Etter at kampen jeg lenge hadde planlagt å se i Valdres denne torsdagskvelden ble avlyst la jeg en ny plan som innebar en tur til Sverige. Etter å ha plukket opp Sören og Ole Jakob på Grorud gikk turen til Olavsgaard for å plukke opp André som skulle vente på oss der. Spoiler alert: Han var ikke på plass da vi kom! Etter litt ventetid dukket han endelig opp, og vi kunne sette kursen østover, og etter en liten pitstop i Torsby gikk turen videre til banen hvor det skulle være plass i division 7 (Altså nivå 9 i svensk fotball) mellom Sörby og Nyedshov 2.
Etter å ha betalt noen kronor for å slippe inn kunne vi se oss rundt på en svært idyllisk arena, hvor et gjerde omkranset hele gressbanen, noe som ikke hindret et par av mine medsammensvorne i å ta seg inn på banen for å inspisere på nært hold om underlaget var så bra som det så ut. Det var også et klubbhus her med både garderober og kiosk, så verken spillere eller publikummere lå an til å lide noen nød.
Da kampen kom i gang ble det raskt klart at selv om lagene var tabellnaboer så hjemmelaget betydelig sterkere ut, og i det 8. minutt gikk de opp i 1-0. De rødhvitblås (Litt feil blåtone for oss nordmenn) dominans fortsatte, men vi måtte vente til omgangen var nesten halvspilt før 2-0 kom som resultat av en perle av et skudd.
Vi fikk en ny perlescoring i det 28. minutt, og det var nok ikke mange av de rundt 50 frammøtte som nå trodde det skulle bli noe annet enn en klar hjemmeseier i denne kampen. Sörby kom også til et stolpetreff som på mirakuløst vis ikke ble til mål, mens de tilreisende like før pause kom nær en redusering da ballen smalt i tverrliggeren.
Det sto likevel fortsatt 3-0 da det ble pause, og jeg kunne ta meg en liten is, samtidig som det såvidt begynte å dryppe noen regndråper over oss. Gjestene tok pausepraten sin foran innbytterbenken, og det ble klart at den svært unge ledsageren deres som hadde stått ved benken og ropt oppmuntrende til spillerne underveis neppe var lagets formelle trener, da han tok en ganske tilbaketrukket rolle nå.
Uansett hvem som hadde ansvar for pausepraten, etter hvilen tok det bare knapt to og et halvt minutt før de gulsvarte igjen måtte se ballen i nettet bak seg og det sto 4-0, og da vi var kommet til det 51. spilleminutt endte et hjørnespark med scoring og 5-0.
Før det var spilt tre nye minutter satt også 6-0 i nettet, før vi fikk et lite scoringsopphold fram til det 64. minutt, da dette frisparket gikk i mål til 7-0.
I sluttminuttene kom det en strøm av gule kort, og en av gjestenes spillere klarte også å få sitt andre gule, noe som kombinert med at det ble praktisert «flyvende bytter» skapte litt forvirring. Uansett, håpet om å få med seg et trøstemål hjem til Molkom svant med ti mann på banen raskt. Fire minutter før full tid ble det 8-0, som også var stillinga da dommeren til slutt blåste av kampen.
Jeg rasket sammen de andre nordmennene (og vår medbragte tysker) og fikk satt kursen østover igjen samme vei som vi kom, og like før midnatt var vi igjen hjemme etter en strålende Sverige-tur!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar