Viser innlegg med etiketten odd. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten odd. Vis alle innlegg

søndag 9. november 2025

Skeid - Odd 5-2

Mens «alle» andre hadde sett seg ut muligheten til å se om Start klarte å rykke opp fra OBOS-ligaen etter flere år på nivå to, hadde jeg valgt noe helt annet. Etter en liten tur med t-banen var jeg på plass på Vålerengas faste hjemmebane, hvor det i dag var klart for kamp i det vi purister liker å kalle 1. divisjon, mellom Skeid og Odd.


Skeid hadde alt for noen uker siden rykka ned, mens Odd etter en helt forferdelig sesong i det minste kunne gå denne siste serierunden trygt i møte uten noen risiko for nedrykk. Etter å ha slått av en prat med Jonny og havnet i vloggen hans gjorde jeg meg klar for fotografering nede ved banen, og fikk etter en liten markering for Fredrik Flo som skulle legge opp se hjemmelaget ta avspark ikke bare en, men to ganger, fordi det første forsøket var litt for tidlig. (Ettersom dette var siste serierunde skulle alle kampene starte samtidig).

De seks-sju syngende Skeid-oksene som hadde plassert seg omtrent midt på den ene banehalvdelen fikk innledningsvis litt konkurranse fra Odd Linus, Alexander, Roy Martin og andre mer eller mindre obskure Odd-supportere som hadde tatt turen til hovedstaden, men i tråd med lagets manglende uttelling på banen dabbet bortefeltet noe av. Etter 6-7 minutter skjedde det endelig noe interessant ute på kunstgresset da assistentdommerens flagg plutselig gikk i oppløsning, og det ble et stopp i spillet for å få fikset dette så kampen kunne fortsette.


Vi hadde på min stoppeklokke, som ble startet da kampen først ble forsøkt startet, og altså var litt feil akkurat spilt ti minutter da de røde og blå fra Torshov som ikke akkurat hadde jublet så innmari mye i 2025 endelig fikk noe å juble for. Ballen ble satt i mål og det sto 1-0! Noen Odd-supportere jeg snakket med i pausen mente spillet burde vært stoppet for hodeskade, men det ble det altså ikke, så målet ble tellende.


Odd prøvde desperat å slå tilbake, og hadde en svært god periode der de blant annet vartet opp med et stolpetreff. Flere scoringer fikk derimot vi ca 175 som var til stede ikke se før litt etter at halvtimen var spilt, og igjen var det Skeid som scoret! 2-0, og alt lå til rette for en vakker avskjed med OBOS-ligaen.


Etter overraskende lite tilleggstid sto det fortsatt 2-0 da lagene gikk i garderobene, og jeg inntok tribuna for å snakke litt med kjentfolk fra begge leire. Ettersom ingenting sto på spill i denne kampen fant jeg ut at det strenge regimet hvor alle andreomgangene i serierunden skulle starte samtidig ikke gjaldt her, så etter et kvarters tid var vi igjen i gang.

Det var en del spenning blant Skeid-supporterne på hvordan Odd kom til å svare på den fæle førsteomgangen, men det viste seg at det var ingen grunn til bekymring. Det var spilt såvidt over seks minutter etter hvilen da hjemmelaget vartet opp med et nydelig angrep som ga 3-0, og bare halvanna minutt senere lå ballen igjen i nettet. 4-0, og tid for krisemøte blant de hvitsvarte.


Rett før det var spilt 70-minutter ble den tidligere Odd-spilleren Filip Delaveris byttet inn, og umiddelbart scoret han. 5-0, og hjemmelagets fans trodde knapt det de så!


Telemarkingene innså heldigvis at slik som dette kunne de ikke behandle sine reisende supportere, så de strammet seg opp litt, vant en corner, og endelig var det bortefansens tur til å juble da denne ble stanget inn i det vi gikk inn i det 79. spilleminutt.


Fire minutter før ordinær tid var over fikk Odd pynta enda litt mer på resultatet, og vi gikk inn i overtiden med 5-2 på scoringstavla. Dette ble også sluttresultatet, og mens Skeid kunne feire sesongfinalen med en liten opptur var det for Odd liten grunn til å feire annet enn de supporterne som hadde vært på alle 30 kampene i år!


Jeg forlot raskt stadion, kom meg ned til sentrum hvor jeg møtte fire av mine TIL-medsupportere, og vi sammen inntok vanvittige mengder mat på Brasilia for å samle krefter til søndagens oppgjør i Vestfold.

søndag 13. april 2025

Flint - Odd 3-2

Etter at jeg hadde oppdaga at de to banene på anlegget til Flint i Tønsberg hadde blitt splittet i Futbology, og at årets kamper blir spilt på banen jeg ikke hadde sett kamp på fra før var det et enkelt valg å ta turen dit denne søndagen. Jeg fikk avtalt fotoakkreditering med en hyggelig dame i klubbledelsen, og vips var jeg på plass for å se cupkampen mellom Flint og Odd.


Jeg hadde knapt parkert før jeg møtte den første kjenningen fra bortesupporterhold, og snart hadde jeg hilst på både Odd Linus, Vetle, den noe anonyme Muumi og sikkert enda noen fler jeg ikke husker i farta. Det var kanskje litt færre både på hovedtribuna og på bortefeltet på motsatt side enn jeg hadde håpet og trodd, men litt folkefeststemning var det uansett, og som en liten prikk over i-en ble det futtet av litt hvit røyk da lagene marsjerte inn på banen.


Da avsparket var tatt ble det ganske snart klart at gjestene til daglig spiller flere divisjoner høyere enn hjemmelaget, men den første velfortjente runden med applaus var det vertskapet som fikk, etter et høyst kurant angrep etter rundt ti minutter.

Dette skulle vise seg å bare ha vært en liten oppvarmingsrunde for hjemmefansen, for like etter at første omgang var halvspilt fikk vertskapet tildelt et straffespark. Skytteren gjorde alt rett, keeper gikk feil vei, og dermed sto det noe uventet 1-0 i det 24. minutt.


Ikke lenge etter kom det så en enorm sjanse til Flint for å doble ledelsen. Et skudd gikk i tverra og spratt ut igjen, og jeg snakket med flere etterpå som var overbevist om at ballen hadde vært inne. Dommerteamet var dessverre for hjemmelaget ikke enige, og dermed spilte vi videre uten noen registrert scoring. Om det var kompensasjonsdømming for dette som inntraff litt senere vet jeg ikke, for rett før pause skal vestfoldingene prise seg lykkelige for at det ikke ble dømt straffe mot dem da en spiller ble taklet knallhardt i feltet.

1-0 sto seg uansett til pause, og mens jeg var på vei for å skaffe meg en sårt tiltrengt vaffel observerte jeg at Flint-trener Shaun Constable klarte å krangle med seg et gult kort på vei inn i garderoben. Vaffelen var for øvrig veldig veldig god. Denne oppskrifta bør klubben spare på!


Etter hvilen virket Odd litt skumlere enn de hadde gjort i første omgang, og etter ti minutters spill pekte dommeren igjen på straffemerket foran det nordlige målet. Keeper gikk etter ballen, men Odd hadde utlignet til 1-1!


Odd hadde stadig noe som kunne blitt store sjanser, men enten kom det aldri noen avslutning, eller så ble avslutningene alt for dårlige. Jeg sto og småpratet litt med Vetle etter rundt 70 minutter, og sa til ham at jeg skulle gå til kortsida hvor telemarkingene prøvde å score, noe han mente garantert kom til å medføre at Flint scoret. Jeg hadde ikke kommet lengre enn såvidt over midtstreken før en av hjemmelagets spillere fyrte av en kanonkule, og vips så sto det 2-1 etter 75 minutter.

Odd kom så til noen helt vanvittige muligheter, men ikke snakk om at ballen ville i mål. I motsatt ende av banen virket derimot min posisjons-jinx for fullt, så rett før klokka passerte 83 spilte minutter lå ballen igjen i mål. 3-1, og lunta var tent for en aldri så liten cupbombe!


De for anledningen svartkledde prøvde desperat å få slukket den tente lunta, og med en scoring som ga 3-2 i det 89. spilleminutt var det iallfall et lite håp om ekstraomganger. Det ble lagt til ganske mye, men det skulle ikke lykkes for bortelaget flere ganger i kveld, så da dommeren blåste av kunne både trener Constable, spillere, supportere og andre juble for en sterk seier og avansement til 2. runde i cupen.

