noe det virket som ingen av dem var spesielt fornøyde med. Lokalbefolkningen kunne sette kursen hjemover, mens jeg satte kursen sørøstover mot Uddevalla.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.