Sörby IK - IF Nyedshov 2 (8-0)

Etter at kampen jeg lenge hadde planlagt å se i Valdres denne torsdagskvelden ble avlyst la jeg en ny plan som innebar en tur til Sverige. Etter å ha plukket opp Sören og Ole Jakob på Grorud gikk turen til Olavsgaard for å plukke opp André som skulle vente på oss der. Spoiler alert: Han var ikke på plass da vi kom! Etter litt ventetid dukket han endelig opp, og vi kunne sette kursen østover, og etter en liten pitstop i Torsby gikk turen videre til banen hvor det skulle være plass i division 7 (Altså nivå 9 i svensk fotball) mellom Sörby og Nyedshov 2.

Etter å ha betalt noen kronor for å slippe inn kunne vi se oss rundt på en svært idyllisk arena, hvor et gjerde omkranset hele gressbanen, noe som ikke hindret et par av mine medsammensvorne i å ta seg inn på banen for å inspisere på nært hold om underlaget var så bra som det så ut. Det var også et klubbhus her med både garderober og kiosk, så verken spillere eller publikummere lå an til å lide noen nød.

Da kampen kom i gang ble det raskt klart at selv om lagene var tabellnaboer så hjemmelaget betydelig sterkere ut, og i det 8. minutt gikk de opp i 1-0. De rødhvitblås (Litt feil blåtone for oss nordmenn) dominans fortsatte, men vi måtte vente til omgangen var nesten halvspilt før 2-0 kom som resultat av en perle av et skudd.

Vi fikk en ny perlescoring i det 28. minutt, og det var nok ikke mange av de rundt 50 frammøtte som nå trodde det skulle bli noe annet enn en klar hjemmeseier i denne kampen. Sörby kom også til et stolpetreff som på mirakuløst vis ikke ble til mål, mens de tilreisende like før pause kom nær en redusering da ballen smalt i tverrliggeren.

Det sto likevel fortsatt 3-0 da det ble pause, og jeg kunne ta meg en liten is, samtidig som det såvidt begynte å dryppe noen regndråper over oss. Gjestene tok pausepraten sin foran innbytterbenken, og det ble klart at den svært unge ledsageren deres som hadde stått ved benken og ropt oppmuntrende til spillerne underveis neppe var lagets formelle trener, da han tok en ganske tilbaketrukket rolle nå.

Uansett hvem som hadde ansvar for pausepraten, etter hvilen tok det bare knapt to og et halvt minutt før de gulsvarte igjen måtte se ballen i nettet bak seg og det sto 4-0, og da vi var kommet til det 51. spilleminutt endte et hjørnespark med scoring og 5-0.

Før det var spilt tre nye minutter satt også 6-0 i nettet, før vi fikk et lite scoringsopphold fram til det 64. minutt, da dette frisparket gikk i mål til 7-0.

I sluttminuttene kom det en strøm av gule kort, og en av gjestenes spillere klarte også å få sitt andre gule, noe som kombinert med at det ble praktisert «flyvende bytter» skapte litt forvirring. Uansett, håpet om å få med seg et trøstemål hjem til Molkom svant med ti mann på banen raskt. Fire minutter før full tid ble det 8-0, som også var stillinga da dommeren til slutt blåste av kampen.

Jeg rasket sammen de andre nordmennene (og vår medbragte tysker) og fikk satt kursen østover igjen samme vei som vi kom, og like før midnatt var vi igjen hjemme etter en strålende Sverige-tur!

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Bäckalunds IF - Sörby IK 4-2

Etter å ha forlatt Lysvik kjørte jeg den relativt korte strekninga til Bäckalund, en bygd jeg flere ganger har kjørt gjennom, men aldri har stoppet i. Her kjørte jeg først en runde og så meg rundt, noe som var fort gjort, og deretter parkerte jeg ved stadion og skrev ferdig kamprapporten min fra formiddagskampen. Etter å ha skrevet ferdig og hørt ferdig en podkastepisode forlot jeg bilen og gikk opp til banen hvor det skulle spilles division 7-kamp mellom Bäckalund og Sörby.

Anlegget så riktig så flott ut, med et garderobebygg med integrert kiosk, benker langs begge langsidene, og et stort forsamlingslokale, Granhyddan. Selve banen var nær sagt selvsagt naturgress, og så helt strålende ut. Jeg mistenker dog at det var noe trøbbel med vannforsyninga til garderobebygget, for jeg så en som kom bærende med flere dunker med vann i retning både garderober og kiosk.

Jeg gikk i kiosken og betalte de førti kronene det kostet å se kampen, og slo meg deretter ned for å nyte sommeren litt mens jeg ventet på avspark. Det kom etter hvert sigende litt publikum, så da dommeren blåste i fløyta så ballen kunne begynne å trille var vi nok oppimot femti fremmøtte, og en ikke ubetydelig andel tilreisende fra nabodalen.

Fra avspark tok det bare vel ett minutt før vi fikk første tilfelle av knuffing, så jeg begynte å undres på om det var noe historikk mellom lagene som skapte ekstra tenningsnivå. Dommeren virka uansett rimelig oppgitt da han stoppet brushanene og minnet dem på at det var 89 minutter igjen å spille, så de kanskje burde roe seg litt dersom de ønsket å spille også dem.

Etter syv minutters spill fikk så gjestene et innkast på egen halvdel som endte ille. Kastet gikk rett på foten til en lagkamerat og ut til innkast motsatt vei. Dette ble tatt raskt, og ballen gikk rett til en som stormet mot mål og satte inn 1-0. 

Fire-fem minutter senere slo så Sörby tilbake. Gjestene fra Klarälvdalen fikk frispark litt ute på kanten fra halvlangt hold, men dette ble skutt rett i mål, og med 1-1 var vi like langt.

Like etter klokka passerte 20 spilte minutter snudde bortelaget kampen og tok ledelsen 1-2, før det var hjemmelagets tur til å slå raskt tilbake da de utlignet til 2-2 på en corner under to minutter senere.

Etter dette tok det ikke veldig mange minutter før vi fikk en ny dramatisk situasjon, uten at det ble scoring denne gangen. En av Bäckalund-spillerne var i ferd med å komme seg forbi keeper som var langt ute fra linja så han ville ha fri bane mot målet, så målvakten så ingen annen utvei enn å felle ham. Dette medførte et klinkende klart rødt kort, og dermed ville rødtrøyene fullføre kampen i overtall, mens gjestene måtte sette en utespiller mellom stengene.

Etter dette så det egentlig aldri ut som annet enn at hjemmelaget skulle vinne, selv om Sörby forsvarte seg svært godt. Det tok likevel ikke mer enn ti minutter i undertall før de slapp inn et mål, da det kom en slags kontring etter et hjørnespark i motsatt ende. 3-2, og 35 minutter spilt.

3-2 sto seg til pause, og jeg benyttet anledningen til å skaffe meg en deilig kullgrillet hamburger. Den var faktisk svært god, noe jeg egentlig ikke hadde forventet. En hyggelig overraskelse.

Da andre omgang kom i gang tok det ganske nøyaktig 15 sekunder før vi fikk et mål igjen, og nok en gang var det hjemmefansen som kunne applaudere for en scoring. Etter dette handlet dramatikken i resten av kampen dessverre stort sett om skader. Først fikk en av hjemmelagets menn en trøkk i foten som medførte isposer og avstivning før han fikk et par krykker for å komme seg vekk, og ikke lenge etter var det en av de tilreisende som fikk en smell i hodet som medførte at spillet ble stoppet, og han måtte følges av banen.

Det hadde helt siden utvisningen ofte vært tydelig at Sörby var en mann mindre på banen, for det virket noe tannløst på den siste tredelen av banen. Innlegg ble ofte slått dit det ikke var noen, uten at jeg kan si med sikkerhet at det ville vært noen der om de også hadde en utespiller til i omløp. Mot slutten av kampen kom de så til noen helt vanvittige målsjanser, men mål ble det fortsatt ikke.

Kampen endte dermed etter vel fire minutters overtid 4-2, og jeg kunne fortsette sørover dalen mot Karlstad og Hammarö hvor jeg skulle tilbringe natten før nye kamper på søndag.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Brunskog United - Sörby 1-3

Etter dagens første kamp satte jeg kursen sørover, og kom etter å ha ligget noen km bak en ultrasenket Volvo med seriøse problemer med avgassystemet fram til Stenstavallen, som faktisk var den første banen jeg tilfeldigvis så en fotballkamp på på min første groundhoppingtur til Sverige. Her  skulle hjemmelaget Brunskog United ta imot Sörby IK til kamp i Division 6 norra Värmland, altså nivå 8 i det svenske seriesystemet.

Jeg oppdaget til min store fortvilelse at jeg hadde glemt å ta med meg allergipiller, og at mobilen var dekt av et tykt lag pollen. Dette skulle etter hvert vise seg å ikke være noe problem likevel. Jeg kommer tilbake til hvorfor.

Banen ved riksvei 61 var litt forvirrende, da det ikke bare var merket opp full størrelse, men også med akkurat like tydelig oppmerking var markert en nier eller syverbane inni den fulle banen. Jeg er ganske sikker på at spillet ble påvirket av dette et par ganger, men stort sett var det nok mest forvirrende for oss omlag 30 som hadde møtte opp for å se kampen.

Kampen var egentlig ganske jevnspilt, men det var gjestene som først fikk hull på scoringsbyllen, da forsvaret til hjemmelaget tilsynelatende sovnet. 0-1, knapt 11 minutter spilt. Etter dette fikk rødtrøyene flere store sjanser, og det var rent utrolig at de måtte vente helt til omgangen var halvspilt før 0-2-scoringen kom.

Litt før pause fant et par spillere ut at de skulle undersøke grenselinjen mellom fotball og gresk-romersk bryting. Etter noen interessante momenter fant dommeren ut hvem av dem som tapte bryteduellen og avbrøt den med fløyta.

Så, en stund etter pause begynte det å regne, og mine pollenbekymringer var brått en saga blott. Etter litt regn gikk jeg i bilen og hentet paraplyen min, og med kvarters tid igjen av kampen viste det seg å være et sjakktrekk. Like før gjestene satte inn 0-3 begynte det virkelig å regne.

Vått pic.twitter.com/G21WOdOZqB

— Marius Helgå (@MariusHelgaa) May 4, 2019

Med fem minutter igjen av kampen fikk vertskapet et fortjent trøstemål, for en sånn overkjøring som 0-3 ser ut som på papiret hadde denne kampen virkelig ikke vært. Samtidig som jeg konkluderte med at gjestene egentlig hadde vært like effektive som hjemmelaget hadde vært ineffektive, begynte det å hagle innimellom regnet. Jammen synd jeg ikke hadde med allergipillene, ja…

Ble verre. Innblanda hagl nå pic.twitter.com/6Y8AYI4BVC

— Marius Helgå (@MariusHelgaa) May 4, 2019

Da dommeren endelig blåste av ble det sannsynligvis satt ny rekord i å tømme banen for folk, for nå var det virkelig ufyselig!

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.