Nord-Odal - Grinder 1-2

Etter et heldagsmøte på jobb med litt påfølgende sosialt samkvem forlot jeg Youngstorget akkurat ett sekund for sent til å rekke det toget jeg tenkte å ta hjemover. Måtte derfor vente femten minutter på neste, før jeg kastet meg i bilen på vei i retning Sand i Nord-Odal. Oppdaget da til min enorme frustrasjon at det var voldsom kø på E6, og at det kvarteret jeg hadde mistet skulle jeg veldig gjerne hatt til rådighet i trafikken. Etter å ha svingt av E6 på Eidsvoll havnet jeg så bak to septikbiler(!) på vei over til Odalen, og samtidig kjente jeg at noe var på gjære innvendig, så jeg ved ankomst Sand måtte ta en liten pitstop på Esso. Dette startet virkelig som en skikkelig dritt-tur! Jeg kom uansett fram til stadion i dalen ved Presthaugen knapt tjue minutter ut i kampen, og ble fortalt at gjestene hadde scoret minst ett mål, men han jeg snakket med hadde ikke sett starten på kampen så han visste ikke om det var scoret flere enn det ene han hadde sett.

Etter å ha sett litt på det som skjedde ute på kunstgresset måtte jeg innrømme at det ikke overrasket meg så veldig at det muligens var Grinder som ledet, da de helt klart var det førende laget i kampen. Da det var gått ca en halvtime av kampen kom de hvitkledde igjen til en scoring, så da antok jeg at det sto 0-2.

Denne gangen tok det dog bare to minutter før hjemmelaget responderte. En av de blåkledde spillerne tok helt fyr, og herjet med omtrent alle bortelagets spillere før han fyrte av fra distanse, og ballen satt i nettet. Etter dette klarte jeg faktisk å få bekreftet at det sto 1-2, men han som bekreftet dette for meg mente også at nå skulle jeg bare dra hjem, så kunne jeg skrive i referatet mitt at kampen hadde endt 5-2.

Det siste som skjedde før spillerne og vi rundt 100 som var tilstede kunne ta pause var at Grinder var nær å øke til 1-3, da et frispark ble satt i tverra.

Jeg rakk akkurat å få kjøpt en vaffel med jordbærsyltetøy før dagens sindige dommer igjen blåste i gang kampen. Bare minutter etter at andre omgang var satt i gang kom det en duell om ballen mellom Grinders keeper og en av Nord-Odals spillere, som endte med at førstnevnte fikk en stygg smell og måtte bæres av banen mellom to kamerater. En annen spiller overtok hanskene, og stilte seg i mål iført overtrekksvest, ettersom han som måtte ut ikke hadde noe under keepertrøya, og var lite lysten på å sitte i nesten tre kvarter i bar overkropp i den litt kjølige og veldig myggfulle sensommerlufta.

NOIL hadde etter dette sin etter min mening beste periode i hele kampen. De klarte å skape press mot gjestene, men de helt farlige avslutningene lot lenge vente på seg, og sakte men sikkert kjempet solungene seg inn i kampen igjen. En spesiell situasjon som oppsto var for øvrig da de mørkeblå hadde frispark i farlig posisjon, men en av lagets høyeste spillere ble kommandert ut for å plastre et blødende sår på kneet og dermed ikke fikk sjansen til å bidra i feltet på dødballen. Argumentasjon fra han det gjaldt om at han hadde blødd hele førsteomgang uten at hun med fløyta hadde sagt noe på det falt på stengrunn, og han måtte ut over sidelinja og se at frisparket ikke medførte noe som helst for laget sitt.

Mens jeg sto i det sørvestlige hjørnet av banen og hørte hjemmelagets keeper komme med en strøm av meldinger både til lagkamerater («Ta igjen! Det er løv, det!») og andre så jeg noe jeg ikke kan huske å ha sett på en kunstgressbane før. Tross at det virket som om kunstgresset var ganske ferskt, og anlegget virket nytt, så hadde naturen begynt å ta området tilbake. Her og der stakk det rett og slett små planter opp gjennom plastdekket!

