Etter et par timer rydding i kåken fant jeg ut at nok fikk være nok, hoppet i bilen og satte kursen nordover. Kom etterhvert fram til Lillehammer, kjørte forbi, svingte til venstre to ganger, og fant meg selv på Jorekstad idrettspark like ved Jørstadmoen. Her hadde tidligere i dag Lillehammer spilt en målløs tredjedivisjonskamp mot Spjelkavik, men nå var alt klart for fjerdedivisjonsoppgjøret mellom Faaberg og Sander.
Grunnene til at jeg hadde valgt akkurat denne banen i dag var flere, men sterkest veide nok det at jeg med denne kampen ville ha fullført 4. divisjon i Indre Østland fotballkrets. Det jeg fant på Jorekstad var en kunstgressbane med kiosk i søndre sving, en overraskende stor tribune i skråninga øst for banen, og ikke minst et utendørs badeland i nordenden. Dette er kanskje den eneste banen i Norge hvor man kan se kamp fra ei vannsklie! Rett før avspark dukket også
Jørgen opp, så da hadde jeg selskap også.
Da kampen kom i gang følte lagene hverandre på tennene en stund, men etter hvert syntes jeg hjemmelaget var i ferd med å opparbeide seg et lite overtak, og etter et kvarters spill kulminerte dette i en scoring og 1-0.
Jeg befant meg da i sørenden av banen, så for å slippe enda en tur dit i pausen inntok jeg like godt kiosken med det samme, kjøpte en vaffel, og tuslet tilbake opp på tribunen for å konsumere den.
Jeg fikk herfra etter 32 minutters spill se 2-0 komme på en lobb som det så ut til at keeper hadde full kontroll på, før den plutselig overrumplet ham og snek seg inn under tverrliggeren. 3-4 minutter før pause kom så også 3-0. Sistnevnte scoring kom som et resultat av et hårreisende dårlig forsøk på å spille seg ut bakfra, der noe av det første som skjedde var at ballen ble spilt til en Faaberg-spiller som nådeløst satte den i mål.
Med 3-0 til pause var kampen i realiteten avgjort, og mens lagene gikk i garderoben snek jeg meg inn i foajeen til idrettshallen, hvor jeg fant et toalett. Til avspark i andre omgang hadde jeg blitt til et nytt og bedre menneske. Sander på sin side fortsatte tydeligvis med det samme, og etter pause tok det bare såvidt over ett minutt før ballen igjen lå i mål bak
gjestenes keeper.
Odalingene ga aldri opp å prøve å få seg et trøstemål, men vertskapet var i det lite gavmilde hjørnet i dag. De fortsatte derimot selv også å utnytte gjestenes noe rufsete forsvar, og i det 66. minutt kom også 5-0, før sluttresultatet i det 86. minutt ble fastsatt til 6-0. Mens spillerne takket hverandre for kampen tok jeg med meg Jørgen og satte kursen tilbake mot hovedstaden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar