Bjälverud - Bäckalund 5-4

Hæ, skulle ikke du til Bergen og se Brann - Tromsø denne søndagen, sier du kanskje når du ser denne bloggposten, og joda, det var planen å dra rett fra Arvika til Gardermoen, men så fikk jeg plutselig SMS fra Vy lørdag ettermiddag om at sovevogna mi var innstilt. Siden jeg skulle jobbe mandag var det lite aktuelt å tyne seg gjennom ei sittende natt, så jeg innså at jeg måtte droppe Bergensturen. Da korpsseminaret var over tok jeg derfor et kjapt søk på oversikten over kamper i Värmland, og innså at det bare var å hoppe i bilen for å prøve å rekke division 7-kampen mellom Bjälverud og Bäckalund.

Etter en liten times kjøring svingte jeg inn ved stadion, som ligger i ei lita grend omtrent midt mellom Sunne og Torsby, og som forventa hadde kampen alt starta. Billettøren kunne fortelle at det fortsatt sto 0-0, og jeg forsvant ut på en åker for å parkere. Jeg hadde bare såvidt kommet til banekanten da sirkuset startet! Det første som skjedde var at gjestene fikk et frispark litt ute på kanten, og her legger jeg svært mye skyld på hjemmelagets keeper for at det ble 0-1. Etter at avspark var tatt tok det så bare sekunder før ballen lå i nettet i motsatt ende av banen, og stor jubel hos hjemmelaget for 1-1. Som om dette ikke var nok, så kom det omtrent ett minutt senere 2-1. Muligens den raskeste snuoperasjonen jeg noensinne har bivånet!

Det var spilt ca 10 minutter da det første målet kom, og etter det tredje var vi altså fortsatt på under 12 spilte minutter. Jeg var derfor spent på hvor dette skulle ende, og da jeg fikk se hjemmelagets målvakt igjen holde på å rote det til ble ikke spenningen noe mindre. Tross det lille innslaget av kaos var det hjemmelaget som først kunne juble igjen, da de etter ca 19 minutter slo inn et frispark som aldri ble klarert og til slutt endte i mål.

Hjemmelaget fortsatte å være det førende laget, så ledelsen var på ingen måte ufortjent, selv om man absolutt ikke kan beskylde de grønnkledde for å ha noen form for kontroll over det som foregikk ute på gresset. Etter at dommeren hadde latt en lang rekke angrep som vertskapet mente burde vært avblåst for offside gå ble en av rødtrøyene utsatt for noe ureglementert foran mål litt etter en halvtimes spill, og med noenogtretti minutter på stadionuret ble det redusert til 3-2 på et straffespark.

Litt før pause klarte så begge lag etter tur å pådra seg indirekte frispark for tilbakespill til keeper, uten at noen av dem klarte å utnytte situasjonen til å score. Helt på tampen av omgangen fikk så gjestene et hjørnespark hvor Bjälverud kriget til seg ballen og kontret til 4-2 (Tross at en på Twitter mente mora hans ville redda skuddet som gikk i mål!).

Det sto dermed 4-2 da det ble pause, og lagene kunne forsvinne inn i hver sin garderobe for en liten taktisk omgruppering. Selv tuslet jeg rundt og så på telefonen min at det begynte å tikke inn innsjekkinger i Futbology-appen fra eliteseriearenaer landet rundt.

Etterhvert ble andre omgang sparket i gang, og nå var faktisk gjestene noe mer på høgget enn de hadde vært før hvilen. 17 minutter etter pause kulminerte dette i et nytt straffespark og 4-3.

Som om dette ikke var nok, i det 70. minutt pekte dommeren på ny i retning straffemerket og skrittet opp de 11 meterne fra mållinja for tredje gang. Nok en gang ble det scoring, og nå var det altså 4-4 og det så vidåpent ut hvordan kampen skulle ende.

Hjemmelaget skjønte nå at noe måtte gjøres, og det tok under to minutter før de igjen hadde tatt ledelsen, og med 5-4 på scoringsblokka var jeg spent på hvordan dette skulle ende.

Vi fikk faktisk en god del halvsjanser utover i kampen, og det hele toppet seg kanskje da hjemmelaget slo en corner som gikk i tverrliggeren men forsvant ut, og dermed endte det etter flere minutters tilleggstid med hjemmeseier i det som for gjestene var siste serierunde. 

Spillerne og dommeren takket hverandre for kampen, mens jeg trasket ut på parkeringsåkeren og fikk se noe så sjeldent som en Corvette som kjørte offroad, før jeg satte kursen tilbake til Norge med eliteserierunden på radioen.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Bäckalunds IF - Sörby IK 4-2

Etter å ha forlatt Lysvik kjørte jeg den relativt korte strekninga til Bäckalund, en bygd jeg flere ganger har kjørt gjennom, men aldri har stoppet i. Her kjørte jeg først en runde og så meg rundt, noe som var fort gjort, og deretter parkerte jeg ved stadion og skrev ferdig kamprapporten min fra formiddagskampen. Etter å ha skrevet ferdig og hørt ferdig en podkastepisode forlot jeg bilen og gikk opp til banen hvor det skulle spilles division 7-kamp mellom Bäckalund og Sörby.

Anlegget så riktig så flott ut, med et garderobebygg med integrert kiosk, benker langs begge langsidene, og et stort forsamlingslokale, Granhyddan. Selve banen var nær sagt selvsagt naturgress, og så helt strålende ut. Jeg mistenker dog at det var noe trøbbel med vannforsyninga til garderobebygget, for jeg så en som kom bærende med flere dunker med vann i retning både garderober og kiosk.

Jeg gikk i kiosken og betalte de førti kronene det kostet å se kampen, og slo meg deretter ned for å nyte sommeren litt mens jeg ventet på avspark. Det kom etter hvert sigende litt publikum, så da dommeren blåste i fløyta så ballen kunne begynne å trille var vi nok oppimot femti fremmøtte, og en ikke ubetydelig andel tilreisende fra nabodalen.

Fra avspark tok det bare vel ett minutt før vi fikk første tilfelle av knuffing, så jeg begynte å undres på om det var noe historikk mellom lagene som skapte ekstra tenningsnivå. Dommeren virka uansett rimelig oppgitt da han stoppet brushanene og minnet dem på at det var 89 minutter igjen å spille, så de kanskje burde roe seg litt dersom de ønsket å spille også dem.

Etter syv minutters spill fikk så gjestene et innkast på egen halvdel som endte ille. Kastet gikk rett på foten til en lagkamerat og ut til innkast motsatt vei. Dette ble tatt raskt, og ballen gikk rett til en som stormet mot mål og satte inn 1-0. 

Fire-fem minutter senere slo så Sörby tilbake. Gjestene fra Klarälvdalen fikk frispark litt ute på kanten fra halvlangt hold, men dette ble skutt rett i mål, og med 1-1 var vi like langt.

Like etter klokka passerte 20 spilte minutter snudde bortelaget kampen og tok ledelsen 1-2, før det var hjemmelagets tur til å slå raskt tilbake da de utlignet til 2-2 på en corner under to minutter senere.

Etter dette tok det ikke veldig mange minutter før vi fikk en ny dramatisk situasjon, uten at det ble scoring denne gangen. En av Bäckalund-spillerne var i ferd med å komme seg forbi keeper som var langt ute fra linja så han ville ha fri bane mot målet, så målvakten så ingen annen utvei enn å felle ham. Dette medførte et klinkende klart rødt kort, og dermed ville rødtrøyene fullføre kampen i overtall, mens gjestene måtte sette en utespiller mellom stengene.