Jeg satte etterhvert kursen hjemover, og fikk på veien høre TIL ta seg enkelt videre fra sin kamp, før jeg akkurat rakk hjem i tide til å få sett straffekonken som sendte VIF ut av cupen på Direktesport.

søndag 15. september 2024

Odd - Tromsø 1-0

Fin busstur for å se eliteseriekamp mellom Odd og TIL.


Deretter gidder jeg ikke skrive noe annet enn at TILs offensive spill henger like mye sammen som en raknet ullsokk, og at Verdals seniorlag som for tiden ligger på nedrykksplass i 3. divisjon avdeling 4 på ingen måte er klubbens dårligste representanter.


Bussturen hjem ble betydelig mindre trivelig enn turen sørover var, legger derfor inn en videosnutt fra turen sørover her.


Høsten kan fort bli tyngre enn håpet.

mandag 4. april 2022

Odd - Tromsø 2-0

Etter å ha fullført et NM Janitsjar etter flere år uten var det en svært fornøyd Marius som satte kursen sørover fra Trondheim (hvor jeg selvsagt hadde klemt inn en breddekamp også) søndag morgen med kurs for Skien. Sammen med meg i bilen var to fløytister, deriblent Marita, som skulle være med på kamp. På beste vestkant i hovedstaden byttet vi ut den andre fløytisten med selveste Moddi, og fortsatte sørøstover med en tidvis sovende singer/songwriter i baksetet. Med få minutter igjen til kampstart inntok vi Skagerak Arena akkurat i tide til å innta bortefeltet før dommeren blåste i gang oppgjøret Odd - Tromsø.

De som tenkte å se kampen sittende hadde knapt fått satt seg før jubelen brøt løs, men like raskt som den hadde brutt ut stilnet den - Det vi trodde var et hypertidlig TIL-mål viste seg å være avvinket for offside, men nå begynte vi virkelig å få trua. Kunne vi endelig klare å få en sjelden seier i Telemark?

Optimismen levde, men ble relativt raskt omsatt til frustrasjon. I det klokka passerte seks minutter passerte et innlegg forbi alt og alle i feltet, og traff en hvitkledd kar på motsatt side som fikk en relativt enkel jobb med å smelle inn 1-0.

«Gutan» produserte en del sjanser, men sluttproduktet ble enten for dårlig, eller så leverte Odd-keeperen gode redninger, så da lagene gikk til pause sto det fortsatt 1-0. Flere på bortefeltet valgte å teste kiosken, og i den sure vinden ble idealet til podcasten «Kald Kaffe» raskt oppnådd.

Andre omgang startet, vi som heiet på TIL var fortsatt optimister, men før det var spilt ti minutter lå ballen igjen i mål og hjemmefansen jublet som gale. 2-0, og optimismen rant raskt ut.

TIL fortsatte å prøve, men de helt store mulighetene lot vente på seg. Mot slutten økte presset, men da ballen endelig endte i mål vinket assistentdommeren som sikkert har aner på Gulset for offside. Med to minutter igjen av ordinær tid, og etterhvert tre minutter tillegg var det hele avgjort.

Kampen endte 2-0, spillerne kom bort og beklaget seg og takket for støtten, og etter å ha tatt et bilde av QR-drakt-gjengen satte vi kursen tilbake til Oslo for å få sendt Moddi med en nattbuss til København.

fredag 25. juni 2021

Odd - Tromsø 3-0

Mer eller mindre ut av det blå kom det tirsdag beskjed om at det var åpnet for at klubbene i Eliteserien igjen kunne tillate bortesupportere. Jeg fyrte av en tweet med en utfordring til Odds daglige leder Einar Håndlykken, og onsdag kom gladbeskjeden: TIL hadde fått adgang til å ha inntil 20 bortesupportere. Arne heiv seg rundt og organiserte, og vips hadde vi blitt kvitt brorparten av billettene, og attpåtil fylt bilen min med folk og en kjølebag. 

Klokken 1330 var det samling bak Shell på Grorud. Arne inntok forsetet med en kebab i fanget, og bak ham satt Martin med samme næringskilde, mens Margret inntok setet bak meg. Etter å ha forsert trafikken ut av Oslo og forbi Drammen svingte vi inn mot Hvittingfoss og Lardal og suste forbi Siljan til vi kom til Skien. Der inntok vi som så ofte før Odd-supporternes pub «Fort Falkum» hvor det i tillegg til god drikke ble servert helt fabelaktige svinetacos fra en foodtruck. Her fikk jeg også tatt en prat med Tor Henrik som tidligere på dagen hadde servert en forhåndssak om at Odd var pionerer på bortesupportområdet(+), og også sendt en rapport til iTromsø om det samme(+).

En liten halvtime før avspark entret vi så arenaen. For en følelse! Ganske nøyaktig ett år og syv måneder etter forrige kamp som bortesupportere, samme sted var vi tilbake! Det var bare å renske halsen og begynne å synge, men før avspark ga vinden oss et noe utrivelig møte med vanningsanlegget på stadion.

Selv om vi var håpløst i mindretall sang og sang og sang flesteparten av oss ca 15 som var samlet på bortefeltet, og vi følte faktisk at vi hørtes. Om dette stemmer får andre vurdere, men da vi kjørte noen vekselrop sammen med hjemmesupporterne i retning et fotballforbund ingen av oss er spesielt store fans av hørtes det overraskende bra ut!

Tross trøkk på tribuna, ute på banen ble det en tung dag for TILs spillere. Det første målet kom etter en drøy halvtime, og selvsagt var det den tidligere TIL-spilleren Mushaga Bakenga som kunne juble for scoring. Likevel, selv om det sto 1-0 til Odd til pause følte vi at det hadde vært en ganske OK omgang, og det kunne nok være håp om noe om bare «Gutan» fikk hevet seg bittelitt.

I pausen kom det byttet media hadde vært desperate etter i det siste. Gaute Helstrup satte inn TILs nummer 21, og dermed var det tre stk Kitolano-brødre samlet på kunstgresset i Skien, til stor glede for gjengen som hadde med «Kongene av Gulset»-banner.



Dette fikk dessverre ikke den ønska effekten på TILs spill. Under ti minutter ut i omgangen fikk en annen Kitolano hamre ballen i mål til 2-0, og litt over ti minutter før full tid satte Bakenga inn sitt andre for dagen. Kampen endte dermed 3-0, og vi kunne ikke gjøre annet enn nok en gang å erklære vår kjærlighet til klubben mens spillerne kom bort og takket for støtten.

Hjemreisen gikk langs E18, og ble svært begivenhetsløs, bortsett fra hyppige pissepauser. Tapet gjorde at stemninga kanskje ikke var allverden, men samtidig fantes det en liten trøst: BORTESUPPORTERNE ER TILBAKE!

mandag 25. november 2019

Odd - Tromsø 2-1

For femte eliteserierunde på rad skulle jeg se TIL-kamp, en aldri så liten personlig bestenotering. Isberget hadde satt opp minibuss, så med Kent Roar bak rattet ble kursen satt sørøstover til Telemark.






Etter litt feilnavigering kom vi til slutt fram til stadion, og ble som vanlig godt mottatt på supporterpuben Fort Falkum. Hit kom også sportssjef Svein Morten en snartur og hilste på, før jeg snek meg inn på handikaptoalettet for å skifte på meg litt mer klær før kampen tok til.

På plass på et usedvanlig glissent stadion leverte vi på bortefeltet slettes ikke så verst, og det gjorde jammen ikke de for anledningen blåkledde ute på banen heller. Dessverre kom det ikke noen scoringer fra TIL, og da hjemmelaget like før pause gikk opp i 1-0 føltes det svært svært tungt!

I pausen ble det tid til litt surmuling, men vi prøvde etter beste evne å mobilisere fra tribuneplass igjen etter hvilen, men jammen kom ikke 2-0 etter et kvarters tid. Nå var vi plutselig på kvalikplass på tabellen, og det ble veldig mørk stemning på tribuna.

Med ti minutter igjen å spille fikk TIL straffe. Onnis skudd ble reddet, men heldigvis var Magnus Andersen først på returen og satte den i mål. Skulle det likevel bli poeng i Skien?
Foto: Andreas Rørslett

Dessverre, flere scoringer ble det ikke, og jeg måtte geleide en svært skuffet Arne tilbake til bussen for en tung hjemtur. Heldigvis har TIL fortsatt alt i egne hender i en rekordjevn bunnstrid. Med seier over Stabæk, så er man trygge. Med uavgjort eller tap, så kan det fort bli besøk til Grorud, Ågotnes, Åsane og Stjørdal i jubileumsåret 2020.

søndag 28. oktober 2018

Odd - Tromsø 1-0

Jeg har gjentatte ganger sagt at som supporter fins det ingen bomturer, så lenge ikke kampen blir avlyst. Dette skjer heldigvis ikke spesielt ofte i toppfotballen, men som banehopper er dette derimot en reell problemstilling.

I dag hadde jeg droppet Isbergets buss Oslo-Skien t/r for å kjøre selv for å få sett litt sjuendedivisjonsfotball før avspark på Skagerak arena. Ankom Skien i god tid før kampen som skulle starte klokka tre, parkerte ved stadion, og tuslet i retning Skiens Grane sitt stadion som ligger et drøyt kvarters gåtur unna. På vei fant jeg ut at jeg skulle gjøre noe jeg i etterpåklokskapens navn helt opplagt burde gjort tidligere: Sjekke om kamptidspunktet stemte. Etter å ha klikket meg inn på Telemark fotballkrets' oversikt over dagens kamper lyste det mot meg at det ikke var andre seniorkamper i Skien enn Odd-TIL! Et par klikk til, og det ble klart for meg at kampen Skiens Grane 2 - Gulset 2 var blitt flyttet til sist torsdag, og endte 7-0. Jeg var altså fire dager for sent ute. Velvel, ingenting å gjøre noe med, jeg tuslet tilbake til bilen. Der satt jeg og hørte litt på radio, blant annet dette innslaget om supportere i «Mellom himmel og jord», før jeg gikk og fanget meg en pizza mens jeg ventet på at supporterbussen skulle komme.

Foto: Screenshot TV2
Da mine medsupportere var ankommet entret vi Odd-supporternes tilholdssted Fort Falkum for litt skjitprat og god drikke. Litt under en halvtime før avspark tok jeg så en prat på lufta med TV2s fotballstudio og fortalte litt om banehopping, og litt om mine forventninger til kveldens kamp.

Vel inne på stadion var vi vel med stort og smått omlag 30 stykker på bortefeltet. Litt spesielt var det at super-supporter Trond (Kjent som «han med parykken») sin sønn Jonatan som vi mange ganger har hatt sammen med oss på feltet i kveld var å finne på andre sida av gjerdet i politiuniform! Nå ser vi alle fram til det kommer en kamp hvor han får anledning til å legge opphavet i jern.


Første omgang i kampen var lite å berette om. TIL hadde stort sett kontroll bak, mens Odd stort sett stoppet TILs få forsøk på å komme framover. Om noe fra første omgang skal nevnes må det være Isbergets innsats. Til å være så få sang vi imponerende bra!

Foto: Screenshot Eurosport
I pausen havnet jeg igjen på TV, denne gangen hos Eurosport.

Etter hvilen startet TIL best, men etter ti minutter kom det en grusom kalddusj. Et frispark endte via Gamstens hode i mål, og hjemmelaget hadde tatt en ikke spesielt fortjent ledelse. Etter dette ble det bare verre og verre å være på bortetribuna.

Tromsø fikk noe senere ballen i mål, men det var tidlig vinket for offside. TV-Ekspertisen var delt på om dette var en riktig avgjørelse, men jeg som er totalt inhabil mener det nok var feil.

Følte vi oss ikke snytt fra før, så gjorde vi det iallfall på overtid. Odd-keeper Rossbach utnyttet til det fulle at keepere kan gjøre omtrent hva de vil så lenge de også er borti ballen, og regelrett overfalt Mushaga Bakenga! Dette endte med at sistnevnte måtte ut på båre. Her burde det vært straffe!

Å returnere tomhendt fra denne kampen føltes svært tungt, og jeg håper dommertrioen sover dårlig når de har fått sett repriser av situasjonene hvor de dømte mot «Gutan».


onsdag 19. april 2017

Odd - Tromsø (1-0)

Alle gode ting er tre, tenkte jeg, og tok for tredje året på rad turen til Skien for å se «Gutan» spille mot det laget jeg har sett live med nest flest telemarkinger i troppen.

Etter et par timers trivelig busstur ankom vi stadion, og gikk inn på det nye bortefeltet nederst på langsida etter først å ha vært en tur innom hjemmesupporternes pub «Fort Falkum».

Hjemmesupporterne hadde for øvrig en fin markering før kampen til støtte for sine venner i Dortmund som ble utsatt for et bombeattentat forrige uke, og hele stadion applauderte de gulkledde tyskerne et lite minutt før kampstart.

