Vaaler - Elverum 2 (3-3)

Siden jeg i 2019 besøkte Vaaler på deres hjemmebane i Våler i Solør har klubben inngått et samarbeid med naboene fra Braskereidfoss litt lenger nord langs Glomma. Etter at flere muligheter til å se kamp på «Fæssa» hadde unnsluppet meg hadde jeg denne mandagen endelig satt kursen nordøstover fra hovedstaden. Etter en liten omvei for å spise «Motti og flesk» på Finnskogen kom jeg fram til en finfin gressbane badet i sol, og der det var i ferd med å bli gjort klart for femtedivisjonskamp mellom Vaaler og andrelaget til Elverum.

Etter at jeg hadde hilst på hjemmelagets trener, og dommeren som kjente meg igjen fra tidligere banehoppingsbesøk i regionen ble det foretatt en høytidelig innmarsj, og etter at det var bestemt hvem som skulle starte valgte Elverums kaptein å starte med sola i øynene, ettersom han nok mistenkte at kveldssola kunne bli enda mer slitsom i andre omgang.

Fra start gikk det bare såvidt over tre minutter før ballen gikk i mål, og det var da gjestene som kunne juble for å ha tatt ledelsen. Vaaler kan nok her bare takke seg selv, for målet var en direkte konsekvens av den klassiske «en straffbar dytt i ryggen som i stedet ender opp med å gi offeret mer fart så han kommer seg forbi en forsvarsspiller». Ballen gikk riktignok først i stolpen, men returen ble hamret inn til 0-1.

Gjestene fra den lille festningsbyen fortsatte å framstå sterkest, men da 0-2 kom i det 24. minutt var det egentlig hjemmelaget som hadde sett ut som om de var i ferd med å komme tilbake i kampen, så det var nok et hardt slag for dem at bortelagets ledelse i stedet økte.

Sorttrøyene ga likevel ikke opp, og etter 31 minutters spill var det hjemmefansens tur å juble, da 1-2 ble satt inn etter et angrep hvor jeg syntes det lukta litt offside, men man hadde nå 1-1 i litt omstridte offsideavgjørelser som ga mål, ettersom også 0-2 hadde vært en scoring hvor det forsvarende lag mente assistentdommeren burde ha viftet med flagget.

Uansett sto hjemmelaget nå i scoringsprotokollen, og de pushet nå voldsomt på for å få balanse i regnskapet igjen. 5-6 minutter etter reduseringsmålet kom de til en enorm sjanse hvor ballen etter et hjørnespark endte i tverrliggeren, men de måtte vente enda litt før et kanonskudd fra litt uti feltet gikk inn like før klokka passerte 39 spilte minutter. 2-2, og kampen var igjen vidåpen.

Foran det jeg kom fram til måtte være drøyt 70 tilskuere (Det var litt vanskelig å telle ettersom en god del satt i bilene sine og så kampen) sto 2-2 seg til pause, og jeg gikk for å inspisere kiosktilbudet. Til min store skuffelse var det ingen vafler å finne, så jeg forlot kiosken med uforrettet sak og brukte resten av pausen på å sjekke Yr for å se om de skumle skyene som hadde dukket opp kom til å gjøre andre omgang mindre trivelig enn første hadde vært (Meteorologene lovet at det skulle holde seg tørt, og det viste seg å holde stikk.)

Etter pause tok Elverum 2 igjen over initiativet i kampen, og litt før kvarteret var spilt klarte de å framprovosere et straffespark. Vaalers keeper fikk seg en real smell selv i situasjonen hvor han både pådro seg selv et gult kort og ga bort straffen, men etter et par minutter var han igjen på plass mellom stengene, uten at han kunne forhindre at ballen ble skutt i mål til 2-3 og hattrick for den tidligere Gjøvik-Lyn- og Raufoss-spilleren Håvar Befring.

Litt etter at omgangen var halvspilt brøt hjemmelaget ut i jubel for det de trodde var en utligning, men denne gangen hadde mannen med flagget hevet armen, og vertskapet måtte skuffet innse at de fortsatt lå under.

Lå under gjorde de også da vi gikk inn i tilleggstiden, men dette skulle vise seg å ikke vare. Etter et hjørnespark foretok nevnte Befring en helt håpløs takling på en motspiller som var på vei ut av sekstenmeterfeltet.

Dommeren var ikke i tvil og blåste straffespark, og da dette ble satt i mål med 94:20 på min stoppeklokke var skytteren raskt inne og hentet ballen for å prøve å få ett mål til.