Etter dette så det egentlig aldri ut som annet enn at hjemmelaget skulle vinne, selv om Sörby forsvarte seg svært godt. Det tok likevel ikke mer enn ti minutter i undertall før de slapp inn et mål, da det kom en slags kontring etter et hjørnespark i motsatt ende. 3-2, og 35 minutter spilt.

3-2 sto seg til pause, og jeg benyttet anledningen til å skaffe meg en deilig kullgrillet hamburger. Den var faktisk svært god, noe jeg egentlig ikke hadde forventet. En hyggelig overraskelse.

Da andre omgang kom i gang tok det ganske nøyaktig 15 sekunder før vi fikk et mål igjen, og nok en gang var det hjemmefansen som kunne applaudere for en scoring. Etter dette handlet dramatikken i resten av kampen dessverre stort sett om skader. Først fikk en av hjemmelagets menn en trøkk i foten som medførte isposer og avstivning før han fikk et par krykker for å komme seg vekk, og ikke lenge etter var det en av de tilreisende som fikk en smell i hodet som medførte at spillet ble stoppet, og han måtte følges av banen.

Det hadde helt siden utvisningen ofte vært tydelig at Sörby var en mann mindre på banen, for det virket noe tannløst på den siste tredelen av banen. Innlegg ble ofte slått dit det ikke var noen, uten at jeg kan si med sikkerhet at det ville vært noen der om de også hadde en utespiller til i omløp. Mot slutten av kampen kom de så til noen helt vanvittige målsjanser, men mål ble det fortsatt ikke.

Kampen endte dermed etter vel fire minutters overtid 4-2, og jeg kunne fortsette sørover dalen mot Karlstad og Hammarö hvor jeg skulle tilbringe natten før nye kamper på søndag.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

IFK Sunne - Bäckalund 2-1

Meget tynt utvalg i fotballkamper denne uka, og i Norge var den eneste kampen som jeg hadde klart å finne ut at ble spilt oppgjøret Skjervøy - Mjøndalen 2. Dit orka jeg ikke å dra, så da måtte jeg rette blikket over grensa. I april var jeg i Sunne i Värmland på kamp, og nå skulle IFK Sunne igjen spille treningskamp, men nå på en annen bane, så jeg satte kursen østover mot Torsby hvor jeg fylte bensin, oppdaget at den kinesiske restauranten hadde stengt akkurat i dag, så jeg fortsatte sørover langs Frykens vestbredd til Sunne, hvor jeg åt en nydelig Schnitzel (med saus, til Babsiis store forskrekkelse) før jeg begynte å lete etter banen. På Google maps hadde jeg tastet inn IFK Sunne som destinasjon, og pilene på telefonen ledet meg derfor til Kolsvik IP, hvor jeg ikke så spor av aktivitet, og jeg skjønte så at den riktige destinasjonen var Kolsnäs IP et par hundre meter lenger sør, og her fant jeg IFK Sunne og naboene fra Bäckalunds IF i full oppvarming foran treningskampen de skulle spille.

Grunnen til flyttingen fant jeg ut at IFK Sunne rett og slett har overtatt anlegget på Kolsnäs, og skal selge banen på Kolsvik for å bygge boliger der. Litt irriterende at jeg dermed gikk glipp av å se kamp der, da det ser ut som om siste kamp ble spilt i juni. Får bare håpe at det skjer noe uforutsett som gjør at det dukker opp en ny kamp der senere.

Kolsnäs IP så iallfall tipp topp ut, med flere små tribuner, haugevis av benker, kioskbu, og alle fasiliteter man kan ønske seg. Kiosken var dessverre ikke i drift i kveld, men en fyr kom rett før kampstart med ei kanne kaffe, så da var det iallfall et minimumstilbud tilgjengelig.

Det var nok et visst favorittstempel foran kampen på hjemmelaget, som til daglig spiller i division 4, mens gjestene fra litt lenger nordøst i kommunen holder til på nivået under. Dette ble raskt synlig i det som foregikk ute på gresset, og jeg innså raskt at jeg nok burde oppholde meg i den enden av banen hvor de blåhvite skulle angripe.

Jeg fikk bivåne haugevis av angrep, men enten har Bäckalund en fantastisk god keeper, eller så sto han sitt livs omgang. Han leverte flere helt vanvittige redninger, og til tider hadde vi sjansebonanzaer som ikke sto tilbake for de Molde misbrukte mot Elfsborg uka før. Scoringer ble det likevel ikke, og da dommeren blåste til pause sto det fortsatt 0-0.

I pausen gjorde lagene noen bytter, uten at jeg har full oversikt over hvem som ble byttet ut og inn. Det jeg derimot så var at gjestene hadde byttet ut keeperen, og han som nå kom inn fikk en røff start da det gikk under et minutt før vertskapet endelig fikk uttelling, og det sto 1-0. (Det må sies at det var et flott angrep som ble gjennomført, og han absolutt ikke skal ta skylden for dette)

Tross scoringen, så virket Bäckalund langt kvassere enn de hadde gjort i første omgang, og når ti minutter hadde gått, så hadde de rødkledde produsert mer foran motstanders mål enn de hadde gjort før pause. Score klarte de derimot ikke, og et kvarter ut i omgangen kom så IFK Sunne med et nytt stjerneangrep som endte med 2-0.

Hjemmelaget stilte med en svært stor spillertropp i dag, og gjorde nå en rekke bytter. Samtidig begynte det å regne, så en del av de omlag 70 frammøtte forsvant. Selv trakk jeg inn under et av de store trærne som sto mellom banen og campingplassen like ved (Hvor det forøvrig pågikk en svært høylytt utebingo), og fikk dermed en svært god naturparaply.

Jeg fikk fra mitt nye ståsted se rødtrøyene fortsette sin forbedring i spillet, og etter et nytt kvarter var det endelig deres tur til å juble. Etter litt fram og tilbake ble ballen ekspedert i mål, og slik kampen hadde utviklet seg var det på ingen måte ufortjent.

Etter dette tok IFK-erne seg litt sammen igjen, og styrte ganske trygt de siste femten minuttene av kampen. Flere scoringer klarte de dog ikke å produsere, og trenerteamet fikk nok litt hodepine av den enorme ineffektiviteten foran mål og hvordan de skal klare å fikse den til høstsesongen starter opp igjen.

Da dommeren blåste av kampen sto det fortsatt 2-1, og jeg tuslet tilbake mot bilen, glad for at jeg før kampen hadde investert i en myggstift. Jeg satte så kursen tilbake mot Oslo, og fikk på veien en fantastisk naturopplevelse da en av Värmlands eksotiske hvite elger viste seg ute på et jorde like sør for bygda Treskog!

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Värmskog - Bäckalund 3-2

Med to doser Moderna-vaksine i armen var det endelig duket for en visitt over grensa igjen, og med gårdagens nyhet om norsk breddefotball friskt i hu var det glad til sinns jeg satte kursen sørøstover. Etter en liten pitstop i Töckfors hvor jeg først tømte bagasjerommet for tomme brusbokser og deretter fylte det med fulle fortsatte jeg østover til jeg kom til dagens kamparena. Etter nøye vurdering hadde jeg bestemt meg for at i dag var det Liljevallen som skulle få et besøk, og her var det altså hjemmelaget Värmskogs SK som tok imot Bäckalunds IF til kamp i Värmlands division 5 västra (Altså nivå 7 i den svenske fotballpyramiden).

Jeg hadde på forhånd blitt tipset om at de hadde noen legendariske rekesmørbrød på cafeen rett utenfor stadion, og dette ryktet måtte ha nådd flere. Da jeg kom fram en drøy time før avspark sto det sikkert 50 personer i kø for å spise der. Jeg slo raskt fra meg tanken på å spise før kamp, selv om det eneste jeg hadde spist til nå i dag var en Snickers. Jeg tuslet derfor bort til stadion igjen, og begynte å gjøre meg klar for fotografering. Til min store ergrelse oppdaget jeg at det ene kameraet ikke fungerte (Da jeg kom hjem fant jeg ut at det var fordi jeg hadde plugget i en håndmikser i stedet for batteriladeren før jeg la meg fredag), så jeg måtte klare meg med ett kamera, og uten 550 mm-objektivet.

