Nybygda - Nybergsund 0-9

I Indre Østland fotballkrets er kvalifiseringa til neste års cup alt i gang, og da jeg så at det skulle være tidlig avspark på en kamp på den nylig Futbology-splitta OBOS-bana i Brumunddal var det bare å planlegge tur på formiddagen før orkesterkonsert på kvelden. Jeg fylte bilen med et par Vålerenga-supportere, og sammen passerte vi Romerike og Hedmarken, før vi parkerte og tuslet opp mot banen hvor det altså skulle spilles cupkvalik mellom Nybygda og Nybergsund.

At klubbnavnene starter med Ny- er kanskje det eneste de to klubbene som skulle møtes hadde til felles. Mens Nybygda er en kompisgjeng som nok ikke trener seg i hjel i forsesongen og til daglig spiller i sjettedivisjon er Nybergsund en ambisiøs klubb som nok anser fjerdedivisjon som minst ett nivå lavere enn hvor de faktisk skulle vært. Man trenger heller ikke veldig god hukommelse for å minnes deres fire sesonger på nivå to i fotballpyramiden for noen år siden. Det var dermed ingen overdrivelse å si at gjestene var massive favoritter i denne kampen som ble spilt på en kunstgressbane omgitt av kritthvite snøskavler etter at det hadde kommet en hel del snø natta i forveien.

Ved avspark ga været derimot klare indikasjoner på at våren er på vei, og det tok ikke mange minuttene før tryslingene viste at de hadde ikke tenkt å avslutte årets cupeventyr (Som etter den fæle omlegginga teknisk sett er neste års cup) riktig ennå. Det tok såvidt tre minutter, så lå ballen i mål bak Nybygdas keeper. Med 0-1 allerede mistenkte jeg at om hvittrøyene hadde den rette innstillinga kunne det bli solide målsifre i denne kampen til slutt.

Det meste fortsatte å foregå foran hjemmelagets (som altså spilte på en lånt bane, da deres egen «tundraen» nok ikke er spilleklar på minst et par måneder ennå) mål, men de røde forsvarte seg godt. De kom også til noen små besøk i motsatt ende av banen, men for det meste hadde Nybergsund-keeperen en svært rolig dag på jobben. Like rolig var det ikke for vertskapets målvakt, og han vartet opp med et par gode redninger før han et kvarter ut i kampen igjen måtte melde pass så det ble 0-2.

Etter det andre målet måtte Nybygda også gjennomføre et keeperbytte, uten at jeg tror det på noen måte ble avgjørende for kampen. Foran det som etterhvert krøp opp mot trekvart hundre tilskuere som hadde benyttet anledningen til å skaffe seg det som ble sagt å sannsynligvis være Nybygdas første papirbilletter til en fotballkamp noensinne fortsatte gjestene å male på, men enten var presisjonen for dårlig, eller så ble forsøkene blokkert.

Om det var stresset som gjorde det vet jeg ikke, men jeg klarte ikke å se at det hadde vært noen smell i forkant da hjemmelagets keeper plutselig begynte å blø neseblod, men etter litt leting fikk man tak i noe å stappe i nesa på ham så kampen kunne fortsette. To-tre minutter før pause fikk så Nybergsund en corner som aldri ble skikkelig klarert, og etter mye om og men endte ballen i mål til 0-3.

0-3 var fortsatt stillinga da det ble pause og lagene kunne gå i garderoben for en liten taktikkprat. Selv benyttet jeg anledningen til å prøve ut Brumunddals vafler, som absolutt fikk godkjent karakter! Lagene kom etter hvert tilbake, og kampen fortsatte i samme spor som før, selv om det tok 11 minutter etter hvilen før vi fikk neste mål, og 0-4.

I det 62. spilleminutt kom 0-5, og etter en offsideannullering av et flott mål ble ballen igjen satt i nettet til 0-6 rett etter stoppeklokka hadde passert 77 spilte minutter. Halvanna minutt senere kom så 0-7, så det var nå svært tydelig at vi snakket om to lag fra ganske forskjellige fotballvirkeligheter som møttes.

Vi nærmet oss 82 minutter spilt da bortelaget gikk opp i 0-8, før 0-9 kom med halvanna minutt igjen av kampen. Jeg begynte å lure på om det skulle bli tosifra, men dommeren blåste av uten å legge til noe tid, og dermed endte det hele med en nimålsseier til laget fra grensetraktene.

I det jeg var på vei ut av banen hørte jeg snakk om noe tvil om spilleberettigelse hos en av Nybergsunds målscorere som hadde pådratt seg rødt kort i siste serierunde i fjor, så det blir spennende å se om det leveres noen protest og om denne i så fall blir tatt til følge. Det er iallfall ingen tvil om at debatten om hvorvidt FIKS burde gjøre det umulig å registrere spillere som ikke har lov å spille kommer til å fortsette også i 2026.

Jeg satte sammen med mine passasjerer igjen kursen sørover, og rakk fram akkurat i tide til å gjennomføre en finfin konsert med orkesteret jeg spiller i!

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Nybergsund - Løten 4-1

Etter å ha fylt bilen opp med musikkinstrumenter satte jeg søndag kursen sørover igjen fra en vellykket NM Janitsjar-helg. Jeg følte meg dog ikke helt ferdig med fotball for helga, men irriterende nok var det ingen muligheter for nye baner om jeg ikke skulle blitt igjen i Trøndelag helt til kvelden og ikke kommet hjem før det var blitt natt. Jeg satte derfor kursen mot Elverum, og inntok etter et bedre måltid bak rattet stadion der (hvor jeg har vært før) for å se cupkampen mellom Nybergsund Trysil og Løten.

Kampen var lagt til Elverum fordi de vinterlige forholdene ikke tillot fotball i Trysil, så for bortelaget ble det altså en gjenvisitt på banen de hadde spilt sin hjemmekamp i 1. kvalikrunde på. Jeg lokaliserte toalettene på klubbhuset og nyttet høvet til å kle på meg langt ullundertøy, før jeg igjen ruslet ut i vinterkulda. Eller, når sant skal sies var det ikke ulevelig kaldt ute nå, iallfall ikke så lenge man holdt seg der sola skinte. Sola var dessverre faretruende lavt på himmelen, så her var det nok bare å forberede seg på at det kom til å bli kaldere raskt.

Nybergsund viste raskt at de vil regnes som favoritter i årets 4. divisjon Indre Østland, og det meste foregikk foran Løtens mål. De helt store sjansene lot likevel vente på seg, og innimellom kom Løten på noen småfarlige visitter i vestenden av banen. Like før halvtimen var spilt ble en av de blåkledde felt under en slik visitt, og dommeren pekte på straffemerket. Straffeskytter Blaka (Burde ikke han spilt på Blaker?) satte ballen i mål, og noe mot spillets gang sto det 0-1.

Nybergsund lot seg ikke knekke av dette, og fortsatte å presse på, og noen minutter senere fikk de et hjørnespark som Løten aldri klarte å klarere. Spillet fortsatte dermed foran bortelagets mål i vel et halvt minutt før ballen endelig endte i nettet til 1-1. Vi var altså like langt i det 36. minutt.

1-1 sto seg til pause, og etter igjen å ha besøkt fasilitetene i 1. etasje på Elverums klubbhus rakk jeg såvidt innom kioskbordet ved enden av tribunen for å sjekke serveringstilbudet før andre omgang ble blåst i gang. Jeg gikk for et godt (men noe dyrt) kakestykke, før jeg tuslet mot bilen som jeg fornuftig nok hadde parkert med sikt mot banen, for å lure på meg en genser til. Etter å ha fått denne på meg slo jeg av en prat med et par løtninger (Det heter sikkert ikke det), før jeg igjen trakk ned mot banen for å utnytte de siste rester av dagslys til litt fotografering før det ble urimelig mørkt.

Det var fortsatt Nybergsund som var det førende laget, og da de like før det var spilt 69 minutter (Hei, Frank og Jonas) endelig klarte å ta ledelsen var det alt annet enn ufortjent. Etter som vi nå nærmet oss slutten av kampen fikk de mellom 50 og 75 frammøtte se vertskapet begynne å bruke usannsynlig lang tid på alt som kunne brukes lang tid på. Hos Løten-spillerne begynte det å bre seg noe frustrasjon, og jeg fryktet at vi kunne få noen ufine reaksjoner på tampen av kampen.

Jeg fryktet også at det skulle bli ekstraomganger, da jeg var alt annet enn klar for nok en kjempesen søndagskveld. Heldigvis for meg (men ikke for Løtens cupsjanser) ble begge fryktene jeg hadde slukket da Nybergsund gikk opp i 3-1 i det 87. minutt. Under to minutter senere kom også 4-1, og Løten så nå ut til å være helt i oppløsning.

Like før det var spilt to minutter av tilleggstiden trodde så alle 5-1 kom, men etter en samtale mellom dommeren og hans assistent ble målet annullert for offside, tross at en optimistisk trysling på tribunen prøvde å forklare dem at man ikke hadde VAR i cupens 2. kvalifiseringsrunde. Kampen endte dermed 4-1, og Løtens spillere kunne ikke gjøre annet enn å gratulere Nybergsund med avansement til 1. ordinære runde.

Selv satte jeg kursen videre mot hovedstaden, og kunne etter å ha kvittet meg med et horn, en tuba, litt slagverksutstyr, en baritonsaksofon og en kontrafagott dumpe ned i sofaen og konstatere at det som vanlig var bare dritt på TV-en.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Nybergsund - Engerdal 5-0

En bane som ganske lenge har irritert meg at jeg har manglet er Nybergsunds bane i Trysil, og denne mandagskvelden så jeg endelig en mulighet til å få krysset den av i lista. Hjemmelaget, som for tiden tilbringer hverdagen i tredjedivisjon men håper å komme seg oppover igjen, skulle være vertskap for en treningskamp mot naboene fra Engerdal, som skal spille i divisjonen under i år. Etter et par timers relativt begivenhetsløs kjøretur ankom jeg bygda i god tid og rakk en liten rånerunde før jeg inntok det flotte stadionet de har etablert her.

Like før kampstart hadde jeg kjøpt meg noen lodd (selvsagt uten gevinst), og mens jeg satt og åpnet dem dukket plutselig Kjetil Rydje opp, så da ble begrepet banehopping grundig presentert for hans medsammensvorne på tribuna inn mot avspark.

Kampen startet ganske jevnt, og lenge var de eneste nevneverdige hendelsene en engerdøl som ble taklet kraftig inn i et reklameskilt, og en trysling som (sannsynligvis etter et uhell) begynte å blø kraftig fra nesa. Etterhvert begynte vi likevel å ane at det var en divisjons forskjell på lagene, så det var på ingen måte ufortjent da hjemmelaget tok ledelsen etter ei flott kontring i det 18. minutt.

I det en regnsky passerte og slapp ned noen dråper samtidig som den lave kveldssola stekte oss som satt under tak på tribuna og så kamp ble en Engerdal-spiller snublet inne i sekstenmeteren og dommeren pekte på straffemerket. På mesterlig vis reddet Nybergsund-keeperen straffen, og det sto fortsatt 1-0.

Noen få minutter senere kom Nybergsund til en ny mulighet, og denne gangen var Engerdal-keeperen nær å redde, men ballen endte i nettet og det sto 2-0. De rødkledde fortsatte lenge å være fullt på høyde hva angikk tempo på banen, men sluttproduktet lot vente på seg, noe som kanskje ble aller tydeligst da de kom med en flott overgang med gode bevegelser og pasninger, men avslutningen endte langt utenfor Nybergsunds mål.

Hjemmelaget på sin side, viste ingen nåde, og da klokka hadde passert 37 minutters spill viste engerdølene litt passivitet i forsvaret, noe som straks ble utnyttet. Pang, 3-0, noe som også ble pauseresultatet.

Pausen brukte jeg til å skaffe meg en dobbeltløpet pølse i lompe, noe som gjorde godt foran andre omgang.

Da andre omgang startet hadde begge lag byttet keeper, og det var også gjort flere andre bytter. Hjemmelaget dominerte nå kampen på en helt annen måte enn i første omgang, og det var tendenser til enveiskjøring vi fikk se. Det var derfor langtfra overraskende da dommeren igjen blåste (noe vi tidvis hadde problemer med å oppfatte, han hadde en meget slapp blåseteknikk) i fløyta og pekte på straffemerket. Nybergsunds straffeskytter gjorde ingen feil og sendte de for anledningen grønne og grå opp i 4-0.

Ti minutter før slutt kom så også 5-0, før gjestene satte inn en liten sluttspurt, som blant annet kulminerte i et stolpetreff. Noen scoring kom det dog ikke, så da dommeren stoppet kampen ble det ingen scoringer med hjem oppover dalen.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.