 På innmarsjen før kampen skulle jeg flagge med storflagg, og fikk utført nøyaktig et halvt vift før det nederste leddet på teleskopstanga revna og ble stående på tvers. Jeg ble litt over middels stressa, men klarte på mystisk vis å flagge videre, og etterhvert å få sparket vekk den løse biten så jeg fullførte flagginga uten at andre enn de som sto nærmest merka hva som skjedde. (Ja, og så alle som følger TIL på facebook da…)


Da kampen kom i gang var vi forsiktige optimister på tribuna, så det var et hardt slag da hjemmelaget fikk en stjernetreff alt etter 6 minutter, og vi havna under. Likevel kom optimismen raskt tilbake da vi så at det var «vårres kara» som dominerte alt som skjedde på banen. Men akk, det målet som ville vært så deilig å få, det kom aldri!

Også etter pause var det TIL som var det klart dominerende laget, men fortsatt kom ikke målet, og heller ikke da Odd ble en mann færre de siste minuttene av kampen ble det noen flere scoringer.
Et utrolig frustrerende tap, samtidig som det var svært oppløftende å se TIL spille så godt som de gjorde store deler av kampen. I mine øyne er det som mangler to ting: 1 - Målene, flere av spillerne bør legge inn litt avslutningstrening i dagene som kommer, og 2 - Dueller om andreballer, her virka det for meg som om Odd klarte å få 90% av alle andreballene etter lange pasninger, utspill og sånt.

Bussturen hjem gikk overraskende fort, og heldigvis ikke på helt tom mage, ettersom jeg fikk raska med meg et par restepølser ved utgangen da jeg forlot stadion.

mandag 7. november 2016

Tromsø - Odd 3-1


Skjebnedagen var kommet. Siste runde i Tippeligaen 2016. Tromsø - Odd.

Odd ville med seier ha muligheten til å sikre seg sølv i serien, men uansett resultat være sikret bronse og EL-kvalikplass. Tromsø på sin side ville med seier ha sikret plassen på øverste nivå uavhengig av resultater i de andre kampene i bunnstriden. Med uavgjort eller tap var man avhengig av andre resultater for å unngå nedrykk eller kvalik.
Jeg sto opp grytidlig, toget litt, sjekket inn på Gardermoen, og fløy til Tromsø. Vel framme i Nordens Paris tok jeg turen innom supporternes stampub Rogers, hvor det var samlet en solid flokk med bortesupportere, men etterhvert ble vi også ganske mange hjemmesupportere der. Det ble etter hvert både allsang og kappsang, men etter hvert gikk jeg til hotellet for å kle på meg ørten lag med ekstra varme klær.

Vel framme på Alfheim (For min tiende kamp der noensinne, og min fjortende TIL-kamp i år) fikk jeg også denne gangen være med og flagge med storflagg på innmarsj, før alvoret var i gang. Det var svært betryggende å se at «Gutan» kom raskt i gang med flere store sjanser, og alt før kvarteret var gått sto det 2-0!

Dette gjorde at de rødhvite nå hadde alt i egne hender. Når det også kom rapporter om at Brann ledet sin kamp i Bergen ble det også klart at Odd hadde mindre å spille for, ettersom sannsynligheten for at de skulle klare sølvet ble svært liten hvis Brann vant sin kamp. Da gjorde det plutselig ikke noe at Lillestrøm og Stabæk også var i ferd med å vinne sine kamper!

Vi supportere ble litt skjelvne da telemarkingene reduserte like før halvspilt andreomgang, men etter at vi bretta ut «KJEMP FOR FAN!»-banneret en gang til tok TIL-spillerne seg litt sammen, og da Runar Espejord på herlig vis banka inn 3-1 var vi et par-tre stykker som ble stående i bar overkropp ut kampen. Neppe veldig bra for helsa i flere minusgrader og trekk fra sør, men hva gjør man ikke for laget?
Etter kampen fikk Odd-spillerne sine bronsemedaljer, mens vi feira fornya toppdivisjonsplass med blussing og synging på og utenfor stadion! (Og jaggu ble ikke jeg intervjua også.)

Etterpå var det tilbake til Rogers, hvor festen kunne fortsette med sjampis og andre godsaker! (Samt en supporterleder som fant ut hvor knappen til røykmaskina var)
Det ble plutselig ikke så tungt som det kunne vært å stå opp klokka 5 mandag morra for å fly sørover igjen!