Etter å ha kommet oss avgårde fra
dagens første kamp startet turen hjem mot Norge med en etappe på en drøy time mens det bare var en knapp time til kampstart. Litt suboptimalt, så da vi kom til Dala-Järna etter å ha passert et utall lekre breddefotballarenaer langs veien og fikk parkert bak klubbhuset på en overfylt parkeringsplass var kampen i division 3 (Altså nivå 5) mellom Dala-Järna og Falu BS allerede kommet i gang.
Dala-Järna, eller bare Järna som det også kalles, er kanskje mest kjent som Gunde Svans hjemsted, men de har altså også et fotballag på et helt respektabelt nivå for en plass med rundt 2000 innbyggere. På stadionet som hadde en liten tribune og benker rundt hele banen var det i dag et imponerende publikumsoppmøte (Jeg talte meg fram til at det måtte være nærmere 250 personer på plass)! Det virket også på applausen som om langt de fleste av de fremmøtte var hjemmesupportere.
Vi kom som sagt litt forsinket fram, men det var ikke spilt mer enn 5-10 minutter (jeg oppdaget ikke stadionuret før litt etter jeg kom), og det sto fortsatt 0-0, så vi hadde ikke gått glipp av så mye. Ut fra tabellsituasjonen var det gjestene fra Falun som var store favoritter i dette oppgjøret mellom topp og bunn i divisjonen, og dette syntes også ute på banen.
Mattis og
André mente jeg var gal som stilte meg i den sørlige enden av banen, men her var det både et tre som ga litt skygge, og jeg fikk sola i ryggen når jeg fotograferte, så da fikk jeg heller leve med at det aller meste skjedde foran hjemmelagets målvakt i motsatt ende av banen.
Det så lenge uunngåelig ut at denne kampen skulle ende med seier til bortelaget, men de blåkledde fra Västerdalelvens bredd kriget som besatte (Eller som André senere prøvde å hevde at det het: «krigde» eller «kreig») for å stå imot presset. Etter 38 minutters spill skulle det så vise seg at valget mitt av baneende var helt riktig, da järnabo-ene kom i et flott angrep, smatt gjennom gjestenes forsvar og fikk satt inn 1-0. Enorm jubel!
1-0 sto seg til pause, og jeg benyttet avbrekket til å slå av en prat med
Filip som jeg først møtte da han spilte
kamp i Munkfors i vår, og jeg lovet ham å komme tilbake til Dalarna for å se hans lag Hulån på hjemmebane ved en senere anledning. Han kunne også fortelle at grunnen til at det sto et stort partytelt ved banekanten var at det skulle være festligheter her på kvelden, til minne om en
mangeårig ildsjel i klubben som dessverre hadde gått bort for litt siden.
Andre omgang kom i gang, og jeg valgte klokelig å holde meg i samme ende av banen, for hadde spillet pågått mest foran ett mål i første omgang, så ble ikke situasjonen noe bedre nå. Falu BS FK (Falu BS er egentlig en bandyklubb, men dette er altså fotballavdelingen deres) presset på og presset på, og Dala-Järna sto virkelig med ryggen mot veggen. Avslutningene fra de hvitkledde ble heldigvis for vertskapet enten for upresise, eller så vartet målvakten opp med svært gode redninger, så noe mål ble det ikke.
I sluttminuttene ble det naturlig nok voldsomt intenst, og jeg tror aldri jeg har sett en keeper spille så høyt i banen som det Falu-keeperen gjorde på slutten. Det toppet seg nok da mannen i rødt var oppe og tok et innkast omtrent ved midtstreken, uten at det hjalp. Da dommeren etter noen minutters overtid til slutt blåste av sto det fortsatt 1-0, og det brøt ut enorme gledesscener på banen. Det var tydelig at denne seieren betød enormt mye!
Jeg fikk med meg mine reisevenner og fortsatte vestover, en reise hvor høydepunktene skulle vise seg å være
en flokk storfe midt i veien (rakk dessverre ikke å ta bilde av at oksen i flokken klatra på ryggen til ei av kyrne), noen stickers på en grenseovergang i ødemarken, og en Audi som lenge lå bak oss, og når vi kom ut på litt bedre vei blåste forbi oss, bare for at vi skulle se ham noen km lenger fram
stå i en parkeringslomme ved veien sammen med en politibil og en politimann som lente seg inn gjennom vinduet!
Jeg fikk etterhvert deponert reisefølget rundt forbi, og kom hjem til min egen seng etter det som hadde vært en helt strålende tur i Värmland og Dalarna.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar