Etter å ha kjørt forbi Oseberghaugen ankom jeg Slagen, bydelen hvor Flint hører hjemme (…og som alle vel vet: På Slagentangen ligger ExxonMobils oljeraffineri, så da er det kanskje ikke så rart hvem som er navnesponsor på stadion). Her fant jeg fram til det flotte idrettsanlegget, hvor et klubbhus med integrerte tribuner dannet sentrum mellom en kunstgressbane og et naturgressfelt. Det viste seg snart at dagens kamp skulle spilles på den andre kunstgressbanen på anlegget, hvor det var en enklere tretribune, og ellers god sikt fra et høydedrag bak banen. Sola skinte, men det var noen skumle skyer i horisonten.
Da kampen startet tok det bare fem minutter før hjemmelaget fikk straffespark. Dette ble ekspedert i mål, og altså en best mulig start for de hvitkledde.
Første omgang var rimelig jevnspilt, men jeg følte kanskje at hjemmelaget var ørlite kvassere i det meste som skjedde. Bryne-reservene hadde likevel ikke noe å skjemmes over, men de store sjansene lot vente på seg i begge ender av banen. Rett før pause fikk likevel rødtrøyene uttelling, og det sto dermed 1-1 da lagene gikk til pause.
Pausen var vi mange som brukte til å slå opp paraplyer, for det begynte etter hvert å regne noe helt skrekkelig mye. Heldigvis roet det seg etter hvert, men det som ikke roet seg var spillet på banen. Begge lag var nå mer gira på å få noe ut av kampen enn de hadde fremstått som i første omgang, og Flint fikk etter et kvarter avslutta etter en corner med et skudd i tverrliggeren. (Kanskje like greit, ettersom assistentdommer hadde flagget oppe for offside).
Så, til tross for at regnet hadde gitt seg, fikk hjemmelaget en kalddusj. Like før det var spilt tjue minutter av andre omgang tok gjestene ledelsen. Flints trener parerte med å umiddelbart beordre et dobbelbytte, og etter ytterligere ti minutter fikk han endelig uttelling.
Etter de tok ledelsen hadde egentlig Bryne 2 virket som de hadde rimelig god kontroll, men plutselig lå en Flint-spiller nede i feltet, og igjen pekte dommeren mot straffemerket. Nok en gang ble straffen trygt satt i mål.
Etter dette virket det som om jærbuene mistet den kontrollen de hadde virket å ha bare minutter i forveien, og med under ti minutter igjen på klokka kom endelig kampens første spillemål for hjemmelaget. Bryne prøvde febrilsk å utligne, uten at de egentlig framsto som spesielt farlige, og typisk nok, sekunder inn i overtiden kom også 4-2-scoringen.
Kampen endte med hjemmeseier, og speaker kunne ønske folk vel hjem og avslutte med et «Forza Flint!» På vei ut av stadion hørte jeg at det var flere enn jeg som skulle videre på nok en kamp i Tønsberg etterpå.
Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar