Lille OSC - FC Nantes 1-1

Etter å ha forlatt kampen i Belgia kom jeg meg tilbake over grensa, og fant veien tilbake til hotellet, som praktisk nok lå klin inntil stadion. Her var foodtruckene ikke inne på inngjerda område og jeg kunne derfor skaffe meg litt frites før jeg gikk opp på rommet og skrev bloggpost og kledde på meg litt ekstra. Jeg kunne deretter gå ut igjen, og innta stadion hvor det skulle spilles kamp i Ligue 1 mellom Lille og Nantes.

Etter å ha forsert et utall trappetrinn tok jeg plass nesten helt oppunder taket på det imponerende stadionet med over 50 000 plasser. Det var langtfra utsolgt i dag, men likevel bra trøkk etterhvert som supporterfeltene fyltes opp. Bortefeltet som var plassert øverst i et hjørne med et nett foran så ganske fullsatt ut, mens det var en del ledige plasser både på den kortsida hvor Dogues Virage Est Lille holdt til og i motsatt ende hvor den mindre grupperinga Go Rijsel Spirit sto. (Rijsel er det nederlandske/flamske navnet på byen Lille).

Da innmarsjen ble foretatt leverte bortesupporterne et fargesprakende pyroshow, og så kunne kampen starte mens Lilles klubbhymne ble avsunget. Noe av det første som skjedde ute på gresset etter at kampen var sparket i gang var at to Lille-spillere smalt sammen og ble liggende og vri seg i smerter. Han ene gikk det tilsynelatende bra med, men han andre måtte etter å ha prøvd seg i noen minutter kaste inn håndkleet, noe som førte til at ingen ringere enn Osame Sahraoui ble bytta inn etter omlag ti minutters spill.

Sportslig sett var det nok et klart favorittstempel på hjemmelaget i dag, og jeg syntes også de dominerte spillet ute på banen. Noe mål så det lenge ut som om det ikke skulle bli, men ganske nøyaktig fem minutter før pause lyktes det vertskapet å overliste laget fra Loire-deltaet, og det sto 1-0. Eller gjorde det det? Dommeren tok hånda til øret, og det ble noen nervepirrende minutter før VAR-mannskapene bekreftet at målet kunne godkjennes og vi fikk en ny runde jubel fra hjemmefansen.

1-0 sto seg til pause, og jeg fant ut at for å få varmen i meg måtte jeg røre litt på meg. Nede under tribuna ble jeg møtt av noen vanvittige dokøer, men heldigvis var ikke behovet for å bruke sanitærfasilitetene der. Kioskkøene var også ganske avskrekkende, så noen handling orka jeg heller ikke før jeg igjen inntok plassen min på femte bakerste rad.

Etter pause gikk det under tre minutter før ballen igjen lå i nettet, og nå var det Nantes-supporterne som først kunne juble, før jubelen gikk over til piping da dommeren ventet med å gjenoppta spillet. Denne gangen ble beskjeden fra VAR-bua at det hadde vært en offside før målet kom, og dermed ble det annullert. Hjemmefansen jublet som besatte over avgjørelsen.

Nantes hadde nå likevel fått ferten av blod, og så mye friskere ut enn de hadde gjort i første omgang. Vi måtte likevel vente en god stund før de igjen fikk muligheten til å score, men da dommeren i det 69. minutt resolutt pekte på straffemerket foran Lille-keeperen var det likevel en svært god mulighet til scoring som ventet. Straffeskytteren gjorde ingen feil, og dermed sto det 1-1 i det vi gikk inn i de 20 siste minuttene med fotball.

Mot slutten av kampen så jeg en god del folk som forlot stadion, og jeg må virkelig si at det å dra like før slutt når det står 1-1 og laget ditt jager scoring, det kommer jeg aldri til å skjønne. De som dro gikk likevel ikke glipp av noe i kveld. Noen halvsjanser ble det, men da dommeren avsluttet det hele sto det fortsatt 1-1 og bortefansen kunne juble for ett noe uventet poeng.

Jeg forlot etter å ha bistått et forelsket par med litt fotografering i trappene stadion, og fant veien tilbake til rommet mitt, etter å ha plukket opp en liten mikrobølgemiddag i resepsjonen, bestående av andeconfit og surkål!