Som nevnt var jeg ganske sulten, så gleden var derfor stor da jeg hørte en fyr spørre i kiosken om de hadde pølser, og kioskdama etter å ha tenkt seg litt om svarte «Men du, jag går in och kokar några körvar». Hun så gjorde, og litt før avspark fikk jeg endelig inntatt litt vaskeekte svensk breddesnadder igjen!

Da kampen et par minutter over to kom i gang var det et syn draktpuristene ville nytt: Hjemmelaget stilte i helblått, mens gjestene fra nord hadde rødt i alle ledd. Det var de blåkledde som kanskje var et lite knepp over i starten av kampen, men de store sjansene lot virkelig vente på seg. Verken foran Värmskogs eller Bäckalunds keepere skjedde det noe særlig før halvtimen var gått, og en ball smalt i stolpen ved siden av sistnevnte. 

Klokka tikket ubønnhørlig mot pause, og jeg hadde begynt å skrive klar en tweet om at det sto 0-0 til pause da det plutselig skjedde et eller annet i motsatt ende av banen fra der jeg sto. Stor jubel, og 1-0, uten at jeg aner hvordan målet kom. Det sto dermed 1-0 og ikke 0-0 til pause.

Om ikke første omgang av kampen hadde vært allverdens på det sportslige planet, så var det utvilsomt en mental opptur. Flere ganger underveis ble jeg helt overveldet av følelser og måtte puste dypt for ikke rett og slett begynne å grine. Det var tydelig at med unntak av en svipptur over grensa i fjor høst, så hadde jeg ikke sett ekte breddefotball siden mars 2020, og det hadde jeg savnet mer enn jeg faktisk var klar over!

Da lagene kom tilbake på banen etter hvilen startet det hele med at hjemmelaget i løpet av 5-10 minutter produserte fler sjanser enn de hadde gjort hele første omgang. Etter et drøyt kvarters spill var det likevel gjestene som kunne juble, da de utlignet med et flott frispark.

Bare drøyt fem minutter senere fikk de rødkledde igjen nettkjenning, nå etter et straffespark som ble idømt etter en uheldig hands.

Hjemmelagets spillere og publikum fortvilte nå. Skulle de virkelig gi bort ledelsen de hadde hatt til pause? Kampen var dog ikke ferdigspilt ennå. Med rett over kvarteret igjen kom kampens mest kontroversielle scoring. Et Värmskog-angrep endte med scoring, og masse rop til dommer og hans assistent, da alle fra Bäckalund var overbeviste om at en av de involverte var minst en meter offside. De fikk likevel ikke noe gehør, scoringen sto og vi var like langt, 2-2.

Et par minutter senere foretok så en av gjestenes forsvarsspillere et forferdelig tilbakespill. En beinhard lobb ble satt rett mot eget mål, så keeper med nød og neppe klarte å stoppe det fra å bli et direkte selvmål. Siden det var tilbakespill kunne han ikke ta opp ballen med hendene, og måtte gi en retur. Denne ble snappet opp av en blåkledd herre, og plutselig var hjemmelaget igjen i føringen!

Tross haugevis av dødballer i sluttminuttene klarte de blå å stå imot presset, og da dommeren blåste i fløyta for siste gang i dag kunne hjemmelaget juble for årets første trepoenger, mens jeg tuslet til cafeen og endelig fikk prøvd de vanvittige räkmackorna. (Jeg nøyde meg med varianten med 150 g reker i dag. Det var mer enn nok!)

Flere bilder fra kampen kan du se på flickr.