Brage - Gais 0-4

Etter en svært hyggelig fredagskveld med nydelig mat trakk jeg meg tilbake til annekset på familien Øyvågs hytte, og sov som en stein sammen med en nattsvermer og en haug med mygg. Da jeg våknet sto jeg opp til en nydelig frokost før vi ga oss veien fatt østover mot Borlänge. Etter tre timer og et par feilnavigasjoner parkerte vi utenfor stadion, og gikk mot åstedet for Superettan-oppgjøret mellom IK Brage og Göteborgs Atlet- och idrottsselskap, bedre kjent som Gais.

Jeg hadde jo faktisk i 2019 sett det motsatte oppgjøret, så det var litt morsom å nå ha fått tatt turen til Domnarvsvallen (og ikke Domnarsvallen slik det er lett å tro at det heter). Mattis kjøpte seg billett (Jeg og André hadde forhåndskjøpt), og vi entret det som skulle vise seg å være et av de vakreste stadion vi noen gang hadde besøkt!

Foruten to relativt nye kortsidetribuner var kunstgresset omkranset av en langside som var noe eldre, og så kom vi til selve juvelen i kronen: Søndre langsidetribune. En lav 7-raders overbygd tribune, som hadde mer karakter og sjel enn det aller meste jeg har sett i fotballen. Dette var virkelig en multisensorisk opplevelse, for da jeg trasket bort for å ta panoramabildet dere ser øverst i bloggposten, så flommet lukten av gammelt treverk inn gjennom neseborene, samtidig som jeg så på det fantastiske byggverket og hørte knirking og knaking samt lyden av fler og fler mennesker som inntok plassene.

Før kampen hadde Mattis vært og ordnet seg grønnhvitt supporterutstyr for å heie på hjemmelaget, siden han kunne bruke det også til HamKam-formål. Selv hadde jeg ordnet meg en grillet pølse som tross svært god smak skuffet en hel del på konsistens. Det som derimot ikke skuffet var ananasbrusen jeg samtidig kjøpte. Dette var noe annet enn Oskar Sylte!

Jeg hadde i minuttene før avspark sett at det ble gjort forberedelser på begge lags supporterfelt, og da kampen startet holdt de tilreisende opp et banner med «Vad betyder mest, GAIS eller Way out West». Dette fikk meg til å søke litt, og uten at jeg fant noe definitivt svar mistenker jeg at budskapet var at flere gaisere burde tatt turen til Borlänge fra Göteborg heller enn å delta på musikkfestivalen Way out West som også ble arrangert denne helga.

Hjemmefansen hadde på sin side benyttet anledningen til å maskere en del nøkkelpersonell på Evertläktaren, og vi fikk et solid pyroshow innledningsvis.

Gais kom svært godt i gang, men det var faktisk hjemmelaget som først fikk ballen i nettet, men dessverre for de grønnhvite var assistentdommerens flagg hevet. Offside, og ikke noe tellende mål. Gais kom så tilbake, og resten av kampen var egentlig aldri spennende. Før ti minutter var spilt sto det 0-1, og like før pause kom også 0-2.

Etter pause byttet hjemmelaget inn en nordmann, uten at det hjalp så veldig på målkontoen (Men Eirik Asante Gayi gjorde absolutt jobben defensivt), mens Gais i det 64. minutt gikk opp i 0-3, før det fem minutter før klokka passerte nitti også ble 0-4.

Tilskuertallet var 1282, men etter at det siste målet kom strømmet det folk ut av stadion, så da dommeren til slutt blåste av kampen var det neppe mer enn halvparten igjen, så for oss som hadde det litt travelt for å rekke neste kamp gikk det greit å komme seg vekk fra Borlänge etter en helt nydelig stadionopplevelse.