Vi skulle likevel ikke få noen avgjørelse denne mandagskvelden. Da klokka passerte 96 minutter blåste dommeren av, til store protester fra spillere som mente at på grunn av straffen og scoringa burde det vært lagt til enda mer, men dette hjalp ikke. 3-3 var det registrerte sluttresultatet, og det virket når sant skal sies som om begge lag var rimelig misfornøyde med dette.

Jeg inntok igjen bilen, og plottet nå inn raskeste vei hjemover. Reisen forløp høyst begivenhetsløst, og snart var jeg på plass hjemme i blokka i Groruddalen igjen.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Engerdal - Elverum 2 (4-2)

Startet søndagen relativt tidlig, og satte kursen nordover. På Kolomoen svingte jeg østover, og på Elverum fortsatte jeg rett fram i rundkjøringa. Jeg havnet dermed i Trysil, men i motsetning til da jeg var der for første gang i starten av august fortsatte jeg denne gangen forbi både Nybergsund, Innbygda og Jordet, og kom dermed etterhvert fram til en kommune jeg aldri hadde besøkt før, Engerdal. Her cruisa jeg langs sjøen som har gitt kommunen navn fram til jeg kom til bygda Heggeriset i nordenden av sjøen. Her var det lite annet enn en liten matbutikk å se, så jeg dro direkte til stadion som lå et lite stykke utenfor «sentrum» for å se om det var mulig å få i seg noe næring der i forkant av kampen Engerdal - Elverum 2.

Det som møtte meg her var et herlig lite stadion med både tribuner, kiosk og alle fasiliteter. Etter å ha vekslet noen ord med noen av de lokalela jeg inn bestilling på en elgburger, men fant etterhvert ut at hun som lagde dem ikke hadde kommet ennå, så jeg måtte vente litt på servering. Inn mot kampstart ble plutselig musikken på lydanlegget avbrutt av en veldig veldig entusiastisk speaker som presenterte lagene. Vi fikk innmarsj til tonene av «The Final Countdown», og så var det klart for toppoppgjør i fjerdedivisjon.

Fra avspark tok det ca 55 sekunder før vi fikk en scoring, og til fortvilelse for de aller aller fleste av de rundt 125 fremmøtte var det gjestene fra Elverum som fikk satt ballen i nett. Jeg benyttet anledningen med et kort stopp i spillet til å hente ut burgeren jeg hadde bestilt, som viste seg å være akkurat så god som jeg hadde håpet! Like etter dette tikket det plutselig inn flere innsjekkinger i futbologyappen, og da jeg skuet mot inngangen så jeg at både Elisabeth, Marius, Beate og Raymond hadde tatt turen. Jeg gikk derfor for å hilse på dem, og fikk fra kortsiden se hjemmelaget få straffespark i motsatt ende av banen, og med 5:20 på klokka sto det 1-1 etter at keeper først reddet, men returen ble ekspedert i mål.

Etter dette kom Engerdal i flere gode angrep, men avslutningene ble for dårlige enten de kom ut av spillet eller etter dødballer. Var effektiviteten lav hos de rødkledde var den tilsvarende høy hos de tilreisende. I det 26. minutt kom de til et angrep Engerdal aldri klarte å få klarert. Ballen endte i mål, til store protester fra hjemmelagets spillere, men etter en kjapp prat mellom dommer og AD ble scoringen registrert i målprotokollen.

Resten av første omgang ble fortsatt fartsfylt, med et flertall misbrukte sjanser til hjemmelaget. Sjanser som ikke ble misbrukt fikk vi derimot ikke, og lagene tok dermed etter tre kvarters spill pause med 1-2 på scoringstavla.

Etter hvilen dabbet kampen noe av, og etter et kvarters tid gjorde jeg genistreken å påpeke dette i twittertråden min fra kampen. Det første som skjedde etter at tweeten var publisert var at hjemmelaget utlignet omtrent nøyaktig i det klokka mi viste 61:00. Hadde speaker vært entusiastisk før kampstart tok han helt av nå i jubelen over 2-2-scoringen!

Elverumsingene prøvde nå å trappe opp et trinn, men de slet med å overliste «Døla». Sin kanskje største mulighet fikk de rundt tjue minutter før full tid, da hjemmelagets keeper måtte varte opp med en svært solid dobbeltredning for å holde dem inne i kampen.

Var stemningen god etter dobbeltredningen ble den ikke noe dårligere da en av Elverums spillere pådro seg sitt andre gule kort for dagen et par minutter senere. Med en mann mer på banen ville vel sjansen være langt bedre for at snuoperasjonen skulle fullføres?

Så, i det 82. minutt skjedde det! Engerdal klarte å etablere et godt angrep, og ballen endte i mål. 3-2!

Skulle toppoppgjøret ende med luke på tabelltoppen? Elverum prøvde resten av kampen desperat å utligne, og på overtid sendte de keeper opp for å bidra i feltet på et hjørnespark. Dette gikk slik det ofte gjør, Engerdal fikk tak i ballen, kontret, og satte inn 4-2 i det tomme målet i motsatt ende.

4-2 ble også sluttresultatet. Speaker tok dermed igjen helt av oppe i bua si, og spillerene kunne feire tre poeng, først sammen med publikum foran tribuna, og deretter for seg selv inne i garderoben.

Selv rygget jeg bilen ut av kvisthaugen jeg hadde parkert oppe i (Jeg tror ikke noen bildeler ble liggende igjen) og satte kursen tilbake til hovedstaden mens jeg fikk høre Tromsø IL ta tre sårt tiltrengte poeng direkte på NRK Radiosporten.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Moelven - Elverum 2 (2-3)

Da Jørgen Knutsen sendte meg melding om at han ikke kom seg til Sandefjord på kamp onsdag, føyde han samtidig til at han skulle til Stavsjø i Ringsaker for å se kvalikkamp der torsdag. Jeg så at det passa fint for meg å ta toget nordover til den kampen, så stappmett av OD-boller entret jeg Lillehammertoget, sov meg fra Lillestrøm til Espa, og hoppet av på Brumunddal stasjon hvor Jørgen plukket meg opp.

Etter et lite kvarters kjøretur på svingete veier ankom vi Stavsjø hvor kampen skulle spilles siden naturgresset i Moelv neppe var særlig begeistret for høstfrosten. Jeg smatt inn på do for å få på meg helsetrøye og stillongs, noe som var et svært smart trekk i kulda. Etter å ha prata litt med lokalpressen skjønte jeg ellers at den tabellen som lå på fotball.no ikke hadde noe med virkeligheten å gjøre. Her var det vinn eller forsvinn. Vinneren ville spille 4. divisjon i 2020, taperen 5. divisjon.

Da kampen kom i gang syntes jeg gjestene fra Østerdalen var best de første minuttene, så typisk nok var det hjemmelaget som kom til den første scoringen, i det fjerde spilleminutt.

De omlag hundre fremmøtte fikk etter scoringa se en jevn og fartsfylt omgang fotball, hvor det etter hvert ble såpass temperatur ute på banen at dommeren måtte fram med sitt gule kort og vifte dette litt i lufta. Inn mot pause kom det et par store sjanser, men mål ble det ikke, og lagene gikk dermed i garderoben for å varme seg litt med 1-0 i boka.

I pausen ble det tid til litt påfyll, og etter å ha spist to pølser som hadde lite annet å by på enn å være grillet på kullgrill kom jeg til et av årets høydepunkter på breddesnadderfronten! Vaflene Nes SK som driver kiosken her serverer er helt suverene, og fullt på høyde med de jeg fikk i Askim som var fjorårets årsbeste!

Etter pause var det tydelig at Elverumsreservene hadde bestemt seg for å ta mer tak i kampen, og da utligningen kom et drøyt kvarter ut i omgangen hadde et baklengsmål for hjemmelaget ligget i lufta ei stund.

Elverum fortsatte å male på, og i det 72. minutt fikk de et hjørnespark. Nøyaktig i det klokka passerte 72:00 gikk ballen i mål, og 1-0 var snudd til 1-2

Da også 1-3 kom drøyt tolv minutter før slutt var det nok flere enn meg som antok at nå var det sluttkjørt for Moelven, men så feil kan man ta, I det 84. minutt fikk modølene, som jeg nå har lært at er demonymet for folk derfra, et frispark halvveis inn på gjestenes banehalvdel, og da ballen kom ned kom det en retur som så ble ekspedert i nettet, og det var duket for ny spenning i sluttminuttene.

Tross ny spenning, flere scoringer ble det ikke, og da dommeren noen minutter på overtid blåste av kampen kunne de hvitkledde juble, mens reaksjonene fra hjemmelagets spillere varierte fra resignasjon til bannskap.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.