Östansbo - Hulån 1-4

Etter å ha gjort meg ferdig med formiddagens aktiviteter satte jeg kursen inn mot sentrum av småbyen Ludvika hvor jeg fikk i meg en herlig lunsj før jeg igjen inntok bilen. Det gjensto nå bare en kort kjøretur før jeg kom til Björkliden, en flott gressbane i sørenden av byen, hvor det skulle spilles kamp på nivå sju mellom Östansbo og Hulån.

Hulån er jo et lag jeg har sett i treningskamp tidligere i år, og før avspark hilste jeg kjapt på Filip som jeg jo også møtte da jeg var i Dala-Järna. Da kampen startet ble det raskt tydelig at det var bløtt i gresset også her. Jeg så stadig torv som spratt unna der spillerne foretok taklinger, og spesielt ett sted var det så mye surkling når noen løp forbi at hadde foreldrene mine vært der hadde de nok trodd det var ei myr og begynt å lete etter multer.

Fuktig eller ei, tabellsituasjonen begynte raskt å gjenspeiles ute på banen også her, og gjestene etablerte en ganske klar dominans, men en god stund uten å klare å få ballen i mål. Først da en av de grønnkledde ble revet overende i feltet like før kvarteret var spilt fikk vi ettermiddagens første mål, ettersom dette medførte en straffe som ikke ble reddet og 0-1.

Bare to minutter senere ble hjemmelagets målvakt igjen overlistet, og denne gangen så det ut som om han tok det personlig at 0-2 ble vippet over ham og i mål før tjue minutter av kampen var spilt.

Det var liten tvil om at stoltheten var kraftig såret, og noen minutter etter dette ble han igjen satt på prøve. Denne gangen måtte han gi retur på et knallhardt frispark, men assistentdommeren mente tross store protester fra bortelaget at han som satte returen i mål var offside, og det ble dermed ikke registrert noen scoring nå. Heldigvis for gjengen fra nordvest lot de ikke irritasjonen over annulleringen ta overhånd, og vartet istedet like etter opp med et virkelig kremangrep som ga 0-3 før kampen var halvspilt.

Herfra og inn ble kampen aldri spennende, men den ble heller aldri kjedelig. Foran litt under 50 tilskuere fikk vi se fartsfylt og angrepsvillig fotball, og det tok ikke veldig lenge før ballen igjen lå i nettet, men nok en gang hadde AD hevet flagget, og denne gangen kom det ingen protester.

Vi måtte faktisk vente en god stund på neste mål, men to-tre minutter før pause lyktes de grønne igjen, og det sto dermed 0-4 da lagene gikk i garderoben for en liten taktikkprat. Jeg sørget for å få kjøpt noe å drikke i kiosken (Hadde de hatt vekslepenger hadde jeg nok kjøpt mer), og fant en skyggefull lokasjon å konsumere dette fram til kampen igjen startet.

Innledningsvis i andre omgang virket det som om Hulån hadde bestemt seg for å teste hvor dårlig de kunne spille i forsvar uten å få baklengsmål. At det ikke ble noen reduseringer i perioden mellom 46. og 55. minutt virket smått helt utrolig, men slik var det altså.

Hjemmelaget ga likevel ikke opp, og i det 74, minutt lyktes de endelig! Hulåns keeper hadde ikke vært overarbeidet i dag, men nå klarte Östansbo å sette ham på en rekke prøver før han på tredje eller fjerde forsøk måtte melde pass og se ballen gå i mål til 1-4.

Etter dette gjenerobret Hulån overtaket i kampen, men flere scoringer fikk vi ikke. Da dommeren til slutt blåste av kunne dermed grønntrøyene juble for seier, mens jeg hoppet i bilen og satte kursen vestover mot et regnvått Norge etter en svært lang groundhoppingdag.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.