Etter en liten times kjøring svingte jeg inn ved stadion, som ligger i ei lita grend omtrent midt mellom Sunne og Torsby, og som forventa hadde kampen alt starta. Billettøren kunne fortelle at det fortsatt sto 0-0, og jeg forsvant ut på en åker for å parkere. Jeg hadde bare såvidt kommet til banekanten da sirkuset startet! Det første som skjedde var at gjestene fikk et frispark litt ute på kanten, og her legger jeg svært mye skyld på hjemmelagets keeper for at det ble 0-1. Etter at avspark var tatt tok det så bare sekunder før ballen lå i nettet i motsatt ende av banen, og stor jubel hos hjemmelaget for 1-1. Som om dette ikke var nok, så kom det omtrent ett minutt senere 2-1. Muligens den raskeste snuoperasjonen jeg noensinne har bivånet!
Det var spilt ca 10 minutter da det første målet kom, og etter det tredje var vi altså fortsatt på under 12 spilte minutter. Jeg var derfor spent på hvor dette skulle ende, og da jeg fikk se hjemmelagets målvakt igjen holde på å rote det til ble ikke spenningen noe mindre. Tross det lille innslaget av kaos var det hjemmelaget som først kunne juble igjen, da de etter ca 19 minutter slo inn et frispark som aldri ble klarert og til slutt endte i mål.
Hjemmelaget fortsatte å være det førende laget, så ledelsen var på ingen måte ufortjent, selv om man absolutt ikke kan beskylde de grønnkledde for å ha noen form for kontroll over det som foregikk ute på gresset. Etter at dommeren hadde latt en lang rekke angrep som vertskapet mente burde vært avblåst for offside gå ble en av rødtrøyene utsatt for noe ureglementert foran mål litt etter en halvtimes spill, og med noenogtretti minutter på stadionuret ble det redusert til 3-2 på et straffespark.
Litt før pause klarte så begge lag etter tur å pådra seg indirekte frispark for tilbakespill til keeper, uten at noen av dem klarte å utnytte situasjonen til å score. Helt på tampen av omgangen fikk så gjestene et hjørnespark hvor Bjälverud kriget til seg ballen og kontret til 4-2 (Tross at en på Twitter mente mora hans ville redda skuddet som gikk i mål!).
Det sto dermed 4-2 da det ble pause, og lagene kunne forsvinne inn i hver sin garderobe for en liten taktisk omgruppering. Selv tuslet jeg rundt og så på telefonen min at det begynte å tikke inn innsjekkinger i Futbology-appen fra eliteseriearenaer landet rundt.
Etterhvert ble andre omgang sparket i gang, og nå var faktisk gjestene noe mer på høgget enn de hadde vært før hvilen. 17 minutter etter pause kulminerte dette i et nytt straffespark og 4-3.
Som om dette ikke var nok, i det 70. minutt pekte dommeren på ny i retning straffemerket og skrittet opp de 11 meterne fra mållinja for tredje gang. Nok en gang ble det scoring, og nå var det altså 4-4 og det så vidåpent ut hvordan kampen skulle ende.
Hjemmelaget skjønte nå at noe måtte gjøres, og det tok under to minutter før de igjen hadde tatt ledelsen, og med 5-4 på scoringsblokka var jeg spent på hvordan dette skulle ende.
Vi fikk faktisk en god del halvsjanser utover i kampen, og det hele toppet seg kanskje da hjemmelaget slo en corner som gikk i tverrliggeren men forsvant ut, og dermed endte det etter flere minutters tilleggstid med hjemmeseier i det som for gjestene var siste serierunde.
Spillerne og dommeren takket hverandre for kampen, mens jeg trasket ut på parkeringsåkeren og fikk se noe så sjeldent som en Corvette som kjørte offroad, før jeg satte kursen tilbake til Norge med eliteserierunden på radioen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar