Kils AIK - Rinns AIK 1-2

Etter å ha avsluttet arbeidsuka kjørte jeg til Lillestrøm hvor jeg ryddet plass i bilen til Mattis og André som hadde spilt inn ny Kald Kaffe-episode. Sammen satte vi så turen østover, og etter en liten pitstop i Charlottenberg kom vi etterhvert fram til Kil rett nord for Karlstad. Etter å ha lokalisert fotballbanen ble bensin fylt på subaruen, før vi returnerte til anlegget hvor det snart skulle spilles kamp på nivå sju mellom AIK-ene fra Kil og fra Rinn.

På Sannerudsvallen, som det heter her, var det som møtte oss flere nydelige gressfelt, en kunstgressbane, og ikke minst åstedet for kveldens kamp, en flott gressbane med friidrettsfasiliteter rundt og ikke minst en rålekker tretribune. I tillegg var det flere bygninger, tennisbane og et utendørs treningssenter innenfor gjerdet rundt området.

Vi tok plass på tribuna, og fikk etter litt ventetid med Sven-Ingvars på anlegget (til Mattis' store glede) se kampen settes i gang. Ut fra tabellsituasjonen skulle man forvente at hjemmelaget var favoritter, men det var gjestene som kom best i gang, og nokså fortjent tok ledelsen 0-1 i det 11. minutt.

Også i resten av omgangen må jeg si at gjestene fra nord var best, selv om KAIK, som klubben heter i klubblogoen, hadde noen gode perioder. De helt store sjansene lot dog vente på seg, og da dommeren blåste til pause sto det fortsatt 0-1.

Jeg hadde observert at det ble grillet burgere i stor stil utenfor klubbhuset, men jeg var også lovet mat på hytta til Andrés foreldre senere på kvelden, så jeg valgte å stå over akkurat i kveld. Ellers verdt å nevne at litt ut i pausen dukket plutselig speakers stemme opp på anlegget, hvor han beklaget tekniske problemer, og så gikk gjennom lagoppstillinger, bytter, kort, mål og annet fra første omgang.

Fra tribuneplass satt jeg og mine medsammensvorne og prøvde å finne ut hvem av de andre omlag 75 fremmøtte som var nederlenderen som også hadde sjekket inn i Futbology-appen. Etter litt søking på nett hadde vi identifisert en kandidat som sto ved gjerdet litt lenger bort, og jeg mannet meg opp og gikk bort og spurte. Joda, det var ham, og resten av kampen gikk med til hyggelig fotball- og groundhopping-prat på engelsk.

Ute på gressmatta syntes jeg hjemmelaget var nærmest scoring, men det tok faktisk over halve omgangen før de lyktes med sine anstrengelser, og med tjue minutter igjen av kampen hadde vi fått 1-1. Stor jubel blant de rødkledte og deres tilhengere.

Vi fikk etterhvert ganske mange gule kort, og jeg var en stund spent på om noen kom til å pådra seg to, så de måtte forlate banen. Dette skjedde heldigvis ikke, så spenningen levde videre. I det 84. minutt ble det så gjestenes tur til å juble, da en av grønntrøyene stormet fremover og fikk avsluttet forbi keeper og i mål til 1-2.

Kampen endte etter noen minutters overtid uten flere scoringer, og gjestene hadde dermed tatt tre viktige poeng i kampen mot nedrykk, mens hjemmelaget kunne gremmes over å ha kastet bort en mulighet til virkelig å ta steget bort fra de lavest plasserte lagene i serien. Jeg takket nederlenderen for selskapet og ønsket ham god tur hjem (Som ikke var så veldig langt unna), før jeg sammen med Mattis og André satte kursen mot nattens overnattingssted litt nord for Torsby, hvor en deilig hjemmelaget lasagne ventet på oss før vi skulle ut på lørdagens eventyr.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.