Startet søndagen relativt tidlig, og satte kursen nordover. På Kolomoen svingte jeg østover, og på Elverum fortsatte jeg rett fram i rundkjøringa. Jeg havnet dermed i Trysil, men i motsetning til da jeg var der for første gang i starten av august fortsatte jeg denne gangen forbi både Nybergsund, Innbygda og Jordet, og kom dermed etterhvert fram til en kommune jeg aldri hadde besøkt før, Engerdal. Her cruisa jeg langs sjøen som har gitt kommunen navn fram til jeg kom til bygda Heggeriset i nordenden av sjøen. Her var det lite annet enn en liten matbutikk å se, så jeg dro direkte til stadion som lå et lite stykke utenfor «sentrum» for å se om det var mulig å få i seg noe næring der i forkant av kampen Engerdal - Elverum 2.
Det som møtte meg her var et herlig lite stadion med både tribuner, kiosk og alle fasiliteter. Etter å ha vekslet noen ord med noen av de lokalela jeg inn bestilling på en elgburger, men fant etterhvert ut at hun som lagde dem ikke hadde kommet ennå, så jeg måtte vente litt på servering. Inn mot kampstart ble plutselig musikken på lydanlegget avbrutt av en veldig veldig entusiastisk speaker som presenterte lagene. Vi fikk innmarsj til tonene av «The Final Countdown», og så var det klart for toppoppgjør i fjerdedivisjon.
Fra avspark tok det ca 55 sekunder før vi fikk en scoring, og til fortvilelse for de aller aller fleste av de rundt 125 fremmøtte var det gjestene fra Elverum som fikk satt ballen i nett. Jeg benyttet anledningen med et kort stopp i spillet til å hente ut burgeren jeg hadde bestilt, som viste seg å være akkurat så god som jeg hadde håpet! Like etter dette tikket det plutselig inn flere innsjekkinger i futbologyappen, og da jeg skuet mot inngangen så jeg at både Elisabeth, Marius, Beate og Raymond hadde tatt turen. Jeg gikk derfor for å hilse på dem, og fikk fra kortsiden se hjemmelaget få straffespark i motsatt ende av banen, og med 5:20 på klokka sto det 1-1 etter at keeper først reddet, men returen ble ekspedert i mål.
Etter dette kom Engerdal i flere gode angrep, men avslutningene ble for dårlige enten de kom ut av spillet eller etter dødballer. Var effektiviteten lav hos de rødkledde var den tilsvarende høy hos de tilreisende. I det 26. minutt kom de til et angrep Engerdal aldri klarte å få klarert. Ballen endte i mål, til store protester fra hjemmelagets spillere, men etter en kjapp prat mellom dommer og AD ble scoringen registrert i målprotokollen.
Resten av første omgang ble fortsatt fartsfylt, med et flertall misbrukte sjanser til hjemmelaget. Sjanser som ikke ble misbrukt fikk vi derimot ikke, og lagene tok dermed etter tre kvarters spill pause med 1-2 på scoringstavla.
Etter hvilen dabbet kampen noe av, og etter et kvarters tid gjorde jeg genistreken å påpeke dette i twittertråden min fra kampen. Det første som skjedde etter at tweeten var publisert var at hjemmelaget utlignet omtrent nøyaktig i det klokka mi viste 61:00. Hadde speaker vært entusiastisk før kampstart tok han helt av nå i jubelen over 2-2-scoringen!
Elverumsingene prøvde nå å trappe opp et trinn, men de slet med å overliste «Døla». Sin kanskje største mulighet fikk de rundt tjue minutter før full tid, da hjemmelagets keeper måtte varte opp med en svært solid dobbeltredning for å holde dem inne i kampen.
Var stemningen god etter dobbeltredningen ble den ikke noe dårligere da en av Elverums spillere pådro seg sitt andre gule kort for dagen et par minutter senere. Med en mann mer på banen ville vel sjansen være langt bedre for at snuoperasjonen skulle fullføres?
Så, i det 82. minutt skjedde det! Engerdal klarte å etablere et godt angrep, og ballen endte i mål. 3-2!
Skulle toppoppgjøret ende med luke på tabelltoppen? Elverum prøvde resten av kampen desperat å utligne, og på overtid sendte de keeper opp for å bidra i feltet på et hjørnespark. Dette gikk slik det ofte gjør, Engerdal fikk tak i ballen, kontret, og satte inn 4-2 i det tomme målet i motsatt ende.
4-2 ble også sluttresultatet. Speaker tok dermed igjen helt av oppe i bua si, og spillerene kunne feire tre poeng, først sammen med publikum foran tribuna, og deretter for seg selv inne i garderoben.
Selv rygget jeg bilen ut av kvisthaugen jeg hadde parkert oppe i (Jeg tror ikke noen bildeler ble liggende igjen) og satte kursen tilbake til hovedstaden mens jeg fikk høre Tromsø IL ta tre sårt tiltrengte poeng direkte på NRK Radiosporten.
En bane som ganske lenge har irritert meg at jeg har manglet er Nybergsunds bane i Trysil, og denne mandagskvelden så jeg endelig en mulighet til å få krysset den av i lista. Hjemmelaget, som for tiden tilbringer hverdagen i tredjedivisjon men håper å komme seg oppover igjen, skulle være vertskap for en treningskamp mot naboene fra Engerdal, som skal spille i divisjonen under i år. Etter et par timers relativt begivenhetsløs kjøretur ankom jeg bygda i god tid og rakk en liten rånerunde før jeg inntok det flotte stadionet de har etablert her.
Like før kampstart hadde jeg kjøpt meg noen lodd (selvsagt uten gevinst), og mens jeg satt og åpnet dem dukket plutselig Kjetil Rydje opp, så da ble begrepet banehopping grundig presentert for hans medsammensvorne på tribuna inn mot avspark.
Kampen startet ganske jevnt, og lenge var de eneste nevneverdige hendelsene en engerdøl som ble taklet kraftig inn i et reklameskilt, og en trysling som (sannsynligvis etter et uhell) begynte å blø kraftig fra nesa. Etterhvert begynte vi likevel å ane at det var en divisjons forskjell på lagene, så det var på ingen måte ufortjent da hjemmelaget tok ledelsen etter ei flott kontring i det 18. minutt.
I det en regnsky passerte og slapp ned noen dråper samtidig som den lave kveldssola stekte oss som satt under tak på tribuna og så kamp ble en Engerdal-spiller snublet inne i sekstenmeteren og dommeren pekte på straffemerket. På mesterlig vis reddet Nybergsund-keeperen straffen, og det sto fortsatt 1-0.
Noen få minutter senere kom Nybergsund til en ny mulighet, og denne gangen var Engerdal-keeperen nær å redde, men ballen endte i nettet og det sto 2-0. De rødkledde fortsatte lenge å være fullt på høyde hva angikk tempo på banen, men sluttproduktet lot vente på seg, noe som kanskje ble aller tydeligst da de kom med en flott overgang med gode bevegelser og pasninger, men avslutningen endte langt utenfor Nybergsunds mål.
Hjemmelaget på sin side, viste ingen nåde, og da klokka hadde passert 37 minutters spill viste engerdølene litt passivitet i forsvaret, noe som straks ble utnyttet. Pang, 3-0, noe som også ble pauseresultatet.
Pausen brukte jeg til å skaffe meg en dobbeltløpet pølse i lompe, noe som gjorde godt foran andre omgang.
Da andre omgang startet hadde begge lag byttet keeper, og det var også gjort flere andre bytter. Hjemmelaget dominerte nå kampen på en helt annen måte enn i første omgang, og det var tendenser til enveiskjøring vi fikk se. Det var derfor langtfra overraskende da dommeren igjen blåste (noe vi tidvis hadde problemer med å oppfatte, han hadde en meget slapp blåseteknikk) i fløyta og pekte på straffemerket. Nybergsunds straffeskytter gjorde ingen feil og sendte de for anledningen grønne og grå opp i 4-0.
Ti minutter før slutt kom så også 5-0, før gjestene satte inn en liten sluttspurt, som blant annet kulminerte i et stolpetreff. Noen scoring kom det dog ikke, så da dommeren stoppet kampen ble det ingen scoringer med hjem oppover dalen.
