På sommeren er det lite bredde å finne, så dermed ble uka avsluttet på samme måte som den starta, med en kamp i OBOS-ligaen. Denne gangen gikk turen med T-bane ned Groruddalen, og deretter en liten spasertur i høljende regn fra Storo og opp til Nordre Åsen, hvor alt var klart for bunnkamp og byderby mellom Skeid og Grorud.
Litt før avspark ga regnet seg, så jeg våget meg til å lure av meg regnjakka, og etter å ha snakka med veldig nervøse folk med hjertet i begge leire tok jeg plass for å se kampen fra fotoplass på kortsida. Fikk herfra se at på anlegget som har utviklet seg veldig siden første gang jeg var her i 2015 var det gjestene, for anledningen iført hvitt, som kom klart best i gang, før de fikk en real kalddusj da Skeid fikk en scoring i det åttende minutt.
Det var en solid kontingent bortefans som hadde tatt samme turen som meg, men hjemmesupporterne «Oksene» leverte grundig fra sine plasser på langsida. Jeg må likevel si at bortesupporterne leverte bedre enn forventet her. Etter en situasjon hvor Nikolai Hristov ble felt foran Skeid-målet ble han skyteskive for hjemmefansens syrlige kommentarer, og usaklighetsnivået ble etterhvert skyhøyt.
Etter scoringen hadde Skeid tatt mer over ute på det flunke nye kunstgresset sitt, og om 1-0 føltes litt ufortjent var det ikke den samme følelsen da hjemmelaget ganske nøyaktig en halv time etter forrige mål igjen kunne juble for mål.
2-0 sto seg til pause, og jeg prøvde å få tak i en av de berømte pølsene fra Strøm-Larsen.
Køen viste seg å være helt grusom, så da jeg hørte fløyta gikk måtte jeg bare starte stoppeklokka, mens jeg sikret meg en pølse og et kakestykke. Da jeg kom meg på plass ved banen igjen hadde det ikke skjedd noe, men det var tydelig at Grorud nå pressa voldsomt på for å prøve å få noe med seg hjemover.
Så, i det 54. minutt ble et Grorud angrep avsluttet med at en spiller fikk stå alene og stange ballen i mål. Hvem spilleren var? Såklart Oksenes hakkekylling Hristov, som ikke lot hjemmefansen unnlate å få vite hvem som hadde scora. 2-1, og ny spenning i kampen.
Grorud hadde nå en svært god periode, og anført av sine mange fans bak motstanderens mål kriget de videre med poeng i sikte. Litt før timen var spilt hoppet en av de hvitkledde opp i duell med Skeids keeper på et innlegg, og vant kampen om ballen. Kampen om å foreta en solid kroppstakling uten å være i nærheten av ballen ble derimot vunnet av målvakten, og det ble dømt straffespark. Dette ble satt inn til 2-2, og alt var duket for en real gyser av en siste halvtime.
Dessverre for oss med sympatier for Grorud, så klarte de ikke å opprettholde det flotte initiativet de hadde hatt innledningsvis i omgangen. Heller ikke en rekke bytter klarte å gi dem dette tilbake, og da vi nærmet oss overtiden var det Skeid som helt klart presset mest på i håp om å ta tilbake ledelsen de hadde rotet bort.
Det var varslet fem minutters overtid, så kampen var absolutt ikke avgjort. Jeg sto og fotograferte med noen bange anelser, og i det femte overtidsminuttet ble min frykt realitet. Grorud-spillerne klarte aldri å få klarert ballen fra et Skeid-angrep, og til slutt endte ballen i nettet til 3-2! Enorme jubelscener, og tross litt tillegg i tilleggstiden ble aldri ledelsen truet så oksene og spillerne sammen kunne feire tre poeng.
For Grorud-spillerne ble nok den korte turen hjem lengre enn man hadde håpet, men jeg må innrømme at blant kidsa på T-banen fra Sinsen til Grorud lot det ikke til at det sure tapet hadde lagt noen alvorlig demper på stemninga.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar