IK Sture - IF Atletico Camelen 6-0

Etter en fin trikketur fra dagens første match, litt shopping av forsyninger, og en liten tunnelbanetur var jeg kommet meg til øya Södermalm, og tusla mot et stadion jeg faktisk hadde besøkt før. Det forrige besøket var bare litt tidtrøyte uten å se seniorfotball, men nå var jeg klar for å se division 7-kamp (Altså nivå 9) mellom IK Sture og Atletico Camelen.

I tillegg til lysten til å faktisk få krysset ut det flotte stadionet her, så må jeg glatt innrømme at bortelagets navn hadde pirret meg litt. Mens hjemmelaget er en tradisjonsklubb som i en årrekke spilte på nivå to i svensk fotball, så var Atletico Camelen en konstruksjon jeg slet med å finne ut noe særlig om. Det jeg fant ut var at det fins en Athletic Club Camelen stiftet i 1971 som spiller hockey, så jeg antar det er en eller annen forbindelse her.

Vel, tilbake til kampen her. IK Sture så et lite knepp bedre ut enn sine motstandere, og etter ti minutters spill scoret de 1-0 på et nær folketomt stadion.

Vi var 12-13 personer tilstede, og det vi fikk se resten av første omgang var på ingen måte noe høydepunkt i fotballhistorien. Da dommeren sendte lagene ut til sidelinja for å slappe av litt sto det fortsatt 1-0, og jeg kunne inspisere kunstgresset litt nærmere. Det var tydelig at dette ikke akkurat var Stockholms beste underlag, og jeg mistenker at det at banen hver vinter islegges for bruk i Elitserien i bandy ikke akkurat gjør noe godt for banedekket.

Etter pause fortsatte kampen mye i samme spor som i første omgang. Jeg hadde flytta meg over til motsatt side av stadion, og satt nå med den lave kveldssola i øynene. Dette gjorde at jeg slet med å se hva som skjedde, men jeg fikk da med meg at i forbindelse med at gjestene skulle ta et frispark ble det litt knuffing i muren som etterhvert nesten alle ble med på før dommeren fikk roet gemyttene igjen.

Vel tjue minutter inn i omgangen løsnet det så endelig, og ikke uventet var det de lyseblå som nå fikk uttelling for det lille overtaket de hadde. 2-0 kom i det 66. minutt, før ketchupeffekten slo til og ga oss 3-0 ganske nøyaktig 70 sekunder etter forrige mål. Vi måtte vente litt på neste mål, men i det 80. minutt kom så 4-0.

Camelen prøvde så godt de kunne å få seg en redusering, men det ville seg ikke, og helt på tampen av kampen kom først 5-0 med 88:50 på klokka, før ballen 5 sekunder før full tid igjen havnet i mål til 6-0.

Dommeren så etter dette ingen grunn til å legge til noe særlig med tid, så kampen endte med seksmålsseier, og uten at jeg klarte å legge merke til hva som lå bak så det ut til at det igjen oppsto noe dårlig stemning mens spillerne takket for kampen. Jeg forlot uansett stadion og dro igjen ned i undergrunnen for å dra til et avtalt møtested hvor Terje plukket meg opp, og vi så skaffet oss et bedre måltid mens vi utvekslet erfaringer fra dagens kamper og sesongen for øvrig.