Det kom noen fler halvsjanser utover i kampen, men flere scoringer ble det ikke. Da dommer etter rundt fem minutters overtid blåste av var det dermed ikke tid for jubel for de frammøtte, men som supporter gjorde det godt å se at også på dette nivået anerkjenner spillerne publikumsstøtten og gikk bort for å takke de frammøtte. 

Flere bilder fra kampen kan du se på Google Photos.

Flisa - Sander 0-1

Med en optimistisk plan for dagen satte jeg lørdag formiddag kursen nordøstover langs Glomma, og kom etter hvert fram til Flisa. Etter først å ha kjørt inn på feil side av banen fant jeg etter hvert rett sted for å parkere, og rakk akkurat å se både vertskapet og gjestene fra Sander tusle inn i garderoben etter oppvarminga.

I småregn og vind kom de ut igjen, til tonene av intet mindre enn «Football's coming home». Fra kampen startet til vi fikk en dramatisk situasjon tok det knapt ett minutt, og det hele handlet om en Flisa-spiller som ble liggende igjen mer eller mindre i fosterstilling etter et sammenstøt. Han virket svært groggy da han ble hjulpet inn i garderoben, og ikke lenge etterpå kom det en ambulanse og kjørte ham til sykehus. Håper alt går bra med den uheldige!

Spillet på banen bølget fram og tilbake, men jeg satt med en følelse av at det kanskje var en ørliten fordel gjestene, til tross for at de visstnok stilte uten keeper, men med en utespiller i mål. Mål ble det derimot ikke noen av før pause, og etter overraskende lite tillegg i tiden blåste dommeren pause på 0-0. Blant de beste sjansene i første omgang hadde vært dette hjørnesparket.

Utover i andre omgang ble været verre og verre. Ikke bare økte regnet på, vinden ble også sterkere, og jeg måtte etter hvert slutte å stå på den kortsida som ga meg alt midt i fleisen. Dette skulle vise seg å være hell i uhell, for med litt over et kvarter igjen av kampen kjempet Sander inn 0-1 på den banehalvdelen jeg nå befant meg på. Flisas keeper var for øvrig for å si det mildt lite fornøyd med lagkameratenes forsvarsinnsats i forkant av scoringen.

Flisa prøvde og prøvde å komme tilbake, men etter et par minutters tillegg i tiden blåste dommer1'en, og de grønnkledde fra Sør-Odal kunne juble for tre poeng med seg hjem igjen.

Selv hadde jeg opprinnelig hatt en plan om å råkjøre i retning Hamar for å se kampen Ridabu-Gran (som endte 1-5), men så hadde jeg oppdaget at på fotball.no sto Grue-Nordre Trysil/Trysil2 listet med avspark til samme tid, og dit var det jo mye kortere, så det ville være mye enklere. Jeg ankom Grue, handlet litt snop, lokaliserte banen, og så til min store overraskelse at der var det ikke et menneske… Etter litt sms-ing fant jeg ut at pga skifte av kunstgress på banen (arbeidet var blitt ferdig kvelden før) var kampen blitt utsatt inntil videre. Iflg han jeg smset med hadde dette vært klart siden tirsdag, og han skjønte ikke hvordan det ikke var blitt registrert på fotball.no. Superirriterende!

Jeg kjørte videre sørover, svingte inn på Grinder, så avsparket der fra bilen, konkluderte med at det regnet ALT for mye til å se kamp på et stadion jeg hadde besøkt tidligere, og kjørte videre mot Oslo. Da jeg kom til Opakermoen i Nes hadde regnet letta litt, så jeg svingte inn og så andre omgang av toppoppgjøret FuVo-Skedsmo.

Flere bilder fra kampen på Flisa kan du se på facebook.

Vaaler - Grinder 5-2

For å få sett mitt kjære TIL denne helga hadde jeg lagt opp en noe alternativ reiserute til Trondheim, så fredag ettermiddag satte jeg kursen ut av Oslo med Glåmdalen som destinasjon. Var tidlig ute, så la inn noen omveier hvor jeg blant annet møtte en flokk Hereford-kveg på utmarksbeite.

Vel framme i Våler i Solør fant jeg et fantastisk vakkert anlegg, men en bane som lå litt nedsenket i forhold til terrenget rundt, så man hadde høyde rundt hele. Det var snakk om å skifte til kunstgress, men heldigvis har ikke klubben økonomi til den investeringa nå. Håper naturgresset får være der i mange år, selv om det kanskje ikke var Wembley-kvalitet på matta. Dagens motstander var Grinder, fra litt lenger ned i dalen, og det var et på papiret rått parti som ventet gjestene. Ikke nok med at de bare har tatt tre poeng til nå denne sesongen, til dagens kamp kom de helt uten innbyttere!

Etter å ha hørt klubbsangen (Som var over middels lik sangen til et annet VIF) på repeat i over en time startet endelig kampen, og det skulle bare ta tre minutter før hjemmelaget tok ledelsen, og en kjepphøy publikummer utbasunerte «Det blir mer!»

Før ti minutter var spilt fikk en av de hvitkledde en stygg smell i ankelen. Normalt ville han nok blitt byttet ut der og da, men siden de ikke hadde noen innbyttere med seg haltet han videre. Ugunstig!

Hjemmelaget fortsatte å dominere ute på banen, og det var svært fortjent da 2-0 kom etter 21 minutter.

Grinder kom etter hvert også til noen sjanser, og Vaalers keeper gjorde en svært god prestasjon da det som så ut som et dårlig innlegg viste seg å være en veldig god lobb. Han rakk akkurat å rygge bak i tide til å få fingertuppene på ballen og vippe den over tverra til corner.

Etter en kort drikkepause (Noe som forundra meg litt, ettersom det ikke var spesielt varmt, og sola også hadde forsvunnet bak en sky) gikk det svært kort tid før vi igjen fikk scoring til hjemmelaget. 3-0, og jeg begynte å skjønne at det ikke var snakk OM det ble seier, men hvor stor den ville bli.

Jeg hadde knapt rukket å tenke dette, før Grinder fikk frispark et stykke inn på Vaalers banehalvdel. Frisparket ble fint slått inn, tatt ned, vendt rundt, og skutt i mål! 3-1 og nytt liv i kampen.

Etter 42 minutter kom så 3-2, og denne gangen var det et straffespark som ga gjestene mål. Ei dame på tribuna ropte «Kom igjen, nå går vi for 3-3 til pause!».

På overtid av første omgang fikk vi faktisk den sjette scoringa, og nå var det fortjent nok hjemmelaget som økte til 4-2, da et frimark ble lobbet inn i feltet og satt i mål. 4-2 i målprotokollen, og kanskje 12-2 i sjanseprotokollen (Og da har jeg ikke regnet med straffesparket!).

Etter å ha fått påspandert en svært god vaffel i kiosken var det med store forventninger jeg tok plass for å se andre omgang. Ville vi få like mye liv som i første?

Spoiler alert: Det fikk vi ikke. Han som fikk seg en smell i ankelen stilte ikke på banen etter pause, så gjestene var dermed redusert til ti mann, og dermed ble den lilla dominansen enda større enn den hadde vært før hvilen. At det ikke kom flere scoringer på lang lang tid skyldes dels et greit Grinder-forsvar, og dels et ineffektivt og litt giddalaust Vaaler-angrep.

Det eneste av betydning som skjedde de første 35 minuttene av andre omgang var at det ble mer og mer mygg, samt at det kom et par regndråper, men heldigvis ikke mer enn at jeg ikke trengte å hente paraplyen som jeg for en gangs skyld hadde latt ligge i bilen. Det jeg derimot må huske til neste breddekamp er å kjøpe mer myggspray, for det ble jeg nesten tom for.

Mot slutten av kampen ble det mer og mer slurv på banen, og etter 83 minutter pådro Grinder seg et straffespark etter et av de utallige hjørnesparkene hjemmelaget fikk.

Vaalers eksekutør gjorde ingen feil, og hamret straffen inn til 5-2.

Slurvet fortsatte, og for en av Grinders spillere ble det etter 90 minutter nok. Han sa til dommeren at nå kunne han like godt blåse av hvis han ikke skulle blåse på sånne taklinger, og da det umiddelbart kom nok en ny sen takling det ikke ble blåst for forlot han banen i protest.

Det ble ikke flere scoringer, Grinder står fortsatt med 3 poeng, og jeg satte turen videre nordover Østerdalen, før jeg dagen etter fortsatte til Trondheim.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Grinder - Fjelltun/Sander 2 (2-2)

Banehoppeturene blir fort lengre nå når jeg på det nærmeste har tømt Oslo og Akershus for baner å besøke, og i dag fant jeg ut at søndre Hedmark skulle få besøk. Kveldens hovedmål var Gjemselund, men først fant jeg ut at det passet finfint å ta turen til den lille bygda Grinder litt sør for kommunesenteret Kirkenær i Grue.

Hadde beregna god tid, så på vei nordover fra Kongsvinger svingte jeg av en plass Google maps sa ville ta 6 minutter ekstra å kjøre, og kjørte gjennom den nydelige dalen hvor innsjøen Nugguren ligger. Anbefales virkelig å ta denne avstikkeren om du noen gang passerer gjennom Solør-området! (Håper alle fra Brandval tilgir meg denne anbefalingen)

Etter å ha svippa innom Grinder og lokalisert banen (Det var ikke så lett som man skulle tro, bygdas størrelse tatt i betraktning), tok jeg turen opp til kommunesenteret og kjøpte en hamburger hvor brødet var så trasig at jeg bare åt kjøttet! Shame on you, Esso!

Tilbake på Grinder fant jeg en finfin plass like ved midtbanen, og vekslet noen ord om groundhopping med flere av de lokale før kampen kom i gang. Ble for øvrig svært imponert over at en klubb på dette nivået faktisk hadde egen klubbsang som ble spilt på høytaleranlegget før kamp!

Jeg fikk sammen med omlag 40 andre (Ikke verst i ei bygd med 250 innbyggere) se en ganske jevnspilt kamp, og til publikums store fortvilelse var det gjestene som først fikk hull på scoringsbyllen etter et kvarters tid. Det var da alt blitt klart at dommeren (som dømte kampen uten assistenter, slik man ofte ser på lavere nivå) hadde lagt seg på en ganske streng linje hva angikk offsideavgjørelser, til spissenes store fortvilelse og forsvarsspillernes store glede.

Dette var en svært varm søndag på kanten av Finnskogen, så like før dommeren annonserte drikkepause ved halvspilt omgang flyktet jeg over til motsatt side av banen, hvor det var mer skygge, og herfra fikk jeg se hjemmelaget levere flere store sjanser, før de endelig utlignet knappe ti minutter før pause. Like etter fikk de etter en innøvd frisparkvariant ballen i mål nok en gang, men dette ble korrekt annullert for offside, så innøvingen var nok ikke helt 100%. Like etter kom det også nok en god sjanse på frispark, men denne gang vartet gjestenes keeper opp med en av mange gode redninger i kampen.

Etter pause tok de gulkledde fra Sør-Odal igjen ledelsen etter omlag ti minutters spill, og denne gang var det nok angripende lag som nøt godt av at dommeren ikke hadde assistentdommere til å hjelpe seg å avgjøre offsidesituasjoner.

Resten av kampen kriget hjemmelaget som besatt for å utligne, men enten gikk de offside, eller så leverte Fjelltun/Sander-keeperen en fantomredning, eller så traff de stolpen eller tverrliggeren. I  tillegg til drikkepause skulle det kompenseres for et par skadesituasjoner samt en rekke klareringer som gikk så langt til skogs at de som skulle hente ballen nesten måtte ha med våpen for å beskytte seg mot omstreifende ulveflokker, så ingen protesterte da dommeren signaliserte at han ville legge til ti minutter tilleggstid.

Så, omtrent ni minutter på overtid sprakk det for gjestene. Ballen gikk i mål, og alle skjønte at nå ble det poengdeling. Det siste minuttet overtid ble bare et pliktløp, og kampen endte 2-2, absolutt ikke et ufortjent resultat for noen av lagene.


Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.