Etter et par fotballfri dager var tiden endelig kommet for en relativt kortreist tur på Østlandet igjen. Jeg hadde invitert med meg Mattis, Ole Jakob og ingen ringere enn «pølsebrødmannen» Emil som var sørpå i forbindelse med Norway Cup, og etter å ha plukket dem opp var det å begi seg ut i rushtrafikken vestover fra Oslo. Etter å ha krysset Drammenselva et par ganger tok vi en pitstop for å skaffe litt mat, før vi forserte siste del av turen opp til Haugfoss hvor det skulle spilles femtedivisjonskamp mellom samarbeidslaget Haugfoss/Modus 2 og Birkebeineren.
Vi tok ved ankomst plass ved en av de to benkene som sto langs langsida, hvor det var nydelig utsikt over den flotte banen. Tross at det var litt regn i lufta lå alt til rette for en flott fotballkamp her i Blaafarveværkets nabolag. Jeg fikk da jeg sjekket inn i futbology-appen en hyggelig overraskelse da det viste seg at dette var den siste banen jeg manglet i divisjonen så det ble en badge!
Da kampen kom i gang ble det raskt klart at vi hadde å gjøre med et oppgjør mellom et lag som jakter opprykk og et som prøver å unngå nedrykk. Gjestene virket klart sterkest, men det var likevel hjemmelaget som først kunne juble etter å ha fått ballen i mål etter knapt syv og et halvt minutts spill.
De blåkledde fra Finnemarkas sørende var rystet, men kom raskt inn i det igjen, og akkompagnert av jevnlig kjefting på dommeren fra begge lag var det på ingen måte ufortjent da vi fikk utligningen til 1-1 i det 21. minutt.
Kjeftingen og klagingen fortsatte, men dommeren nøyde seg med å gi tilsnakk og ikke dele ut noen kort, noe jeg tror var greit. Da pausen nærmet seg hadde jeg observert at det var kiosk på klubbhuset, og jeg hadde egentlig posisjonert meg for å teste denne når dommeren hadde blåst i fløyta, men plutselig kom blåtrøyene til en stor mulighet, som endte med scoring med et knapt minutt igjen av omgangen. Det sto dermed 1-2 når lagene tok pause og jeg kunne gå for å skaffe meg en vaffel med jordbærsyltetøy.
Etter hvilen var det tydelig at Birkebeineren hadde bestemt seg for å prøve å drepe kampen, og det tok ikke mer enn fem minutter før de gikk opp til 1-3. Nå kunne vel ikke grønntrøyene komme tilbake?
Joda, i det 65. minutt kom plutselig 2-3, og vips var kampen vidåpen igjen. Hjemmelaget var nå virkelig i siget og kom til flere muligheter, men lyktes ikke i å overvinne de tilreisende. Et nytt håp ble dog tent da en uheldig birkebeiner pådro seg sitt andre gule kort vel fem minutter før full tid. Med en mann mer på banen burde det da være mulig å utligne?
Det skulle vise seg at vi fikk flere mål, men det var ikke på grunn av, men på tross av utvisningen. Birkebeineren fikk et frispark på ganske langt hold som ble løftet inn i feltet, og etter et par trekk ble det satt i mål til 2-4 med 86:10 på min stoppeklokke.
Haugfoss/Modum 2 presset på som best de kunne i sluttminuttene, men flere mål ble det ikke, og kampen endte med borteseier 2-4. Regnet hadde tiltatt ganske mye de siste minuttene, så etter et kjapt nødvendig ærend i skogkanten for mine øldrikkende kumpaner ble bilen inntatt og kursen satt tilbake til hovedstaden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar